April 4, 2004
|
|
|
|
Mindekirken 4. April 2004 Seierens symbol Luk 22.14- Man har funnet mynter i jorda fra de korte tidsrom i historien da jødene hadde sin nasjonale frihet, bl.a. årene etter Makkabeerkrigene, 141 e.Kr, og perioden 66-70 e.Kr. som endte med Jerusalems ødeleggelse. I disse myntene er det preget inn et symbol for seier og frihet. Symbolet er en palmegren. Da Jesus red inn i Jerusalem ble han møtt av folk med svaiende palmegreiner. De sang: Hosianna, velsignet være han som kommer i Herrens navn. Det var vanlig at pilegrimer ble møtt av andre pilegrimer med disse glade tilropene fra Salme 118. Men da Jesus kom ridende på sitt esel var det noe helt spesielt. Ryktene gikk. Var denne Jesus fra Nasaret den lovede Messias? Ville han føre dem til kamp som endte med seier og frihet? Svaret på dette spørsmålet er ja, men kampen og seieren skulle skje på en helt annen måte enn det de som svingte palmegreiner tenkte. Det var ikke palmer, men oliventrær der Jesu tyngste kamp ble utkjempet. Fromme fransiskanermunker har i flere hundre år stelt haven på stedet. De peker på knudrete stammer og sier at de eldste trærne sto her på Jesu tid. Da Jesus kom dit hadde han nettopp feiret påskemåltidet med sine disipler. Han hadde delt børd og vin og sagt at det var hans legeme gitt for dem, og hans blod utøst for dem. Det var blitt midnatt før Jesus og disiplene brøt opp og bega seg mot Oljeberget. De forlot et Jerusalem der det var våkenatt for Herren. I alle hus skinte fremdeles lyset fra festlampene, i alle kvartaler hørtes latter og sang, summende samtaler og bønn. Rabbinernes forskrifter tilsa at en skulle tilbringe påskenatten innenfor bymuerene. Lukas forteller at Jesus tok veien ut av byen til Oljeberget, slik som han pleide, og disiplene fulgte med han. Forskere har pekt på at dette er det eneste stedet vi med sikkerhet kan si at Jesus brøt de etablerte forskriftene. Var det fordi Jesus følte seg truet på livet og et øyeblikk tenkte på å flykte? Eller er forklaringen så enkel som at Jesus og disiplene hadde husvære i Betanja på den andre siden av Oljeberget? Jesus stanset i Getsemanehagen. Den står som et motstykke til en annen hage, Edens hage der Adam og Eva var ulydige. Ved sin lydighet skulle Jesus gjenopprette det som gikk tapt i syndefallet. Dere som har sett The passion of the Christ vet at filmen starter i Getsemanehagen. Jeg tror det er en riktig tolkning av tekstene og si at det var nettopp her Jesus kjempet den vanskeligste kampen. I filmen kommer djevelen til han i form av en slange. Det var slik Adam og Eva ble fristet til ulydighet. Men Jesus knuste slangen. Han sa nei til fristelsen. Men det kom ikke uten kamp. Og det var ingen lett match der resultatet var avtalt på forhånd. Hele verdens frelse sto på spill. Det fortelles hvordan Jesus opplevde at angsten grep tak i han. Min sjel er bedrøvet inntil døden. Han fallt på kne og knuget sitt ansikt mot jorden. Han kom i dødsangst og ba så svetten rant som blod til jorden. En gang hadde jorden drukket Abels blod. Det fløt på grunn av misunnelse, hat og brodermord. Svetten som fallt til jorden som dråper av blod den natten i Getsamane vitnet om en kjærlighet som var villig til å gi sitt liv for andre. Den forbannede jord skulle igjen velsignes. Hva var det Jesus ba der i Getsemane? La meg slippe! Ta dette beger fra meg! Jesus gruet seg til det som skulle komme. Tre ganger ba Jesus, stadig mer inderlig. Hvilken enorm kontrast er det ikke mellom Jesu dødsangst og disiplenes søvn. De hadde ingen medlevelse i det Jesus gjennomgikk bare et steinkast fra dem. Men det skjedde alt for deres skyld. Var det noen seier i Getsemane? Ja, da Jesus ba om å få slippe la han til: Far, om du vil… skje ikke min vilje, men din. Seieren var at Jesus satte Guds vilje over sin egen. Ytre sett skulle det som kom bli en oppvisning i menneskelig ondskap. Men seieren lå i den kjærlighet som var sterkere enn døden. Jesus var villig til å være det Guds lam som bar all verdens synder. Han var villig til å bli ofret. Palmegrenene som ble svinget under Jesu inntog i Jerusalem forkynte seier. Men seieren skulle i første omgang komme under oliventrærskronene i Getsemane. Etter bønnekampen sto Jesus frem som forvandlet. Da Judas kom i spissen for en flokk fra vaktstyrken med fakler og våpen, sto ikke Jesus fram skjelvende av angst. Hvem er det dere leter etter? Jesus gikk dem åpent i møte. Jesus fra Nasaret, svarte de. Det er meg, sa Jesus. Da vek de tilbake og fallt til jorden, forteller John 18.6. Hvilke modige ord. For en personlig styrke. Hadde de ventet motstand? Peter trakk sverdet og hogg øret av øversteprestens tjener. Stikk sverdet i sliren, sa Jesus. Er det meg dere leter etter, så la disse gå. Her er hele evangeliets jublende sannhet i en liten setning: Ta meg, la disse gå. Jesus ble bundet. Vi ble fri. Disiplenes rolle i dramaet er lite flaterende. Her er Judas som forrådte, Peter og de andre som sovnet, sviktet, flyktet og fornektet. Tilbake er Jesus alene. Messias, hans kongekrone skulle ha troner. Hans trone skulle bli et kors. Hans makt skulle skjules av en grenseløs avmakt. Likevel ble det seier: Han fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja, korsets død. Derfor har Gud høyt opphøyet han… Fil 2.8-9 Palmesøndag. Man har funnet mynter i jorda fra de korte periodene da Jødene hadde nasjonal frihet. De preget sine mynter med symbolet på seier og frihet. Symbloet var en palmegren. Når du kneler ved nattverden idag vil du finne brød formet som en mynt i din hånd. Det forteller at Jesus har betalt for deg. I nattverdens brød er symbolet på seier og frihet preget inn. Det er ikke en palmegren. Men det er blidet av et kors. Seiern tilhører han som ga sitt liv for andre. Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Gud, fra evighet til evighet. Amen |
The Norwegian Lutheran Memorial Church · 924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 · (612)874-0716 |