June 20, 2004

"Gå hjem til dine, og fortell hva Gud har gjort mot deg."

Hvor ofte tar vi oss tid til å tenke over hva Gud har gjort for oss? Hvor ofte forteller vi andre om Guds nåde og nœrvœr i våre liv, og hva Gud gjør for oss hver dag?

Mannen som Jesus drev onde ånder ut av, tryglet om å få bli hos Jesus, men Jesus sendte ham bort og sa: "Gå hjem til dine, og fortell hva Gud har gjort mot deg."

Vårt evangelilum i dag forteller om hvordan Jesus helbredet en mann som var meget plaget av en legion av onde ånder, Det er en dramatisk beretning om en eksorsisme.

Vi hører sjelden eller aldri om eksorsisme i dag. Jeg har aldri vœrt vitne til eksorsisme, men jeg har lest at det har funnet sted og at det er meget dramatisk. De av dere som har sett filmen "Eksorsisten" vil sikkert huske hvor dramatisk begivenheten ble fremstilt. 

De fleste begivenheter i våre liv er likevel sjelden dramatiske. Men det er dog mye i hver eneste persons liv som vi kan fortelle om.

Alle de tre skriftstedene i dag taler til oss om Guds nåde, Guds trofaste kjœrlighet og Guds tilgivelse.

Og jeg tror at både Guds nåde, trofast kjœrlighet og tilgivelse er uttrykk for hvordan Gud er til stede hos oss hver eneste dag. Dette er noe vi skulle fortelle andre om fordi Gud, ved Jesu kors, har gjort kjent for alle og en hver sin bekymring og sin omsorg, for hele sitt skaperverk og også for deg og meg.

I vår første tekst i dag forteller Gud om hvorfor Han bringer dom over folk som fornekter Ham. Folk som anså seg selv som så religiøse at de til og med sa til Gud: "Hold deg unna, rør meg ikke, jeg er hellig for deg!"

Det er vanskelig å forstå hvordan folk kunne anse seg selv så religiøse at de betraktet seg selv som mer hellig, til og med mer hellig enn Gud. Hvordan kunne det ha seg?

Som dere vet kan det skje til og med i dag. Det kan skje, og det skjer ofte når noen bestemmer seg for at han eller hun er bedre enn none andre. Og hvis dette blir drevet til ytterste kan man komme til å mene at han eller hun til og med er bedre enn Gud. Det er da et menneske kan erklare at han eller hun ikke lenger har behov for Guds nœrvœr i sitt liv --- og så vandrer til den sangens melodi som så stolt forkynner: "I did it my way."

Men selv om folket avfeide Gud, legg merke til hvordan Han behandler dem.

Først taler Han til folket og sier:

"Jeg hadde svar for dem som ikke spurte, jeg var å finne for dem som ikke søkte meg. Til et folk som ikke påkalte meg, sa jeg: "Her er jeg! Her jeg!" Hele dagen rakte jeg hendene ut til et trassig folk, som vandret på onde veier og fulgte sine egne tanker. Folket egger meg stadig til harme like opp i ansiktet på meg."

Selv om Gud alltid var til stede sammen med dem, selv om Gud aldri forlot sitt folk, så vandret folket sin egen vei heller enn å følge Guds bud. Og så forkynte Gud: "Jeg vil ikke tie før jeg har gjort gjengjeld. Jeg vil gi dem igjen midt opp i fanget."

Men Gud forkynte også: "Jeg vil ikke ødelegge dem, mine utvalgte skal ta landet i eie og der skal mine tjenere bo." Sannheten er at Gud alltid ønsker å vende sin dom til tilgivelse. Og derfor kalte han på sitt folk og sa: "Her er jeg! Her er jeg!"

Kjœre menighet, Han forlater oss aldri. Han kaller på og viser seg for hver og en av oss. I Jesu Kristi liv, død og oppstandelse, og gjenom hele historien deretter har Gud gjort --- og til denne dag gjør seg selv --- kjent for oss og trekker oss nœrmere seg. Og Han lengter etter at vi skal høre Hans røst og følge Ham, overgi oss selv til Ham og på den måten leve i lydighet til hans bud.

