January 11, 2004

Mindekirken 11.januar 2004
Pastor Jens Arne Dale

Luk 3.15-17 og 21-22

Det er alltid godt å få en bekreftelse….

Jeg har levd mye av mitt liv sammen med fire kvinner, min kone og tre døtre. I ubetenksomme stunder har det hendt at jeg har sagt ja til å være med på shopping. Men jeg innrømmer at lengre besøk på the Mall kan være en påkjenning. Det har hendt at jeg har søkt tilflukt på en stol utenfor prøverommet. Jeg har stirret tomt frem for meg med et utkokt torskeblikk, om du vet hvordan det ser ut. Og jeg har stilt meg spørsmålet: Hva gjør jeg egentlig her? Jeg er fortsatt usikker på svaret, men det kan hende en mann og far dras med på shopping fordi det betyr noe å få en bekreftelse. "Ja, du er fin i den kjolen der…"

Går du på fest i med ny kjole betyr det mye å få positive kommentarer om det du har på deg. Kommer du hjem fra frisøren er det hyggelig at det blir lagt merke til. Har du jobbet hardt, er det belønning i det å få anerkjennende ord fra andre. En god sjef gir sine annsatte følelsen av å bli sett og verdsatt. Mange av oss tenker med glede tilbake på lærere som inspirerte oss, og som kanskje ble avgjørende da vi valgte utdannelse og yrke.

Kirken er et sted der vi kan styrke hverandres selvfølelse med ros og oppmuntring. Det betyr så mye å føle seg velkommen. Vi trenger å bli møtt og tatt på alvor. Jesus la vekt på at vi skal elske hverandre. Vi trenger bekreftelse på at andre er glad i oss, at vi er verdifulle og akseptert, ikke bare for det vi gjør, men for det vi er.

En mors varmende hender kan trøste. Å bli holdt rundt han gi trygghet. Øyekontakt sier ofte mer enn mange ord. En far som gir konsentrert oppmerksomhet legger en kapital av tillit hos sitt barn som kan vare livet ut. Uten en fars og mors grunnleggende ja kan livet bli en endeløs jakt på anerkjennelse. Og hva med ektefeller? Løftet om å elske og ære hverandre er ingen garanti for varme følelser, men en bekreftelse av vilje til respekt og lojalitet….

Teksten idag handler om den grunnleggende bekreftelse Jesus fikk av sin himmelske far, og jeg tror ordene i denne teksten bar Jesus helt til siste dråpe av lidelsens beger var tømt.

Vi tas med til Jesu dåp. Nå er det ikke dåpen i seg selv som får størst oppmerksomhet. Lukas greier til og med å så tvil om hvem som døpte Jesus. Han forteller nemlig i verset før Jesu dåp at Døperen Johannes var kastet i fengsel. Men vi ser likevel Jesus for oss i massen av mennesker som trengte ned til Jordanelva og ble døpt av Johannes og hans disipler. Teksten trekker vår oppmerksomhet mot det som skjedde etter dåpen, da Jesus sto og ba. Da ble himmelen åpnet, sier Lukas. For et vidunderlig uttrykk, himmelen ble åpnet! Vi får ingen nærmere beskjed om hvordan dette artet seg som naturfenomen, men det må ha vært et mektig øyeblikk at guddommelig nærvær. Her er Fader, Sønn og Hellig Ånd til stede i ett nu. Duen symboliserer Den Hellige Ånd. Røsten fra himmelen er Faderens egen, og Sønnen er den som blir gjenstand for bekreftelsen: Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg behag.

Jesus var 30 år gammel da dette skjedde. Fram til nå hadde Jesus vært den lokale tømmermann. I småbyen Nasaret ble det fortalt mange historier, men neppe den om hyrder og vismenn som kom da Jesus ble født. At Jesus som 12-åring opptrådte som vidunderbarn i tempelet og imponerte de lærde med sin kunnskap, ga ikke kreditt ved høvelbenken. Det er snarere grunn til å tro at Jesus arbeidet lange timer som eldste sønn til en enke med mange barn. Da Josef fallt fra, rykket Jesus opp som den med det største ansvaret for familiens underhold.

