February 8, 2004

Mindekirken 8.febr, 2004
Pastor Jens Arne Dale

Luk 5.1-11

Vi hører ofte om Genesaretsjøen i bibelen. Den er ikke stor, bare 20 km lang og 12 km bred. Mot nordøst ligger Golanhøydene, og på klare dager kan en skimte Hermonfjelletes snøkledte topp i bakgrunnen. I sør renner Jordanelva gjennom et frodig dalføre som ender i Dødehavet. Fjellene i øst er stedet der Jesu hjemby Nasaret ligger. Genesaretsjøen er vidunderlig vakker. Den ligger ca 200 meter lavere enn havets overflate. Klima her er nesten tropisk. På Jesu tid var åssidene ned mot vannet tett befolket. Hele ni byer lå ved strendene rundt sjøen. Kapernaum, der Jesus gjorde så mange under, er en av dem. Den dag idag kan en se ruinene av synagogen der Jesus talte. Vi vet at Jesus gikk i synagogen hver sabbat, enda han var kritisk til mange ting der. Sist søndag hørte vi hva som skjedde da Jesus prekte i synagogen i hjembyen Nasaret. Det skulle komme en tid da Jesus ikke lenger var velkommen i synagogen. Prekestolen ville være stengt for han. Men Jesus talte videre i friluft. Heter ikke hans mest berømte tale bergprekenen?

Idag møter vi Jesus langs Genesaretsjøens strender. Også her trenger folket på for å høre Guds ord. Noen menn renset garnene etter nattens fiske. Jesus ba om tillatelse, og Simon rodde Mesteren utpå et lite stykke. Og med tofta som prekestol underviste Jesus folkemengden på land. Hva han sa den dagen, vet vi ikke. Lukas er opptatt av å fortelle oss om det som skjedde da prekenen var over. Legg ut på dypet og kast noten til fangst, sa Jesus. Var han interessert i nystekt fisk til kirkekaffen? Vi har strevd hele natten og ingenting fått, sa Peter, og ristet oppgitt på hodet. Men på ditt ord vil jeg kaste noten. Her ser vi tro i praksis. På ditt ord, Herre. Det er ikke alltid vi forstår, men vi kan likevel ha tillit til Jesu ord. Et lite barn forstår ikke foreldrene fullt ut. Men barnet har tillit fordi det har opplevd kjærlighet og omsorg fra sine foreldre. Slik også med oss og Jesus. Vi kan stole på hans ord, selv om vi ikke forstår alle troens gåter.

Den dagen da Peter rodde Jesus et lite stykke utpå sjøen, skulle bli begynnelsen på et helt nytt liv for han. Han skulle gå fra båt og garn og følge Jesus som hans disippel. På en måte er det rart at Peter gir opp fiskeryrket den dagen han fikk den største fangsten. For der, midt på blanke formiddagen, mot alle odds, fikk Peter garnene fulle av sprellende fisk. Han måtte til og med ha hjelp av kameratene i nabobåten, og da fangsten var berget, var båtene så fulle at de nesten sank. Fantastisk suksess. Vi kunne ha forventet at Peter ville ha hyret Jesus til fast mannskap der og da. Fiskeren Peter kunne ha gått sorgløse dager i møte. Men det motsatte skjer. Isteden for glede, hører vi om sorg, sorg over synd og egne feiltrinn.

Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann, sa Peter. Der og da fornemmet han at denne Jesus kom fra Gud. De passet ikke sammen. Peter følte seg skitten, uren, uverdig: Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann. Peters reaksjon likner på det vi hørte om i den første lesningen idag der Jesaia ble kalt til å være profet. Han møtte Herren i en overveldende visjon av tempelet. Å se Gud gjorde slik inntrykk at han fallt sammen med ordene: Ve meg, det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper, jeg bor blant et folk med urene lepper, og mine øyne har sett Kongen, Herren, Allhærs Gud. Jes 6.5. Det var en voldsom opplevelse av egen uverdighet i møte med den hellige. Men Gud ga renselse og tilgivelse. Deretter kom kallet til tjeneste: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Se, her er jeg. Send meg!

