February 15, 2004

Mindekirken 15.februar 2004
Pastor Jens Arne Dale

Luk 6.17-26

Jeg husker fra gudstjenester i min barndom hvordan sokneprest Moen pleide å komme fram i koret i Tomb kirke etter gudstjenesten for å si noen ord. Det var ikke om kirkekaffen, men med et varmt smil og hode litt å skakke sa han: Så vil jeg ønske alle nattverdgjester til lykke og salighet! Det var en vakker skikk, en gratulasjonshilen, eller kanskje en kunne forstå det som en velsignelse eller lovprisning. Saligprisninger er et ord som oftest er forbeholdt bibelspråket, men innholdet er ikke så langt unna det vi mener når vi sier Gratulerer med dette og hint… Salme 32.1 lyder: Salig er den som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult. Det er et gratulerer med …tilgivelsen, men samtidig er det mer enn som så. Salighet er den høyeste form for lykke. Å bli prist salig har med Gud å gjøre. Det vil vi se ikke minst idag, når vi nå vender oss til de ordene av Jesus som vi nettopp kjenner som saligprisningene.

Sist søndag møtte vi Jesus langs Genesaretsjøens strender. Idag er det bergprekenen som står på programmet. Skjønt det er litt uklart hvor denne verdens mest berømte tale egentlig ble holdt. Matteus sier utrykkelig at Jesus gikk opp i fjellet. Lukas forteller at Jesus gikk ned av fjellet og stanset på en slette. For en del år siden besøkte jeg stedet der en mener at talen ble holdt. Det er en fredfull slette i den slake åssiden med vidunderlig utsikt ned mot Genesaretsjøen. En vakker kirke er bygd i gress- og blomsterengen, og det gir stedet en spesiell atmosfære av harmoni og sjønnhet.

Matteus og Lukas er enige om at det var en stor folkemengde til stede. Men mens Matteus gjengir saligprisningene i tredje person, salige er de som.., bruker Jesus ifølge Lukas andre person: salige er dere som…Matteus har 11 saligprisninger, Lukas har fire. Til gjengjeld har han fire ve-rop som korresponderer med saligprisningene. Her stilles de fattige og forfulgte disiplene opp mot de rike, mette, leende og vel ansette.

Matteus gjengir den første saligprisningen slik: Salige er de fattige i seg selv (eller fattige i ånden som det sto før). Lukas dropper tillegget og sier bare: Salige er dere fattige…for Guds rike er dres. De fattige i ånden er alle dem som Jesus samlet rundt seg, syke, utstøtte, tollere og syndere. Hos Lukas er de fattige (disiplene) stilt opp som en kontrast til de rike. Og i følge Lukas kom altså Jesus med kraftige advarsler til de rike. Ve dere rike, for dere har alt fått deres trøst. Det ville være galt å kalle saligprisningene hos Lukas en vakker stjerne. Det er mer som et lynglimt med derpå følgende tordenbrak. For dette er radikal tale. Jesus snur sin samtids standard fullstendig opp ned. Tordenskrallet, ve-ropet, er mer enn drøy kost for oss idag også.

I 2004 skal det velges president i USA. Valgkampen handler om verdier, og mye av dette går på økonomi. Hvordan skal fordelingen mellom rike og fattige være. Forskjellen mellom demokrater og republikanere er kosmetisk sammenliknet med det Jesus sier her. Kan du se for deg en Georg W. Bush eller en John Kerry som roper ut: Ve dere rike, for dere har alt fått deres trøst. Ve dere som nå er mette, for dere skal hungre. Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte. Ve dere når alle taler vel om dere, for det samme gjorde fedrene med de falske profeter.