Teksten idag presenterer Jesus ved et vendepunkt i sitt liv. Ved sin dåp innvies han til en ny og guddommelig karriære. Heretter skal han i tre hektiske år opptre som omvandrende rabbi og predikant. Vi vet at hans mor og søsken vil stille seg uforstående til dette. Det er en fortelling om at de kom på døra der han en gang talte. De kom ikke for å høre hva han hadde å si, men for å få galningen hjem. Riktig nok har vi vakre vitnesbyrd om Marias tillit til Jesus, som for eksempel da han gjorde vann til vin. Men det er først etter oppstandelsen at broren Jakob skal tilbe Jesus som Gud. Lukas vet også å fortelle at Jakop døde som martyr for denne troen. Men det skal komme seinere. Her, ved innledningen til Jesu messianske virke, er det ingen bekreftelse å få fra den nærmeste familie. Derfor ble den himmelske fars bekreftelse: Du er min Sønn den elskede…desto mer viktig.

Da Jesus ble døpt, trådte han inn på en vei han måtte gå alene. Det var en vei der han skulle bli utsatt for misforståelser, motstand og endog forfølgelse inntil døden. I denne stunden lyser det et kors foran Jesus. Han så ikke med lyst fram til det som skulle skje. "En dåp må jeg døpes med; hvor jeg er tynget til den er fullført." Luk 12.50 Hvordan kunne Jesus velge en vei som skulle koste han alt? På en eller annen måte må Jesus ha visst at det var hans oppgave å komme til jorden for å dø. Han var et menneske under samme vilkår som oss. Likevel visste han at han var Guds Sønn.

Tvilte Jesus? Vi vet at døperen Johannes kom i tvil. Vi hører at disiplene mistet håpet. Alle som hadde holdt Jesus for å være sendt av Gud, så det de hadde trodd på lagt i grus på langfredag.

Tvilte Jesus? Jeg vet ikke om tvil er et dekkend ord, men han skal rope: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" på korset. Jesus måtte smake det dypeste mørke der han endog følte seg forlatt av Gud. Men kanskje ordene som lød ved hans dåp ga den nødvendige styrke til å tømme lidelsens beger til siste dråpe. "Du er min Sønn den elskede. I deg har jeg behag."

Faderens bekreftelse av Sønnen må ha betydd uendelig mye for Jesus. Med vår menneskelige innsikt kan vi ikke lodde til bunns i treenighetes mysterium. Men Guds vesen er fullkommen kjærlighet. En kjærlighet som tror alt, håper alt, tåler alt; en kjærlighet som aldri faller bort, 1 Kor 13. Da Faderens stemme lød fra himmelen, ble Guds kjærlighet bekreftet. Og Jesus oppgave ble klargjort. Himmelrøsten siterer to skriftsteder i det gamle testamente. Salme 2.7 "Du er min Sønn." er ord sagt til Messias. "I deg har jeg velbehag", er hentet fra Jes 42.1, sangene om Herrens lidende tjener. Sangene når sitt høydepunkt i beskrivelsen av han som dør en stedfortredende død for sitt folks synder. Himmelrøsten er Faderens bekreftelse og presentasjon av Sønnen som Messis, Kongen. Han skal være den lidende konge. Hans kors skulle bli hans trone. Han skulle erobre verden, ikke ved makt, men ved den kjærlighet som gir sitt liv for andre.

Den som har vært forelsket vet noe om hvor langt en kan strekke seg for den en elsker. Ingen har strukket seg lenger enn det Jesus gjorde i sin gjensidige kjærlighet til Faderen. Og hans kjærlighet strekker seg også til oss. Ved sin dåp får Jesus verdens synd lagt på sine skuldre, for at vi ved vår dåp skulle kunne få syndenes forlatelse. "Du er min Sønn, den elsked. I deg har jeg behag." Er ord som bekrefter Faderens kjærlighet til Sønnen, men gjennom denne kjærlighet er også vi omsluttet av Guds fullkomne kjærlighet.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet. Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716