Når vi leser i kirkens historie, ser vi mange eksempler på hvordan Guds kall starter med en påminnelse om egen uverdighet og synd. Døperen Johannes forkynte omvendelse fra synd. Jesus sa at vi skulle omvende oss, for Guds rike er nær. Den Hellige Ånd skal gå i rette med verden og vise den hva som er synd..! sa Jesus videre, John 16.8 . Da Martin Luther kjempet sin troskamp, var det alt overskyggende spørsmålet: Hvor kan jeg finne en nådig Gud? Han var smertlig klar over sin egen synd, og følte seg dømt av Guds lov. Reformasjonens dyreste skatt er gjenoppdagelsen av rettferdiggjørese ved troen alene. Vi er syndere, men Gud erklærer oss som rettferdige på grunn av det Jesus har gjort for oss. Først når loven har vist oss vår synd, får vi bruk for en frelser. Da blir evangeliet dyrebart. Slik opplevde bøndene i Norge det da Hans Nielsen Hauge gikk fra bygd til bygd og prekte Guds ord. Folk kom sammen på gårdene for å høre. Mange gråt når de innså sin synd og uverdighet i forhold til Gud. Evangeliet om tilgivelse ble deres største skatt. Vekkelsesforkynnelse handler om at samvittigheten rammes. Herre gå fra meg, for jeg er en syndig mann. Jeg vet ikke om vi i vår tid har tapt noe av nærkontakten med det hellige, eller kanskje vi skulle si, nærkontakten med den hellige. Våger vi å be som vi for eksempel synger i en salme: Vis meg fordervelsens avgrunn i meg. Det var salmestrofen Hauge sang da Gud møtte han ute på jordet i Rolfsøy en vårdag i april 1796. Kanskje vi idag skulle be Gud om en sterkere syndserkjennelse? Ikke for å presse oss ned, men for at vi kunne kjenne oss løftet og løst av evangeliets ord.

Vi begynner våre gudstjenester med syndsbekjennelse. Vi sier til Gud at vi har krenket han i tanker ord og gjerninger, og kjenner lysten til det onde i vårt hjerte. Det hender vi hører mennesker si at det er for mye snakk om synd. Alt snakket om synd gjorde meg deprimert. Jeg følte meg elendig, var det en som sa. En skal ikke underslå at kristendom har blitt opplevd som mørkemannsvelde av enklete. Er syndsbekjennelsen det samme som å si at mennesket ikke er verd noe? Nei. Adam prøvde å vri seg unna ansvaret med å skylde på andre: Kvinnen du ga meg, Gud… Men Gud bet ikke på den. Ansvaret er vårt. Heri ligger vår storhet: Du gjorde han lite ringere enn Gud, heter det om mennesket i Salme 8.6 Vi er Guds verdifulle skaperverk. Men heri ligger også fallhøyden. Men syndefallet fratok ikke mennekesket dets verdi. Jesus ga sitt liv for syndere. Vi er verdsatt av han.

På Ungdommens kirkemøte i Norge, ble det for et par år siden foreslått å forandre syndsbekjennelsen. De unge ville ha med et nytt ledd i syndsbekjennelsen der det sies at vi er Guds verdifulle skapninger. Så kan vi bekjenne at vi også har syndet.

Evangeliet i dagens tekst er at Peter ikke ble bønnhørt. Han ba Jesus om å gå, men Jesus ble hos Peter. Peter ble ikke avvist til tross for sin synd. Han ble tvert imot tilgitt, elsket, akseptert. Han ble frelst. Og samtidig fikk han kallet til tjeneste. Han som hele sitt yrkseliv hadde fisket på Genesaretsjøen, skulle heretter bli menneskefisker. Også vi er kalt til å være menneskefiskere for Jesus, vitner om han som tilgir og setter mennsker fri. Måtte Gud gi oss nåde til å gjøre som Peter og de andre apostlene; følge kallet fra Jesus Kristus.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Gud, fra evighet til evighet. Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716