December 5, 2004

Mindekirken 5.des. 2004
Pastor Jens Arne Dale

Mat 3.1-12

Døperen Johannes er en av bibelens merkeligste skikkelser. Lukas forteller hvordan Gud på overnaturlig vis grep inn og lot slektningene Elisabeth og Maria bli med barn. Maria ble mor til Jesus, Elisabeth fødte døperen Johannes. Barndomsberetningen om Johannes ender i det vi kjenner som hans far, Sakarjas lovsang, og bemerkningen om at gutten vokste opp og ble sterk i sin ånd. Han holdt til i ødemarken like fram til den dag da han skulle stå fram for Israel.

Så senker det seg en 30 års taushet over bibeltekstene før dagens tekst igjen lar begivenhetene tre fram i lyset for oss. På den tid sto døperen Johannes fram i Judea ødemark og forkynte: Vend om for himmelriket er nær.

Ethvert samfunn har sine orginaler, mennesker som skiller seg ut på grunn av påkledning, livsstil og personlighet. Slike mennesker er fargeklatter som ofte blir møtt med mer overbærenhet enn respekt. Så lenge de ikke er til bry for andre får de leve som de vil. Men det finnes også mennesker med syke ideer som blir tatt hånd om av psykiatrien. I Jerusalem er det et sykehus med egen avdeling for folk som lider under forestillingen om at de selv er Messias.

Døperen Johannes var orginal. Det var ikke vanlig å leve som eneboer i ørkenen og gå kledd i kappe av kamelhår. Han deltok ikke i Fear factor eller Survivor, men likevel spiste han gresshopper og vill honning. Da han åpnet sin munn var det vel dem som ønsket at de kunne ha stemplet han som gal. Men da døperen som takk for sitt virke ble sperret inne, var det ikke på mentalsykehus, men i Herodes sitt fengsel. Døperen ble i aller høyeste grad tatt på alvor.

I mange hundre år hadde det ikke vært noen profet i Israel. Men det var noe ved Johannes sin åndelige autoritet som var typisk profetisk. Hans budskap overbeviste folk om at de her hadde å gjøre med en mann som var sendt fra Gud.

Johannes presenterte seg selv slik:
Jeg er en røst som roper i ødemarken:
Rydd vei for Herren,
Gjør hans stier rette!

Disse ordene fra profeten Jesaia var opprinnelig sagt til de bortførte i Babylon for 2500 år siden. De innebar løfte om å få vende tilbake og oppleve gleden og friheten i sitt hjemland. Da døperen Johannes brukte teksten, siktet han ikke til geografi, men person. Det var ikke et hjemland de skulle få, men en konge, Messias. Etter meg kommer en som er sterkere enn meg.Jeg er ikke verdig ti lå ta av han sandalen. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild.

Døperen Johannes ser ikke på seg selv som en viktig person. Han er en røst. Det betyr at det som er altoverskyggende for han, er å få fram et budskap. Han er røsten…. Han er veiviseren som peker på Jesus. Hos Johannes er hjemlandet som profeten Jesaia omtalte blitt til Guds rike. Og veien dit er Kristus. Å gå veien er å bli døpt med Hellig Ånd og ild. Nede i Jordanelva der Johannes døpte, var det vann som symboliserte rensemiddelet. Vann renser for ytre urenhet. Ild derimot, fortærer eller smelter om. Når Jesus skal døpe med Den Hellige Ånd og ild handler det om en dypere hjertets forandring. Noe helt nytt skal skje. Jesus skal bringe noe som er gjennomgripende, nyskapende og forløsende.

Johannes sin rolle er å forberede folket på dette. Han skulle gjøre det ved å avsløre synd og mane til barmhjertighet og rettferdighet: Den som har to kjortler skal dele med den som ingen har, og den som har mat skal gjøre det samme, Luk 3.11. Johannes ville at det skulle bli slutt på den sosiale urettferdigheten. Han manet til kamp mot fattigdom. Jeg tror vi trenger en røst som hans i et verdenssamfunn som stadig er preget at 20 % av befolkningen legger beslag på 80 % av resursjene. Johannes sier nei til egoisme og materialisme, ja til omsorg og rettferdighet.

Johannes visste hvordan penger og maktbegjær kunne gjøre mennesker korrupte. Og han angrep utglidningen i seksualmoral. Han tok ikke hensyn til hvem som sto høyt eller lavt i samfunnet, også kongehuset ble kritisert. Og det var denne kritikken som til slutt førte til at kong Herodes Antipas fengslet Johannes og seinere fikk han halshogd.

I vår tekst idag er det religiøs selvgodhet Johannes tar et oppgjør med: Og tro ikke at dere kan si: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan oppreise barn for Abraham av disse steinene! Jødene var overbevist om at de var Guds utvalgte folk, hvilket de jo også var… Men hva hjalp vel det når de sank ned i en åndelig sløvhet der det ikke lenger var samsvar mellom liv og lære. Det sies at presidentvalget i høst ble avgjort av velgere som var opptatt av moralske verdier. Døperen Johannes var opptatt av moralske verdier. Men han var først og fremst opptatt av de moralske verdier som ble oversett og glemt.

Døperen Johannes var en myndig predikant som brukte mange livlige bilder i sin forkynnelse. I den judeiske ørken hvor han levde, grodde gress og busker godt når vårregnet kom. Men utover sommeren tørket det inn. Av og til tok det fyr i den tørrsvidde ørkenvegitasjonen. Da yrte det av slanger og krypdyr som rømte for varmen. Slik så Johannes sine samtidige for seg: Ormeyngel, hvem har lært dere å slippe unna den kommende vredesdommen?

Det ble en vekkelse uten sidestykke rundt Johannes. Folk kom i store skarer og ble døpt av han i Jordanelva.Johannes formante dem til å ta sin omvendelse alvorlig: Så bær da frukt som svarer til omvendelsen.

Snart skal vi feire jul. Vi gleder oss over dekorasjoner, gaver, lys, god mat og drikke. Vi behøver ikke ha dårlig samvittighet for våre juletradisjoner, men tekstene om døperen Johannes maner oss til moderasjon, til å dele med andre, og til å jobbe for rettferdighet. Men det viktigste Johannes forbereder oss på, er å ta imot frelseren selv. Når alt kommer til alt er det tilgivelse og ny start vi trenger mer enn noe annet.

Johannes er aktuell for vår tid fordi han påpeker det som er skjevt og galt. Han står som en etisk utfordrer som ikke tåler at vi går på akord med rett og galt. Det gjelder vårt samfunn og det går på oss som enkeltmennesker. Johannes peker på Jesus. Vi trenger ikke å bli døpt på nytt. Utfordringen er å leve dåpens nye liv, den daglige omvendelse, og tilliten til Jesu tilgivelse. Den ekte gleden er basert på sannhet og kjærlighet. Den kommer fra han Johannes pekte på som døper med Den Hellige Ånd og ild. Det er den egentlige julegleden.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Gud, fra evighet til evighet. Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716