December 12, 2004

Mindekirken 12.des. 2004
Pastor Jens Arne Dale

Mat 11.2-11

For en drøy uke siden var jeg sammen med en gruppe gode kollegaer. Det vi snakket om var: Hva gir deg energi? Og hva tapper deg mest for krefter? En fortalte om sin far. Han hadde vært en sterk arbeider all sin dag. Men nå var han blitt gammel. Kanskje er det dette som tapper meg mest for energi, at jeg må ta meg av min gamle far. Det er de daglige kjøreturene til og fra huset der han bor, de utallige små gjøremål som jeg har måttet overta. Han som en gang ordnet alt, trenger nå hjelp til det meste, det krever så utrolig mye av meg, både av tid og krefter.

Kanskje du kjenner deg igjen i beskrivelsen av det å ha omsorg for egne foreldre når helsa svikter. Det kan like gjerne være helt andre ting du ville ha nevnt om du skulle sette ord på det som gir deg energi og det som tapper deg.

For noen er det et samliv der kjærligheten ble kald, som blir livets store minusfaktor. Andre bekymrer seg over barnas skjebne. Det kan være konflikter på jobben eller mangel på selvfølelse, ensomhet eller sykdom som gjør at livet blir et slit.

I dagens tekst møter vi en nedbrutt mann, døperen Johannes. Sist søndags tekst var hentet fra tiden da han sto på høyden av sin kariære. Utallige mennesker ble omvendt takket være hans forkynnelse. Skarer ble døpt i Jordanelva. Det var vekkelse rundt den merkelige Johannes.

Hva gir deg energi? Hadde vi spurt Johannes ville vi kanskje ha fått høre at de mange år i ensomheten der i Judeas ørken hadde forberedt han på hans offentlige virke. Kanskje var han av den typen som henter energi i ensom stillhet og bønn. Men vi kunne kanskje også ha fått det motsatte svaret. Det å være den sentrale skikkelsen i en mektig folkebevegelse kan ha vært en nærmest berusende opplevelse. Noen mennesker lader opp ved å være begivenhetenes sentrum. Mange av de menneskene vi ser i det offentlige rom elsker sitt arbeid og kan ikke tenke seg en tilbaketrukket tilværelse.

Vi vet ikke om døperen Johannes ble utbrent av vekkelsen, men vi vet at han ble fengslet. Og nå var situasjonen totalt forskjellig fra alle de årene han tidligere hadde tilbrakt i ensomhet. Fengselets ensomhet var annerledes. Han som hadde hatt så mye å gi til andre, satt nå tappet for energi i Herodes sitt mørke fangehull. Kroppen forfallt. Kreftene tok slutt. Fangemørket tok makten over hans sinn. Depresjonen seg inn på han og kvalte livslysten.

En gang hadde Johannes sagt om Jesus: Han skal vokse, jeg skal avta. John 3.30 Men jeg tror ikke Johannes i sin villeste fantasi hadde forestilt seg at han ville avta på denne måten. Han følte seg ikke som noen åndelig helt. Han var elendig. Livet var på et lavmål. Johannes var nær ved å fortvile.

Det var da det var som mørkest at Johannes sendte bud til Jesus for å spørre han: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?

Hva gjør vi med vår tvil? Johannes brakte sin tvil til Jesus. Svaret han fikk var mer enn enn et enkelt ja eller nei. Svaret kom i form av et bibelvers fra det gamle testamete: Blinde ser, lamme går, spedalske renses og døve hører, døde står opp og evangeliet forkynnes for fattige… Noen tenker kanskje at Johannes må ha opplevd et slikt svar som en hån. For Johannes opplevde jo ingen av de tingene bibelverset nevner. Han ble ikke befridd fra fengselet ved et jordskjelv eller en Herrens engel. Han ble ikke helbredet og frigjort. Snarere tvert imot. Han ble halshugget. Hvor var Gud da?

Vi vet ikke om Johannes følte noen trøst ved bibelverset han fikk fra Jesus. Forhåpentlig vis gjorde han det. I alle tilfelle går det ann å kjenne seg igjen i situasjonen. Det hender også vi ber, tilsynelatende uten å få svar. Mennesker vi er glade i blir syke og dør. Hvor var Gud da ulykken rammet? Vi kan sitte der med flere spørsmål enn svar…

Teksten idag viser oss at det nakne bibelord holder. Om vi er aldri så tappet for energi, aldri så langt nede, så holder Gud taket i oss. Kristenliv handler ikke om at Gud gjør strålende og dramatiske mirakler i våre liv. Ordet om korset er ikke spektakulært, men det er likevel Guds kraft til frelse for hver den som tror.

En gammel, syk dame ble spurt av en venn om hvordan det sto til. Vi får se etter, sa damen, og slo opp i bibelen. Og så leste hun et av de bibleversene som forteller om det Kristus har gjort for oss. Det står bra til, sa hun. Jeg har det skriftlig her. Kanskje du også har et bibelvers som tjener som en knagg for din tro, et enkelt skriftsted som du fokuserer på som det viktigste. I Gjøvik står Mat.11.28 skrevet under altertavla i kirka: Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder. Jeg vil gi dere hvile. Gjennom 120 år har dette bibleverset vært et favoritt skriftsted for mange i Gjøvik. Et enkelt bibelvers kan gi styrke selv om ens ytre livssituasjon ikke forvandles som ved et mirakel.

I Steingrunnen forteller Bo Giertz om en from mann som på sine eldre dager gikk i barndommen. Det vil si, han gjenopplevde sin ungdomstid som soldat. Folk ble forskrekket over råskapen som kom over hans lepper. De lurte på om han var å betrakte som en frafallen der han bannet og sverget. Nei, svares det, Guds nåde rekker lenger enn vår forstand. Dåpens nåde viskes ikke ut om helse og vett forfaller.

Det er ikke vi som skal bære Jesus, men han som skal bære oss. Jeg tror teksten om døperen Johannes i fangehullet lærer oss noe om at Guds nåde holder, også der det glipper for oss. Vi hører ingen ting om at Johannes fikk fred med seg selv. Men vi vet at han hadde fred med sin Gud. Det lærer Jesus oss.

Blant dem som er født av kvinner har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes, sier Jesus. Han var størst av dem som var født av kvinner fordi han klarere enn noen av den gamle pakts profeter fikk peke på Jesus. Men selv den minste i himmelriket er større enn han. Hvorfor? Jo, fordi selv den minste i himmelriket er født av Gud. I den nye pakt er den fulle velsignelse av Jesu død og oppstandelse tilstede. Hva Kristus har gjort for oss er det største av alt.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Gud, fra evighet til evighet. Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716