December 19, 2004
|
|
|
|
Mindekirken, 19.des 2004 Guds overraskelse Mat 1:18-25 Teksten idag handler om Jesu fødsel slik Matteus beretter om den. Fortellingen om Josef, Maria og Jesus barnet er en uuttømmelig kilde til ettertanke og forundring. At Gud virkelig valgte å gjøre det på denne måten da han skulle komme til verden, det er som en stor overraskelse. Vi kan alltid se nye sider ved fortellingen. Den utfordrer oss på mange plan. Av evangelistene er det Lukas som forteller mest grundig om Jesu fødsel. Han forteller også om hva som skjedde da engelen Gabriel kom til Maria og fortalte at hun skulle bli mor til verdens frelser. Hennes respons på dette er en av bibelens vakreste tekster. Den kalles Magnificat. Maria priser Gud fordi han griper inn for å frelse sitt folk. Hun ser på seg selv som Herrens ydmyke tjenerinne. Med ord og forestillinger som likner mer på det gamle enn det nye testamente, priser Maria Gud som styrter herskere ned fra tronen og gir undertrykte, fattige og sultne deres rett. Mindekirkens kor gir oss hver søndag musikalske tolkninger av bibelske tekster. Til idag har jeg bedt kormedlemmene om å komme med verbale tolkninger av Marias lovsang. Her er noen av de tankene som er inspirert av disse tekstene. Uannsett hvor usansynlig og utenkelig situasjonen synes for oss, ingenting er umulig for Gud; en jomfru som blir med barn er sansynligvis ingen "big deal" for universets skaper. Både Marias søskenbarn Elisabeth og Sarah, Abrahams kone, var langt over sin fruktbare alder da de fikk sine barn, henholdsvis Johannes døperen og Isak. Når en tenker på hvor vanskelig det er for mange å få barn, særlig om en er eldre enn midt på tredvetallet, selv med moderne teknologi, så er Elisabeths og Sarahs svangerskap virkelig mirakler. Motsatt av hva en kunne forvente sendte Gud Frelseren til verden som et barn, født av en fattig ugift tenåring. Verden ville ha ventet en voksen, en mektig krigertype som kunne ha gjort en ende på den romerske undertrykkelsen og seire ved militære midler. Som voksen fortsatte Jesus å forvirre sine motstandere og verden forøvrig ved å gå den vei Gud hadde lagt opp for han. Vi trenger ikke nødvendigvis forstå hvorfor Gud gjør det han gjør, men bare tro at Jesus døde for oss. Det som er naturlig i denne verden vil forsvinne når Jesus kommer tilbake. Ikke bare vil løven legge seg ned ved lammet, men som Marias lovsang antyder: Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendt fra seg. De som har mye og samler seg rikdom heller enn å dele av sin overflod, vil til slutt lære hva det betyr "å være utenfor og se inn", slik som Lasarus i forhold til den rike mannen. Her slutter den første kommentaren fra et av kormedlemmene. Jeg syns det er interessant å høre at Marias lovsang blir oppfattet som politisk relevant idag. Det oppfattes som et budskap om å dele, en etisk utfordring der Guds handlemåte blir etisk forpliktende for oss idag. Det handler om å se de svake, små og upåaktede. Gud kommer ikke som en mektig kriger, men som et lite sårbart barn. Kommentaren vi nettopp hørte, gjenspeiler også tilliten til Gud som skaper. Han grep inn med et mirakel i Marias liv da Jesus ble født. Og han skal gripe inn igjen og skape den fullkomne harmoni der løve og lam ligger side om side. Den neste kommentaren fra et av kormedlemmene er opptatt av at Maria representerer alle dem som på en måte ikke hører hjemme i det gode selskap. Husk at opplevelsen av skam fordi hun var gravid uten å være gift står sentralt i Matteus sin fortelling. : Hvem tenker Maria på når hun synger om "ringe og ydmyke"? Seg selv? Kvinner? Fattige? Kanskje tenker hun på Josef? Han må ha vært temlig "ringe og ydmyk": For en helgen han må ha vært som var villig til å avstå fra seksuell omgang med sin forlovede, og så akseptere det faktum at hun var gravid, ved ingen ringere enn Den Hellige Ånd. Hele denne merkelige historien har alltid vært et symbol for meg på at "familie" ikke behøver å bety "kjernefamilie". Det å oppdra barn og bidra til verdens framtid behøver ikke bære begrenset til hetroseksuelle par som får barn på vanlig måte. Dette er en grunn til glede; vi kan alle bidra til fremtiden, enten vi er mann, kvinne, rik, fattig, ydmyk, stolt, strait, gay, ung, gammel (husk Elisabeth ble med barn også). Dette inkluderer oss alle; hele spekteret av menneskeheten, rettskaffen så vel som syndig. Det gjelder også oss idag, vi er like i Guds øyne, vi er alle i stand til å hjelpe til og bringe Åndens gave til verden. Er det ikke skremmende? Så må vi annta at Maria må ha opplevd det ganske skremmende også. Her ender kommentaren fra et av kormedlemmene. Forholdet til skam når en får barn utenfor ekteskap har endret seg radikalt på få år. I Norge idag fødes det flere barn utenfor ekteskap enn i ekteskap. Men det betyr ikke at de kommer til å vokse opp i dårlige hjem. Gud gikk utenfor den tradisjonelle kjernefamilien da Jesus ble født. Det var ikke bare skam som fulgte den hellige familie, det var også forestillingen om at det syndige i forholdet. Kanskje vi må være mer tilbakeholdende med å stemple andres levesett og gjøre oss til dommere. Og som denne kommentaren retter søkelyset på: Vi kan lære av Maria å bli brukt av Gud…. Vi vet at da engelen kom og sa at hun skulle bli mor til verdens Frelser, sa hun: Jeg er Herrens tjenerinne, la det skje med meg som du har sagt. Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Gud, fra evighet til evighet. Amen.
|
The Norwegian Lutheran Memorial Church · 924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 · (612)874-0716 |