December 25, 2004
|
|
|
|
Mindekirken 25. Desember 2004 I begynnelsen var ordet John 1.1-14 Det er ikke greit å være kjendis og komme på gamlehjem. Han var vant til at absolutt alle visste hvem han var, men som 90-åring på gamlehjem var det ingen oppmerksomhet å få lenger. Noe irritert stanset han en dag foran ei dame som satt på en stol i gangen på gamlehjemmet, så på henne og sa: Si meg, vet du hvem jeg egentlig er? Nei, sa dama, men gå ned på vaktrommet du. Der kan de sikkert si deg hvem du er. Jesus var kjendis i den forstand at alle profetene hadde omtalt han. Jødefolket hadde lengtet og bedt i århundreder om at han måtte komme. Men da han julenatt for ca 2000 år siden kom til jord, var det ingen som kjente han. Unntaket var "de som satt på vaktrommet", hyrdene som holdt nattevakt over sin hjord. De visste hvem det vesle barnet i krybben var, frelseren som Gud hadde sendt til jord. La oss reise oss å synge med hyrder, vismenn og kristne over hele verden: En Frelser er oss født idag…NOS 47. Lukas starter sitt juleevangelium med å fortelle hvem som var keiser da Jesus ble født. Slik får beretningen et ankerfeste i verdenshistorien. For Matteus er det maktpåliggende å si at Jesu fødsel er oppfyllelsen av Det Gamle Testamentets løfter. Referansepunktet for hans juleevangelium er profetiene. Johannes likner ikke på noen av dem. Han lar keiser Augustus ligge. Jødenes stamfar, Abraham nevnes ikke. Selv Adam, det første menneske på jorden, er for sent ute. Johannes er som ørnen som har et uendelig overblikk. Han begynner sitt juleevangelium før tid og rom. Han starter på samme måte som bibelens første side: I begynnelsen var Ordet…Om vi kombinerer Lukas og Johannes får vi dette svimlende perspektivet: Det vesle barnet i krybben er ingen ringere enn Gud fra evighet. Eller som vi bekjenner med den nikenske trosbekjennelsen idag: Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født ikke skapt, av samme vesen som Faderen… I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud og Ordet var Gud. Alt er blitt til ved ham, sier Johannes. Med andre ord; Jesus var skaper. Han er den som den som gir alle liv og ånde og alle ting,… Det er i ham vi lever, beveger oss og er til, Ap.gj.17.25 og 28 Om en kan bruke et så uhøytidelig uttrykk, kan en si at Jesus var kjendis fra skapelsens morgen. Han er den som opprettholder liv og skaper nytt hele tiden. Bak en iskald dag i Minnesota, bak årstidenes skiftninger, bak barns fødsler og menneskers daglige virke, står Jesus, skaperen. Ikke alle mennesker gjenkjenner det. Og som jeg nevnte innledningsvis; Jesus var også kjendis i den forstand at han var kjent av alle profetene. Han var kongen som skulle være enda større enn David, han var den Messias som skulle komme, han var profeten som skulle overgå Moses, 5 Mos 18.15. Han var kjent som Herrens lidende tjener, skikkelsen som led for sitt folks overtredelser, Jes 53, Han var menneskesønnen som skulle komme på himmelens skyer som Daniel 7 beskriver. Evangelisten Johannes presenterer også sin navnebror, døperen Johannes. Han var utsendt av Gud…han kom for å vitne om lyset. Men på tross av Jesu status som kjendis fra skapelsen og frelseshistorien, til tross for at han hadde sin egen PR-agent i døperen Johannes, så kommer Johannesevangeliet med den nedslående bemerkningen: Verden kjente han ikke. Verden kjente ikke sin skaper. Og da han kom til sitt eget, tok ikke hans egne imot ham. Dette er juleevangelites mørke bakgrunn hos Johannes. Det er tett som vinternatta, en forferdelig attest om at verden er i utakt med sin skaper og dermed også seg selv. Lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det, sier dagens tekst, John 1.5. På en måte er dette en beskrivelse som passer på verden idag; undertryllelse, fattigdom, korrupsjon, umoral, terror, krig o.s.v. er det ikke alt sammen uttrykk for mørket? Og skal vi være ærlige er det et mørke vi kjenner igjen i oss selv. Juleevangeliet hos Johannes har en mørk bakgrunn, men en desto sterkere betoning av hva som skjer når Gud griper inn: Alle dem som tok imot ham (Jesus), dem ga han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn. De er født av…Gud. John 1.11-12. Hyrdene på marken var de første som gjenkjente Jesus. De hørte englesangen og fikk budskapet om at en frelser var født for dem! Vismennene som Matteus forteller om, bøyde seg i tilbedelse og gjenkjente Jesus som konge, prest og offerlam. Gullet de ofret som gave til Jesus, var tegn på at barnet i krybben var konge. Røkelsen var kjent fra ofringene i tempelet. Det peker på Jesus som prest, den som skulle formidle kontakten mellom Gud og mennesker. Myrra ble brukt til balsamering av døde. De vise menn tilba han som skulle dø for sitt folks synder. Å feire jul har med gjenkjennelse å gjøre. Da tenker jeg ikke bare på at vi synger de samme sangene hvert år, at vi gjenopplever vår egen barndom ved å gjøre de samme tingene om igjen, som om julen var et rituale. Når jeg sier at julen handler om gjenkjennelse, tenker jeg først og fremst på at vi gjenkjenner Jesus som vår skaper og frelser. Vi tok imot han i vår dåp, og vi tar imot han hver gang vi ber og hører hans ord. Idag skal vi også få ta imot han i nattverden. Det er mye vi ikke forstår. Når Johannes snakker om LOGOS, Ordet som var Gud fra evighet, kan det være vanskelig å begripe. Men det er ikke intelektuell kapasitet det handler om når det gjelder å ta imot Jesus. Det viktige er hjertets innstilling. Jesus kom for å være oss nær. Han kom for å frelse oss fra det mørket som er i oss, han kom for å tilgi synd, for å gjenopprette forholdet til Gud, så vi kan kjenne han. Alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn. Julen handler om gjenkjennelse. Vi gjenkjenner Jesus. Men den største av alle julegaver, er at Gud gjenkjenner oss. Ordet som ble menneske er den største bekreftelse på hvem vi er. Du og jeg er verdifulle i Guds øyne. Vi er elsket av ham. Og han ønsker å være oss nær. Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Guid, fra evighet til evighet. Amen
|
The Norwegian Lutheran Memorial Church · 924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 · (612)874-0716 |