February 22, 2004

Mindekirken 22.februar 2004
Pastor Jens Arne Dale

Luk 9.28-36

Livet har sine høydepunkter. For noen var det å bli mor eller far for første gang det største. Andre har møtet med spesielle mennesker som sin sterkeste opplevelse. Høydepunktet for noen var en naturopplevelse, kanskje på en reise, andre var i konsertsalen eller kunstgalleriet. Vi trenger disse livets stjernestunder, gleden, inspirasjone og utfordringen ved det helt ekstraordinære.

Også i troslivet er det godt å oppleve høydepunkter. For noen var det å bli omvent, ta imot Kristus som sin personlige frelser, den sterkeste opplevelsen. Andre har opplevd spesielle bønnhørelser, eller følt Gud sterkest ved den stillle susing, som profeten Elia, 1 Kong 19.12

David Belgum skriver i en bok om sin norske bestefar Hans Johnsby. Han emmigrerte fra Valdres og slo seg ned i Starbuck, Minnesota. I 25 år gjorde han tjeneste som klokker i den lokale kirken. En av de tingene han gjorde, var å lese inngangsbønnen for menigheten hver søndag. Det er bønnen som innledet selve høymessen. Jeg tenkte da jeg leste det: Kanskje høydepunktet i ens trosliv kan være noe annet enn en bestemt hendelse. Kanskje det kan være liturgiens ord som en bruker uke etter uke, år etter år. Belgum forteller ikke hva slags betydning det hadde for bestefaren å være klokker. Men en kan godt tenke seg at det å lese denne bønnen hver søndag i 25 år har vært en skatt for troens liv: Herre, jeg er kommet inn i dette ditt hellige hus for å høre hva du, Gud Fader, min skaper, du Herre Jesus, min Frelser, du Hellige Ånd, min trøster i liv og død, vil tale til meg. Herre, lukk nå opp mitt hjerte ved din Hellige Ånd, så jeg av ditt ord må lære å sørge over mine synder, og tro i liv og død på Jesus, og fornyes dag for dag i et liv i rettferd og hellighet, ved Jesus Kristus, vår Herre. Amen.

Da disiplene så tilbake på sine liv, så de nok de tre årene de gikk sammen med Jesus som et høydepunkt. Og hvem vet, om de skulle velge ut en enkelt hendelse, kanskje forklarelsen på berget ville vært selve høydepunktet. Det de opplevde på forklarelsens berg var så sterkt at Jesus påla dem ikke å snakke om det før etter oppstandelsen. Så uvirkelig var det at Peter i sitt brev forteller at han nærmest må klype seg i armen og spørre om han har drømt. Men nei, sier han: Vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet, 2 Pet 1.16-18.Og synet av den forklarede Jesus ble en viktig del av den store fortellingen om Jesus da evangeliene ble skrevet ned.

Hva var det de hadde opplevd der på fjellet med Jesus? Jeg tror de fikk være med bak historiens scene. Tid og rom mistet sin begrensning for en stund. De fikk se en sammenheng og en forklaring som ikke var åpenbar for det blotte øye. Det gamle testamentets storheter viste seg for dem, Moses og Elia. De hadde vært døde i hundrevis av år. Men nå sto de der plutselig og samtalte med Jesus. I Jesu nærvær setter ikke lenger døden et skille mellom mennesker. Derfor bekjenner vi hver søndag troen på legemets oppstandelse og det evige liv. Døden skal tilintetgjøres. Den som tror på meg skal leve om han enn dør, sier Jesus, Joh 11.25. Forklarelsens berg er et varsel om at vi skal møtes i et annet liv enn dette.

Moses og Elia var ruvende skikkelser i den gamle pakt. Det står om dem begge at de talte med Gud, 2 Mos 34.34 og 1 Kong 19.14. Nå var det Guds Sønn de snakket med. Det er som om de gir han sine anbefalinger. Ja, dette er mannen vi forutsa ville komme, loven og profetene sikter fram mot denne Jesus. For så mange Guds løfter er, har de fått sitt ja og amen i ham. 2 Kor 1.20. Det var et herlig øyeblikk. Tenk å se oppfyllelsen av det Guds folk hadde lengtet etter å se i over tusen år. Peter ville fryse situasjonen, holde fast på dette vidunderlige øyeblikk for alltid. La oss bygge tre hytter…foreslo han. Kanskje var han inspirert av løvhyttefesten. Men det lot seg ikke gjøre. Moses og Elia er ikke kommet for å bli, men for å stadfeste. Jesus er på den rette veien. Hvilken vei var det? Det var ned av fjellet og mot Jerusalem. Der ventet ikke kongekrone, men tornekrone, lidelse og død. En sky kom og skjulte alt for deres øyne. Skyen er mange steder i bibelen et symbol for Gud selv. Og så gjøres hans nærvær gjeldende med en røst som sier: Dette er min Sønn den elskede, som jeg har behag i, hør ham! Var ikke det det samme som lød ved Jesu dåp. Jo, Du er min Sønn, er sitat fra Salme 2.7. Det handler om Messias. Jesus er med andre ord den lovede frelserkongen. Men hans makt skal vises i avmakt. Den elskede, er et sitat fra Jes 42.1 der det synges om Herrens lidende tjener. Teksten kuleminerer i Jes 53 med ordene om han som er såret, straffet og knust, og dør stedfortredende for sitt eget folk. Det er Faderen som presenterer Sønnen: Dette er Messias, kongen som var lovet. Men han er også min lidende tjener, som gir sitt liv for verdens synd.

Hør ham! sa røsten fra himmelen. Vi aner en gjentagelse av Israels gamle trosbekjennelse: Hør Israel, Herren vår gud, Herren er en… 5 Mos 6.4f. Den amerikanske grunloven har mange tillegg som gjelder som grunnlov. Hør ham! Lyder som et tillegg til den gammeltestamentlige trosbekjennelse. Inntil nå er det loven og profetene som har vært det Guds ord som en skulle høre på. Fra nå av er det Jesus som er den en skal lytte til. Hør ham! Hør ham som kalles Ordet, John 1.1. Hebr 1.1 oppsumerer dette slik: Mange ganger og på mange måter har Gud talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, da de siste tider er kommet, har han talt til oss gjennom Sønnen.

Hør ham! Da høymesseliturgien for den norske kirke ble revidert for en snau generasjon siden, fjernet man den gamle klokkerbønnen. Den var for individualistisk, ble det sagt. Men ingen bønn svarer beder til Faderens oppfordring om å høre ham, enn nettopp klokkerbønnen. Det er en inderlig bønn om å få et lyttende hjerte. Det er en bønn om å få se sin synd, om å få tro på Jesus i liv og død. Det er en bønn om å få leve et rett liv. Alt springer ut av det å høre ham!

Hør ham! ble enda mer tydelig da skyen forsvant. For da var Moses og Elia borte, og de så bare Jesus alene. Det må ha vært en fantastisk opplevelse for de tre didiplene. Etter dette bar de en sterkere visshet om hvem Jesus egentlig var, selv om det var først etter oppstandelsen de fikk det rette perspektivet også på denne hendelsen.

Ingen av oss lever vårt liv på forklarelsens berg. Hverdagens krav møter oss på alle kanter. Men vi trenger helligdagene, vi trenger samlingen om Guds ord, så vi kan høre hva Gud sier til oss. Vi trenger de øyeblikk der vi som disiplene får se Jesus alene.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet. Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716