Det er vanskelig å forholde seg til det Jesus sier her. For det er et ideal at folk skal bli talt vel om, det har med respekt å gjøre. Det er et ideal at de skal le, det er uttrykk for glede og trivsel. Vi vil at folk skal være mette, ingen skal behøve å mangle mat, klær og andre helt nødvendige ting. Vi ønsker også at folk skal kunne være rike, i alle fall innenfor rimelighetens grenser. For vi regner fattigdom for å være noe vi skal hjelpe mennesker ut av. Sier ikke Jesus selv at vi skal ha omsorg for de fattige? Er det ikke bibelens budskap at vi skal dele? Fyrte ikke profetene løs på all sosial urettferdighet i samfunnet så alle skulle få del i rikdommen? Jovisst. Men hvordan kunne Jesus da rope: Ve dere rike… ve dere mette… ve dere leende og dere vel omtalte?

Jeg tror nøkkelen til å forstå Jesus her er i vers 24 der det står: for dere har alt fått deres trøst. Jesus taler om den rikdommen som har nok med seg selv. Hvis vårt liv bare går ut på å skafe oss rikdom her og nå, begår vi en avgjørende bommert. Å ha det godt materielt er en Guds velsignelse. Vi takker for daglig brød og alt det timelige gode vi har. Men som Ole Paus sa: Vi har alt, men det er også alt vi har. Lykke måles ikke i kroner eller dollar. Rikdom må ikke bli et mål i seg selv. Arbeidet for det daglige brød må ikke gå over i materialisme, griskhet og havesyke. De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær, som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse. For kjærlighet til pernger er en rot til alt ondt. 1 Tim 6.9-10. Jesus beskev inngående hvordan rikdommen kunne bli til ens livs bedrag, Mat 13.22. Husker du skildringen av den rike bonden. Han hadde alt, og ville nye livet. Men så døde han, hva skulle han så med alt han hadde samlet? Luk 12.20. Enda verre er skildringen av den rike mann og Lasarus i Lukas 16. Den rike hadde ingen omsorg for den fattige Lasarus som lå utenfor hans dør. Jeg er redd Jesu fortelling langt på vei gjenspeiler forholdene i dagens verden. Kløften mellom rike og fattige øker. Det er selve gudsforholdet det er noe i veien med om vi ser en bror lide nød og lukker hjertet til for ham når vi selv har mer enn nok å leve av, 1John 3.17.

Det Jesus gjør i dagens tekst, er å sammenlikne to grupper. Disiplene trøstes fordi de er fattige, og de har sin lønn i vente. De velstående advares. Det handler om det å tåle savn og mangler som en Jesu disippel. Kirken i Kina har opplevd en eventyrlig vekst de siste tiårene. Tusner på tusner har vendt seg til Kristus. Det er mange eksempler på hvordan kristne har holdt ut materiell nød, forfølgelse og trakasering for Kristi skyld. På mange måter er kirken i Kina nærmere de tilstander Jesus beskriver for sine disipler enn det vi i vesten er. Det er vanskelig å skaffe nok ledere og pastorer til kirken i Kina. Og der hvor det er fulltids ansatte prester, er det ofte vansklig å holde på dem. For fristelsen til å gå over i annen business er stor når en kan tjene ti ganger så mye i en annen jobb. Dette handler om ballansen mellom to prinsipper, at en arbeider er sin lønn verd, (Luk 10.7) og at en skal ha gudsfrykt med nøysomhet (1Tim 6.6). Kirken i Kina sies å ha en utfordring i det å sørge for skikkelig underhold av sine prester og ledere. Jeg tror det vanskligste og viktigste for oss i vesten idag, er i større grad å kunne nøye oss med det vi har. Kan vi finne veier til en enklere livsstil og et varmere samfunn? Kan vi i større grad verdsette de goder i livet som ikke er materielle?

Jesu saligprisninger skulle aldri slutte å uroe oss. Vi skulle søke en hengivelse til Kristus som gjorde at fattigdom, hunger, gråt og baktalelse var en pris vi var villig til å betale. Jesus har kalt oss til å følge etter ham. Den veien kan innebære lidelse. Men den fører til et herlig mål. Salige er dere fattige, for Guds rike er deres.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Gud, fra evighet til evighet. Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716