Mindekirken 23.november 2003
Pastor Jens Arne Dale

I Kongens tjeneste
Joh 18.33-36

Da jeg var 11 år gammel fikk jeg møte kong Olav. Min far var formann for gartnernes store blomsterutstilling, og kongen var utstillingens høye beskytter. Far skulle takke kongen for dette, og min søster Ingrid og jeg skulle få være med. Jeg fikk ny dress for anledningen, og for første og eneste gang i livet hadde pappa permanent med to bølger i håret. Vi ble hentet med kongens sjalupp og brakt ombord i kongeskipet Norge som da lå på havna i Horten. Vi møtte kong Olav på dekket.
"Hva heter du," spurte kongen.
"Jens," sa jeg.
"Ja, men du heter vel noe mer?"
"Ja, Jens Arne," sa jeg.
"Men du heter vel noe mer enn det?"
"Jens Arne Dale," sa jeg, og det var visst nok. Det er alltid hyggelig å få snakke om seg selv.

Dagens tekst handler om et møte med Kongen. Men det er en konge som er annerledes. Jesus så ut som alt annet enn en konge der han sto bundet foran Pilatus. Folkets ledere forlangte at han skulle dømmes til døden.
"Er du jødenes konge?" spurte Pilatus. Det så jo ikke slik ut. Jesus var foraktet, spottet og mishandlet. Snart skulle de presse tornekronen på hans hode og så spikre han til korset og la han dø som en forbryter. Var Jesus konge? Tilsynelatende var det Pilatus som hadde all makt der og da. Han sto som representant for verdens hersker, keiseren i Roma. Pilatus rådet over liv og død. Likevel møtte han her sin overmann.

"Mitt riker er ikke av denne verden," sa Jesus. Med andre ord, Jesus medga at han var konge, men hans makt hadde ingenting å gjøre med den makt Pilatus rådde over. Det er to ulike riker og to ulike former for makt som står ansikt til ansikt her. Pilatus ønsket å vri seg unna. Hans dilemma er at folket forlanger Jesus dømt. Pilatus vet at Jesus er uskyldig. Kanskje han kan gjøre Jesus til en upersonlig sak?
"Hva er sannhet?" spør Pilatus som om det bare var et interesssant diskusjonstema.
"Hvem er av sannheten?" sier Jesus. Det er din personlige karakter som viser om du selv er sann.
Pilatus viser sin maktesløshet ved å velge løynen. I det han dømmer den uskyldige Jesus, utleverer han også seg selv. Overalt i verden der den kristne tro bekjennes, nevnes hans navn: pint under Pontius Pilatus. Det var ikke fordi han ikke visste hva som var rett, men fordi han i sin feighet valgte det som der og da framsto som den letteste løsningen.

Til tross for at Jesus sto bundet foran Pilatus, var han fri. Han var torturert og ble dødsdømt, men det rokket ikke ved det faktum at han var Sannheten, i egen høye person. "Sannheten skal gjøre dere fri," sa Jesus. Han kaller oss over på sin side: "Hver den som er av sannheten, hører min røst," sa Jesus.

Det er lett å bli fanget av løyner. Kanskje vi, i likhet med Pilatus, vet hva som er rett, men velger det vi finner behagelig. Eller vi unnlater å gjøre det vi vet kreves av oss. Hvor ofte har vi ikke vært feige og tenkt mer på oss selv enn andre. Hvor ofte har ikke egoismen vært drivkraften for det vi gjør. Jesus er kongen som setter fri. Han (Gud) fridde oss ut av mørkets makt, og satte oss over i sin elskede sønns rike. Kol 1.13. Disse ordene forteller hva som skjedde i vår dåp. Vi ble befridd fra mørkets makt, og satt over i Guds rike. Vi tilhører kong Jesus. Når vi vikler oss inn i løgner, er han sannheten som setter oss fri. Når vi synder, er han den som tilgir på nytt og på nytt. Når vi tviler på eget verd, er han den som bekrefter vårt menneskeverd, ikke bare med ord, men en kjærlighet som var villig til å gi sitt eget liv for oss. Vi er verdifulle i hans øyne. Vi er elsket og anerkjent av han.

Jeg husker mitt eget møte med kong Olav. Det at han var interessert i hva jeg het, ga meg en god følelse. "Jeg har kalt deg ved navn, du er min..." sier Herren i Jes 43.1 Vi er sett av han, elsket av han, og vi er skjenket hele himmelens nåde av han, fullstendig ufortjent.

Det fortelles om grev Zinzendorf at han betraktet et bilde av Jesus på korset. Under bildet sto det: "Dette gjorde han for deg. Hva har du gjort for han?" Bildet talte til greven. Han viet sitt liv til Kristus. Gjennom brødremenigheten som han startet i Tyskland fikk han være med å formidle Kristi kjærlighet til tusner av mennesker.

Idag feirer vi stewardship søndag her i Mindekirken. Jesus er vår konge. Han har gitt oss alt. Det å tjene ham er i kjærlighet å gi tilbake til hamdet vi selv har mottatt. Kanskje denne fortellingen kan illustrere dette:En mann drømte at han ville kjøpe en plass i Guds rike.
"Hvor mye koster det?"
"Alt," svarte Gud.
"Jeg har $ 70 000 dollar i banken, " sa mannen.
"Ja, men du har vel hus og bil også, " sa Gud. "Alt må selges."
"Men da må jeg jo sove i campingvogna," sa mannen.
"Har du campingvogn? Den hører også med i prisen."
"Men hva med kona og barna da," sa mannen.
"De må også gå til meg om du skal få en plass i himmelen," sa Gud.
"Men da har jeg jo ingen ting igjen," sa mannen.
"spiller ingen rolle," sa Gud. "For også du må bli min for å få Guds rike."
Mannen ble stum, men innså at himmelen var verd alt, og han slo til.
"Nå er alt mitt," sa Gud, "men jeg trenger det egentlig ikke selv. Kan du væe så snill å bruke det på veien av meg?"

"Vi ofrer med takk og glede det du har gitt oss, oss selv, vår tid og våre eiendeler, tegn på din grenseløse kjærlighet." Stewardship handler om å ha Jesus som konge i sitt hjerte. Det er å tjene han med alle de gaver og evner han har gitt oss. Mindekirken er et sted der vi skal få tjene Jesus. Vi gjør det ved å være til stede og delta. Det er ikke uten grunn at samlingen søndag morgen kalles gudstjeneste. Vi tjener ved å bruke tid, krefter og evner i utallige sammenhenger, fra treasure chest sale og lutefisk til alter guild og bygningsarbeid. Oppgavene er utallige. Vi tjener også ved å gi penger. Noen gir 10 % av sin inntekt slik vi leser om noen steder i biblelen. Paulus sier: Enhver skal gi som han har bestemt seg til, ikke med ulyst eller tvang, for Gud elsker en glad giver, 2Kor 9.7. Det er en gave å få være generøs. Gud bruker våre talenter, tid og midler til velsignelse for andre. Kanskje vi tenker: Det er så lite det jeg kan gi, eller det jeg kan gjøre. Vær frimodig likevel. Gud kan bruke det som er lite i våre øyne til stor velsignelse for mange.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Gud, fra evighet til evighet. Amen.