Han sier: "Her er jeg," og venter på vår forpliktelse i ønske om at vi går Hans veier og elsker Ham og stoler på Ham når Han lover hver og en av oss et rikt liv og evig liv.

Slik var det til og med for de mennesker Han henviste til som "røk i neseborene, som en ild som brenner hele dagen lang." Til og med til slike mennesker rekker Han ut sin tilgivende hånd. Guds trofaste, barmhjertige og kjœrlige tilgivelseskraft er så vist noe vi kan fortelle andre om for å gjøre dem oppmerksomme på de gode nyhetene om hva Gud kan gjøre for dem.

I vår andre tekst denne dagen skriver Paulus: "Nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. For dere er alle Guds barn i kraft av troen på Kristus Jesus.

Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. Her er det ikke jøde ell greker, slave eller fri, mann eller kvinne. Dere er alle en, i Kristus Jesus."

Tenk på hvor befriende dette er!

Gjennom dåpen til Kristus er alle barrierer som handler om nasjonalitet, rase, sosial gruppe og kjønn overvunnet. På grunn av Kristus er de virkelige forskjellene i naturen og i historien overvunnet og alle som tror på Kristus, hvor enn de er, tar imot tilgivelse gjennom den trofaste kjœrligheten som blir skjenket oss på samme måten som nattverdens sakrament vil bli skjenket oss i dag.

Vi skal ikke lenger se hverandre og andre i henhold til kjønn, hudfarge, opphav eller sosial gruppe.

Vi skal ikke lenger se hverandre i henhold til våre fysiske og psykiske svekkelser, våre svakheter, våre karakteristika, for vi skal se hverandre og akseptere hverandre som Guds barn, et barn som Gud elsker, så høyt at han ga sin eneste sønn så at hver den som tror på Ham aldri skal gå fortapt, men ha evig liv.

Dette er den gode nyheten som gjør en virkelig forskjell når det gjelder å leve livet. Dette er den gode nyheten vi kan fortelle til andre om, hva Gud har gjort og hva Gud gjør for oss i dag.

Vi kan forkynne at kraften i Guds godhet og kjœrlighet er større, større endog enn vår avvisning av Ham. Vår Gud, som ved sin nåde , ved den trofaste kjœrlighet og tilgivelse, søker å frigjøre oss fra onde ånder, hva det enn kunne vœre, som formørker og vanskeliggjør våre liv, og som lager hindringer for oss, og holder oss borte fra å leve et rikt liv.

Sammen med den helbredede mannen fra denne dagens tekst, kan du og jeg -, kan alle mennesker, gjenopprettes som Guds barn. Og, sammen med den helbredede mannen fra denne dagens tekst, kan vi også forkynne, hvem vi enn er, og hvor vi enn er, hvor mye Gud har gjort og hvor mye Gud gjør for oss.

Men vi er ofte et redd og såbart folk. Det er ofte vanskelig og fortelle andre hva Gud gjør for oss i våre live; er ikke det sant?.

Dag Hammerskjold, tiligere general-sekretœr i FN, erkjenner denne sannheten om sitt eget liv, i sin åndelige selvbiografi, Veimerker.

"Jeg vet ikke hvem – eller hva – som stiller spørsmålet," skrev han,"Jeg vet ikke når det ble stilt. Jeg husker ikke en gang at jeg svarte. Men ved en anledning svarte jeg ja til noen – eller noe – og fra den timen ble jeg sikker på at tilvœrelsen er meningsfull og at overgivelsen av meg selv, i mitt liv, derfor hadde et mål. Fra det øyeblikket har jeg visst hva det betyr ‘å ikke se seg tilbake’ og å ‘ikke gjøre seg noen bekymringer for morgendagen.’"

Det er dette "ja" som gir mot til reisen. Det er dette "ja" som gir oss mot til å fortelle om vår reise, henimot den framtid Gud lover og forbereder for alle mennesker.

Ære vœre Gud. Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716