October 5, 2003

Mindekirken, 5.okt. 2003
Pastor Jens Arne Dale

Mark 10.2-16

Ekteskapet kan by på mange utfordringer. Ikke minst er forskjellen mellom kvinne og mann en stadig kilde til overraskelser, noen spennende, andre bare frustrerende. Det var sagt om to som giftet seg at hun håpet han ville forandre seg. Han på sin side håpet at hun aldri ville forandre seg.

Kanskje har John Grey rett i at mann og kvinne er så forskjellige som kom de fra to ulike planeter. Kvinner er fra Venus. Menn er fra mars. Han forstår ikke hvorfor hun må snakke hele tiden. Hun forstår ikke hvorfor han stadig trekker seg tilbake til hulen sin. Å bli kjent med sin partner er som å nærme deg en annen kultur… Men det er verd det. Gå på samlivskurs. Les bøker om emnet. Lær din partner å kjenne. Det er knapt noe livsområde du har mer å hente.

Jesus siterer i dagens tekst fra det som skulle være det ideelle.. Fra begynnelsen, ved skapelsen, skapte Gud dem til mann og kvinne. Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru. Og de to skal være ett… Det som altså Gud har sammenføyet skal mennesker ikke skille. Idealet med samliv mellom en mann og en kvinne finnes altså i bibelen liksom det finnes i de fleste kulturer.

Det er alltid fasinerende å være prest i bryllup. Brudgommen sitter gjerne sammen med sin mor oppe ved alteret og venter på den store åpenbaringen. Kirkedørene skal åpnes og bruden ledsages av sin far opp til alteret. Til å begynne med sitter brud og brudgom på hver sin side. Så møtes de foran alteret og gir hverandre sitt løfte om troskap livet ut.

Deretter setter de seg ved siden av hverandre mens brudens far tar plassen ved siden av brudgommens mor. En gjennomsnittlig brudgom har ca. to sekunder mellom sin mor og sin kone. Mannen har forlatt sin mor og far og holder seg til sin hustru. De to skal være ett. Båndene til foreldrene brytes og ektefellene knyttes til hverandre. Ingen mor eller svigermor skal komme mellom.

Presten leser fra skapelsesberetningen: Vær fruktbare og bli mange…Ekteskapet er arena for de mest intime gleder mellom mann og kvinne. Det gir en ramme for eventuelle barn som måtte komme. Og det har sin funksjon overfor generasjonen over brudeparet.

Den episkopale kirke fikk sin føste biskop som lever i homofilt samliv i sommer. Bispevalget ble avgjort her i Minneapolis. Biskop Gene Robinson hadde vært gift før og har voksne barn nå. Han fortalte bl.a. på MPR hvordan han etter årelang kamp måtte innrømme for seg selv og andre at han var homofil og hvordan dette gjorde det umulig for han å leve i ekteskap.

I forbindelse med skilsmissen ba han og hun hverandre om tilgivelse for alt de måtte ha gjort galt mot hverandre. De ba om Guds nåde og de mottok sakramentet sammen foran alteret i kirken. Det som hadde gått i stykker ble på en måte brakt til Gud. Nå er ikke skilsmisser noe vi feirer. Det er mer en situasjon som kaller på sjelesorg enn sermoni. Men det kan være viktig at vi kan sette ord på det som skjer når samliv brytes. Bibelen har noe å si oss også i slike situasjoner. Jesus snakket om skilsmisse. Derfor bør det ikke være tabubelagt hos oss heller.

Statistikken sier at mange blir skilt og at det skjer av høyst ulike grunner. En venn av meg fortalte at det var som om hele hans verden gikk under da han så at ekteskapet hans gikk i oppløsning. Det var et nederlag så stort at han mistet både selvrespekt og tro.

Ingen sendte blomster til tross for at han var i dyp sorg. Smerten førte han inn i depresjon. Forholdet til barna ble vanskelig. Økonomien brøt sammen. Noen av dere som er her i kirken i dag ville kanskje kunne fortelle liknende ting.

Historien med Jesus og barna som ganske umotivert er tatt med som del av denne søndagens tekst, viser oss at Jesus bryr seg om de hjelpesløse. Når livet knaker i sammenføyningene, når vi ikke makter noe selv lenger, da er de åpne armer nær som drar oss helt inn til Guds hjerte. Det kan være mennesker som i en skilsmissesituasjon er så slått ut at de trenger sine venner til å bære seg. Det går ann å bære i bønn, bære sin neste til Jesus, slik de bar de små barn til han for at han skulle røre ved dem. Og jeg tror ikke vi omskriver teksten til det uevangeliske om vi sier at Guds rike hører slike til, og det gjelder også mennesker som kommer til kort i sitt samliv.

Det var selvsagt fariseerne som hadde dratt igang diskusjonen om ekteskap og skilsmisse med Jesus. De hadde ikke omsorg for folk som slet i sitt samliv, men desto større glede av å prøve å felle Jesus i en teologisk diskusjon. Jesus nevner hor, utroskap, som en akseptabel skilsmissegrunn, Mat 19.9. Her ligger tanken om den uskyldige part. På den annen side tilsier erfaringen at det er vanskelig å si hvem som egentlig er den uskyldige part. Jesus talte om de harde hjerter.

Det beskriver mennesker som verken kan eller vil elske hverandre mer. Han talte om synd i forbindelse med skilsmisse og gjengifte. Budet om ikke å bryte ekteskapet gjelder. Det er en interessant forskjell i hvordan Jesu svar gjengis i Markus og Matteus. Matteus reflekterer at mannen i noen tilfelle har adgang til å kreve skilsmisse. I Markus sies det uttrykkelig at også kvinnen har denne retten. Det hadde hun ikke etter jødisk lov, men etter romersk. Man må forholde seg til de lover som gjelder i samfunnet, og eventuelt bruke sin demokratiske rett om en ønsker dem endret.

I vårt samfunn tilbys rådgivning, terapi og juridisk bistand når skilsmisse ser ut til å bli et alternativ. Jesus lærer oss om den moralske siden av dette. Når et løfte om livslangt fellesskap brytes kan det være rett å be både Gud og mennesker om tilgivelse.

Det går en vei fra oppgjør til ny start. Det står at Jesus la sine hender på barna og velsignet dem. I skriftemålet bekjennes synd. Og så legger skriftefaren hånden på hodet til den som bekjenner og tilsier Guds nådige tilgivelse for alle ens synder. Om livet etter en skilsmisse aldri blir helt det samme, er nåden uavkortet. Våre menneskelige nederlag rokker ikke ved Guds velsignelse.

Disiplene ville hindre barna i å nå fram til Jesus. La ikke våre fordommer og ønske om å være andres moralske dommere hindre mennesker i å bli berørt av Jesus når de trenger det som mest.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Gud, fra evighet til evighet. Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716