June 13, 2004

Mindekirken 13.juni 2004
Pastor Jens Arne Dale

Luk 7.36 – 8.3

Lewi Petrus, en av de store ledere i pinsebevegelsen, samlet tusener under sin talestol. Han hadde et uttrykk for å beskrive utsikten fra platformen: Kvinnehavet. I kristne forsamlinger er det ofte langt flere kvinner enn menn. Det er vel også tilfelle her i Mindekirken. Da Jesus mettet de 5000 ble ikke kvinnene en gang nevnt, 5000 menn foruten kvinner og barn. Kanskje det var for mange kvinner til å telle, et hav av kvinner…

I dagens tekst hører vi om noen av kvinnene i kretsen rundt Jesus som sto fram. Jeg vil komme tilbake til synderinnen i fariseeren Simons hus. Hennes navn er ukjent for oss. Men vi blir kjent med Maria Magdalena. Da alle de mannlige disiplene fornektet og flyktet, sto hun trofast ved Jesu kors. På påskedag var hun nummer en ved graven, og hun var den første den oppstandne Jesus viste seg for.

På et tidspunkt da kvinner ikke engang fikk lov til å vitne i rettssaker, ble Maria Magdalena sendt av Jesus selv for å vitne om oppstandelsen til disiplene. Hun fikk bringe det viktigste og mest gledelige vitnesbyrd verden noen gang har hørt. Gud betrodde Maria Magdalena å vitne: Jeg har sett Herren. En gammel hederstittel i kirken kaller Maria Apostlenes apostel. En apostel måtte ha sett den oppstandne og ha blitt utsendt av han. Begge deler var tilfelle med Maria. Hun, av alle, var den som skulle sette mot i Peter og de andre apostlene. Var det noen som sa at Gud ikke bruker kvinner? Når vi idag har kvinner som prester og kristne ledere, bygger vi på arven fra denne kvinnen ved navn Maria. Etternavnet Magdalena forteller kort og godt at hun var fra byen Magdala.

Det er typisk at det er legen Lukas som nevner Maria Magdalenas navn. Han var opptatt av mennesker som ikke ble aktet så høyt på den tiden. Det gjalt kvinner generelt, fattigfolk, folk som på en eller annen måte var trengende. Før tekstene fra korset, er Luk 8.2 den eneste teksten i NT som nevner Marias navn. Hun blir nevnt først av kvinnene fra Galilea om hvem det heter at de hjalp Jesus og de tolv med det de eide. De var omsorgspersoner, støtter og givere. For en nydelig misjon…

Husker du at Paulus nevner giveren når han i Rom 12 lister de åndelige gaver? Kanskje det er den spesielle nådegave Herren har gitt deg, å være en giver. Når Marias navn nevnes først, er det antagligvis fordi hun ble betraktet som den viktigste av kvinnene som fulgte Jesus. Hvem var den neste? Det var Johanna! Hva slags menneske var hun? Hun var kona til en av kong Herodes sine embedsmenn som het Kusa. Kusa tok seg av kongens finanser. Han var en betrodd mann i det romerske Imperiet. Noen har gjettet på at Johanna var hans enke, men uansett var hun kvinne fra de de høyere kretser, en fornem dame. Det er en av de fineste tingene ved Jesus, at han samlet de mest forskjellige mennester rundt seg. I Jesus nærvær utviskes sosiale forskjeller. En kvinne fra de kongelige kretser kunne stå sammen med en kvinne med en dyster fortid. Det er det vi får høre om Maria. Jesus hadde drevet ut sju onde ånder fra henne. Det betyr ikke nødvendigvis at Maria hadde vært prostituert, slik det ofte har blitt hevdet. Men vi aner fryktelige ting gjennom dette vindu til hennes fortid. Jesus gjorde henne fri. Og bildet av henne tegnes som en av Jesu mest lojale, trofaste og overgitte disipler. Og det er sansynligvis korrekt å tenke på henne som lederen av de kvinnelige disiplene.

I disse dager er det en overraskende fornyet interesse for Maria Magdalena. Mer enn seks millioner er solgt av Dan Browns bok: The Da Vinci Code. Det er en av de mest spennende bøker jeg har lest, en fenomenal kriminalroman, men det er også en bok hvis teologi jeg vil fullstendig avvise. Boken hevder at Maria Magdalena var gift med Jesus. De hadde barn, og deres etterkommere lever blandt oss idag. Hvor fikk Dan Brown sine ideer fra?

I 1945 gjorde en arabisk bonde en makeløs arkeologisk oppdagelse i ørkensanden i Øvre Egypt. Han fant nærmest et helt bibliotek, det vi idag kjenner som Nag Hammadi tekstene. Det er deler av 52 bøker som inntil da bare hadde vært delvis kjent. De må ikke forveksles med Dødehavsrullene som inneholder GT og faktisk er fra Jesu tid. Nag Hammadi tekstene er 1500 år gamle koptiske oversettelser av greske tekster fra det andre og tredje århundre. Noen av disse regnes blandt de såkalte gnostiske evangelier. Gnosis betyr kunnskap. Gnostisismen hevder å bygge på en hemmelig kunnskap eller tradisjon som går tilbake til apostlene.

Her er en smakebit fra Filip evangeliet: Følgesvennen til (Frelseren) er Maria Magdalena. (Men Kristus elsket) henne mer enn (alle) disiplene, og pleide å kysse henne (ofte) på hennes (munn). Resten av (disiplene ble støtt)… De sa til han: "Hvorfor elsker du henne mer enn oss?" Frelseren svarte dem: "Hvorfor elsker jeg ikke dere slik som (jeg elsker) henne?" Brown hevder at følgesvenn egentlig betyr ektefelle. Det er ikke riktig, men Filip evangeliet har altså den oppfatningen at Maria var Jesu nærmeste venn.

