October 19, 2003

Mindekirken 19.okt 2003
Pastor Jens Arne Dale

Mark 10.37-45

Mange steder beskrives himmelen som en stor bankett. Fra alle kanter skal folk komme for å sitte til bords i Guds rike. Jes 25.6 antyder menyen margfulle retter og gammel klaret vin. I NT står det ingen ting om hva som skal på bordet.Hvem vet om det ikke skal serveres lutefisk i himmelen? Folk kjøper i alle fall billetter til Mindekirkens lutefisk middag med den faste overbevisning at lutefisk er himmel på jord. Den 15.november vil de sitte til bords og nyte denne nordens delikatesse der den skjelver gulhvit på tallerkenen. Det blir intet hovedbord i Fellowship Hall under lutefiskmiddagen. Alle serveres med den samme respekt. Ofte ellers er det jo bordplassering.

Jeg husker en gang jeg som ung løytnant skulle sette meg ved sjefens bord i en offisersmesse. Før jeg hadde satt med til rette kom en oberst bort og henviste meg kontant til et annet bord. Han visste ikke at sjefen hadde invitert den dagen, og siden sjefen ennå ikke var kommet måtte jeg pent finne meg i bokstavlig talt å bli satt på plass.

Mor til disiplene Jakob og Johannes ville sikre sine sønner plass ved hovedbordet i himmelen. Hun ba Jesus om at de måtte få sitte på hver sin side av han når du troner i din herlighet. Om det var omsorg for guttene eller egen ærgjerrighet som lå bak, vet vi ikke. Men det er nesten så vi må smile av opptrinnet. Det står at de andre disiplene ble sinte. Her snakker vi altså om apostler som senere oppnådde helgenstatus. Men ved denne anledningen avslører de svært så menneskelige trekk: misunnelse og krangel. Og det er ikke første gang de diskuterte hvem som var den største av dem. Har du hørt uttrykket spisse albuer? Spisse albuer brukes til å komme seg frem uten å ta hensyn til andre. Spisse albuer er utbredt også i kirken. Men de kan være kamuflert på en finurlig måte. Når makten blir from, er den desto vanskeligere å avsløre.

Man kan si: Vi må be for NN og XX, for de har store problemer i samlivet sitt. Det kan være uttrykk for omsorg. Men det kan også være en fordekt måte å sette ut et rykte. Man kan snakke om andres problemer i den hensikt å gjøre seg selv bedre. Det hender at folk påberoper seg Guds klare ord og sår tvil om andres teologiske integretet. I noen tilfelle kan det være en effektiv maktutfoldelse. Det er ikke mange år siden kvinnelige prester opplevde mistenkeliggjørelse og utestengelse. Vi må ha respekt for at kirken måtte arbeide mye med tolkningen av f.eks. visse Paulus tekster før kvinner prestetjeneste ble godtatt. Men vi kan ikke godta at kvinneforakt skal påvirke resultatet av våre bibeltolkninger. Nå er tolkningen av tekster som omhandler homofili et aktuelt tema. Vi må respektere at det er ulike tolkninger, men vi må gjøre hva vi kan for at ikke homofobi skal styre våre tolkninger.

Noen blir desillusjonerte og mister motet når de ser indre stridigheter i kirken. Maktkamp og intriger er ikke av det gode. Likevel må vi innrømme at det går en linje helt tilbake til Jesu første disipler når det gjelder disse tingene. Slik som i dagens tekst, der mor til Jakop og Johannes ville mele sin egen kake og skaffe sønnene sine de gjeveste plassene.

Disiplenes kiving om hvem som hadde høyest rang står i en merkelig kontrast til Mesteren selv. Disiplene var opptatt av sin kommende status i opphøyelsen, men Jesus prøvde å forklare sin vei mot fornedrelse og lidelse. Jesus inviterer oss til å gå ydmyghetens vei. Sann storhet er ikke det som teller i menneskers øyne. Den som vil være stor blant dere skal være alles tjener. Og den som vil være den fremste blant dere skal være alles trell. Det er ingen andre tekster fra oldtiden der vi finner et liknende ideal. Bare i den kristne kirke finnes det en sang om han som tok på seg en tjeners skikkelse… og fornedret seg selv og ble lydig til døden.. Fil 2.7-8. Vi lever i et samfunn der rang, ære, makt, posisjon og berømmelse teller mye. Vi er selvopptatte. Jesus representerer et bakvendtland i forhold til dette. I Guds rike er det slik at den som ingenting har, får alt. Her går nåde for rett. Jesus elsker med en kjærlighet som ikke har baktanker om hva en kan få igjen.

Den barmhjertige samaritan viste sann sorhet ved å bøye seg ned til mannen som var overfallt. Han hadde ikke behøvd å hjelpe, men han gjorde det. Han tjente sin neste uten å stille spørsmål. Da den første Gulfkrigen var over ble general Normann Schwarzkopf spurt om det var noe som hadde vært viktig for han under felttoget. Han svarte med å sitere fra Frans av Assissis bønn: La meg ikke søke så meget å bli trøstet, som å trøste. Ikke så meget å bli forstått som å forstå. Ikke så meget å bli elsket, som å elske…

Hva betyr tjenersinn rent praktisk i vår hverdag? Hva betyr det i forhold til vår familie? Hva betyr det på studiested og arbeidsplass, der vi ferdes blandt venner? Når jeg tenker på dette tenker jeg på min egen mor og far og alt det de har gjort og vært for meg. Det er godt å vokse opp omgitt av noen som elsker en betingelseløst. Vennlighet, hjelpsomhet og kjærlighet er verdier som aldri går av moten. Vi skulle fokusere mindre på det å tjene penger, men desto mer på det å tjene hverandre. Materielle verdier er ikke det viktigste i livet. Salmedikteren hadde rett da han skrev Å leva det er å elska.

Når Jesus snakker om tjenersinn i dagens tekst trekker han det veldig langt. Han beskriver den selvutslettende kjærlighet: Det å gi alt for andre, endog sitt eget liv. Jakob og Johannes kommer i et merkelig lys i dagens tekst med sin nesten uforskammede bønn om å få den beste bordplasseringen i himmelen. Men vi skal ikke glemme at de også fulgte Jesus på den vei som også førte til lidelse. Ap.gj.12.2 forteller at Jakob døde som martyr. Johannes ble også forfulgt, men som den eneste av disiplene unngikk han martyriet. De smakte det samme beger som Mesteren selv.

Jesus sier noe om den egentlige hensikten med sitt liv i dagens tekst. Det er ikke å la seg tjene, det vil si nyte et mest mulig behagelig liv. Han var kommet for å tjene og gi sitt liv som en løsepenge for mange. I GT brukes uttrykket løsepenge om den sum som betales for å kjøpe en dødsdømt fri. Vi er de dødsdømte, vi som aldri makter å leve et perfekt liv i forhold til den standard Gud har satt. Ved sin død og oppstandelse har Jesus kjøpt oss fri fra synd og skyld. Det er derfor nattverdens brød er formet som en mynt. Jesus har betalt alt vi er skyldig. Han gir oss livet tilbake. Det er denne oppgaven Herrens lidende tjener har, han som dør en stedfortredede død, som vi hørte om i den første lesningen idag (Jes 53). Han kom for gi sitt liv som løsepenge for mange. Mange betyr her alle. Også du og jeg inkludert. Vi minnes idag om å leve for andre, tjene andre. Men det største av alt er at Kristus har tjent og vil tjene oss. Vi får ta imot den kjærlighet som ikke setter noen betingelser.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716