I Marias evangelium sies det også at hun fikk høre ord de andre disiplene ikke fikk del i: " Og Peter sa: "Snakket virkelig Frelseren med en kvinne uten at vi visste det? Skal vi vende om og lytte til henne? Foretrakk han henne fremfor oss?" Og Levi svarte: "Peter, du har alltid vært hissig. Nå ser jeg at du kjemper mot kvinnen som en motstander. Hvis Frelseren gjorde henne verdig, hvem er du som tør avvise henne? Frelseren kjente henne virkelig godt. Det er derfor han elsket henne mer enn oss."

Brown er ikke den første til å hevde at kirkens menn har undertrykt tanken om Maria Magdalenas særstilling og Jesu nære forhold til henne. Han hevder at keiser Konstantin ville ta et oppgjør med dette, og dermed nærmest fant opp tanken om at Jesus var guddommelig; the greatest story ever sold, som Brown sier. Konstantin så kristendommens potensiale som samlende og byggende ideologi i imperiet, og han brukte det. For han var splittelse i kirken verre enn krig. Men når Brown hevder at kirkemøtet i Nikea med knapt flertall vedtok at Jesus var Gud og menneske på samme tid, driver han historieforfalskning.

Sannheten er at Arius som hevdet dette sto ganske alene på kirkemøtet, selv om tankene hans om at Jesus var menneske og ikke Gud, holdt seg levende lenge. Idag har Jehovas vitner samme oppfatning som Arius. Noen ganger bruker vi den nikenske trosbekjennelsen. Den ble vedtatt på kirkemøtet i Nikea i 325. Det er finslipte formuleringer som på en sterk og klar måte gjengir det bibelen sier at at Jesus var sann Gud og sant mennekse. Kirkemøtet i Nikea fant ikke opp en ny lære, de sto fast på det kirken har lært fra den første tid.

De gnostiske evangeliene blander tanker fra mange religioner sammen . Forståelsen av hvem Jesus var, spriker i flere retninger, fra å være bare et menneske til å være et guddommelig vesen som bare tilsynelatende er et menneske. Som kilde til historisk informasjon stiller de svakere enn evangeliene fordi de er skrevet etter NT, mest sansynlig i det andre århundre. Bøkene som skulle få plass i NT måtte ha vært allment tilgjengelig i alle de kristne menighetene, gå tilbake til apostlene og lære rett om Gud. De gnostiske skriftene har alltid blitt avvist av kirken fordi de ikke oppfyller disse kravene. Der er det intet rom for en Jesus som dør for våre synder på korset, ingen legemlig oppstandelse påskedag. Så hvis noen forteller deg at Maria Magdalena var den samme som Maria, Marthas søster, og at de flyktet til Frankrike i en liten båt sammen med broren Lasarus, så ikke tro dem. Men vit at ideen er neste 2000 år gammel.

Maria Magdalena sto fram fra kvinnehavet rundt Jesus. La meg å være litt personlig når jeg snakker om dette. Jeg lever ikke i et kvinnehav, men det er fire av det slaget under mitt tak. En av dem er min kone, de andre mine døtre. Til høsten vil de to eldste gå på St.Olaf college, så jeg vil ikke føle meg så mye i mindretall. For tre år siden, 25.august 2001, dro jeg til Oslo sammen med mine tre døtre. Jeg har skjelden sett hovedstaden penere enn da. Det var flagg og banner hele veien langs hovedgata, Karl Johans gate. Oslo domkirke var vakkert pyntet. Det skulle være kongelig bryllup. Vi sto blandt de tusenvis av ivrige tilskuere da prins Håkon Magnus passerte i sin bil. I den siste limusinen som kom, satt Norges neste dronning, Mette Marit. Vi kom ikke inn i kirken, selv om de faktisk hadde invitert en hel del alminnelige mennesker også. Men kjempestore TV skjermer var satt opp flere steder rundt i Oslo. Jeg vil aldri glemme biskop Gunnar Stålsetts preken for Mette Marit og Håkon.

Mette Marit var enslig mor før hun møtte prinsen. Hun hadde levd et vilt ungdomsliv. Mange har kommentert at dette ikke var den riktige veien å modernisere det norske kongehuset. Men tre dager før bryllupet ga Håkon og Mette Marit en TV sendt pressekonferanse. På en gripende måte nevnte Mette Marit sitt tidligere ville liv, og med tårer beklaget hun hvordan hun hadde levd. Var det noen som sa at vi ikke har skriftemålet lenger? Jeg tror hun vant respekt, og det norske folks hjerter den kvelden. I sin bryllupstale trakk biskopen inn teksten vi har lest idag, om synderinnen som vætet Jesu føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår.

På en modig måte relaterte Stålsett dette til Mette Marit, og beskrev kvinnen hvis mange synder ble tilgitt. Derfor elsket hun så meget. Ingen protesterte. For øynene på fire millioner nordmenn ble Guds nåde demonstrert. Bryllupet ble nærmest et sakramet. Ingen kunne være uberørt. Jesus bryr seg om vår fortid, ikke for å dømme oss, men for å tilgi og befri fra skyld og skam. I teksten sier Jesus: Din tro har frelst deg. Gå bort med fred! Det kongelige bryllup var en nydelig presentasjon av evangeliet. Det formidlet at den som ydmyker seg selv får nåde. Hvor fjernt er ikke dette fra den selvrettferdige fariseeren Simon som hadde invitert Jesus i dagens tekst. Hvor er du i dette henseende? Er du en som er lite tilgitt, og som elsker lite? Eller er du en som har mange synder, men som er tilgitt, og som derfor viser stor kjærlighet?

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Gud, fra evighet til evighet. Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716