May 2, 2004

Mindekirken 2.mai 2004
Pastor Jens Arne Dale

John 10.22-30

Det kan være kaldt og ufyselig i Jerusalem vinterstid. Salomos buegang, der Jesus gikk omkring i dagens tekst, ga neppe mye ly for vind og regn. Men akkurat som vi feirer jul når året er på det mørkeste og kaldeste, hadde jødene sin fest, Hanukkah. Bakgrunnen for festen kan forklares på flere måter. Hanukah er en lysfest. I følge Shammai tradisjonen skulle det brenne åtte lys i vinduet, et ble slukket for hver dag inntil bare et eneste lys brant. Hillel tradisjonen fulgte den motsatte rekkefølgen. Omtrent som vi tenner våre adventslys, tente jødene et lys for hver dag inntil alle åtte lysene brant i husets vindu. Lysene skulle minne om frihet for Israel.

Friheten som ble feiret hadde følgende bakgrunn. Syrerkongen Antiokos Epifanes regjerte i Jerusalem i årene 175 til 164 før Kristus. Han ville innføre den greske religion, noe jødene hardnakket motsatte seg. Det endte med at Antiokos tok Jerusalem med storm, og han tvang jødene til en ny gudsdyrkelse. Titusner ble drept. Mødre som ville omskjære sine barn ble korsfestet med sine barn hengende rundt nakken. Tempelet ble skjendet på det grusomste. Brennofferalteret ble omgjort til et alter for Zevs. Til og med griser, som er urene for jøder, ble ofret der. Fra denne fornedrelsen reiste jødene seg til væpnet motstand. Anført av Makkabeerbrødrene førte de en herosik kamp for frihet, og det hele endte med seier. Du kan lese om denne krigen i Makkabeerbøkene som finnes i enkelte bibelutgaver. I år 164 før Kristus ble tempelet innviet på nytt til den rette jødiske gudstjeneste. Hanukkah blir feiret til minne om seieren og gjeninnvielsen av tempelet. Det er en fest preget av glede og fryd.

Situasjonen på Jesu tid var ikke slik som da Antiokos Epifanes regjerte. Jødene hadde frihet til å dyrke Gud langt på vei slik de ville under romerne. Likevel lå det en mørk skygge av ufrihet over Jerusalem der Jesus vandret langs Salomos bueganger. Mange jøder ville starte en ny frigjøringskrig mot romerne. Til og med i Jesu disippelflokk var det tilhengere av en slik militær og nasjonal oppreisning. Simon seloten var en av dem. Selot betyr ivrer, og det de ivret for var kampen for full nasjonal frihet på alle plan. I det skjulte foregikk det våpenproduksjon, og spenningen var temlig stor.

I dagens tekst blir Jesus plutselig omringete av en gruppe mennesker. Han står der i midten av sirkelen, og de lar han ikke slippe unna før han har besvart deres spørsmål: Er du Messias, så si oss det rett ut. Vi får ingen redegjørelse for hvorfor de spør. Var det fariseerne som var ute etter å felle Jesus? På bakgrunn av Hanukkah festen er det kanskje mer naturlig å tro at gruppen rundt Jesus denne dagen tenkte i politiske baner. Kanskje de var villige til å sloss for å frigjøre sitt land slik det skjedde da Hanukkah først oppsto. Lette de etter en leder, en sterk person med evne til å organisere troppene? Hvor kunne de finne en ny Makkabeer? Eller hvor kunne de finne selveste Messias, den frelserkongen som skulle avgjøre alt? Er du Messias, så si oss det rett ut…spurte de Jesus.

Jesus ga dem svar. Men det er ikke grunn til å tro at de likte svaret. De gjerninger jeg gjør i min Fars navn, vitner om meg. Men dere tror meg ikke , for dere hører ikke til blant mine sauer. Jesus avslår alle invitasjoner til å bli en leder med våpen i hånd. De har misforstått, stilt seg utenfor, de avslører at de ikke vil tro på han. Forøvrig nekter ikke Jesus at han er Messias. Men friheten oppnås ikke i blodig kamp. Mitt rike er ikke av denne verden, skal Jesus si i møte med Pilatus seinere. Dog er han konge.

Det lederskap Jesus tilbyr beskrives i bilder av den gode hyrde. Salme 23 forteller om Herrens omsorg for sine, han leder til grønne enger og vann der en finner hvile. Frihet i Kristus er mer enn det som avspeiles i politiske og sosiale vilkår. Ser vi på kirken i verden i dag, ser vi at kristne lever under totalt forskjellige vilkår. Mange lever i fattige kår, noen lever under totalitære regimer, men Kristus er den gode hyrde uannsett ytre livsvilkår. Noen opplever ulykker, sykdom, problemer i samliv og familie, med gjør det noen forskjell? Den gode hyrdes omsorg skifter ikke: Selv om en går i dødsskyggens dal er det ikke grunn til å frykte noe ondt, for den gode hyrde er med. Guds ledelse handler ikke om et lett liv, men et liv der alle ting er overgitt til han. Noen ganger kan livet føles slik at en ikke orker å gå et skritt videre selv. Jesus tegner bildet av seg selv som den gode hyrde som også er i stand til å oppsøke den som har gått seg bort eller satt seg fast i problemer en ikke kan komme ut av. Han er istand til å løfte hvert et lite lam opp på sine skuldre og bære det hjem. Hyrden leder sine, hyrden leter etter sine og rett forut for vår tekst sier Jesus også at den gode hyrde lider for sine: Jeg gir mitt liv for sauene. Korset forteller om Jesu usvikelige kjærlighet til hvert enkelt menneske på denne jord.

Mine sauer hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg, sier Jesus. Det kan virke skremmende å være kjent til bunns. Vi har sider vi nødig viser andre, kanskje noe vi skammer oss over. Kanskje vi kjenner oss utrygge på om vi er verd å bli elsket. Å høre Jesu røst, er å høre ord om at en er verdifull og akseptert. Det er å få høre ordene om tilgivelse for alle ens synder uttalt over sitt liv, slik vi for eksempel skal få høre det idag etter at vi har mottatt nattverdens gave. Det er å få lov til å kjenne seg trygg i liv og død. Den tid kommer for hver eneste en av oss da vi må forlate denne verden. Jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd… og ingen skal rive dem ut av min Fars hånd, sier Jesus. Selv ikke døden kan skille oss fra Kristus.

Hanukkah ble feiret fordi jødene i sin tid kunne gjenoppta gudstjenesten i tempelet. De gledet seg over seier og frihet. Alt dette peker framover mot Jesus. Jesus er ingen jordisk kriger. Han kunne ikke innfri Messiasforventningene til dem som ville ha krig. Men under hans lederskap føres vi likevel til frihet, frihet fra synd og trygghet for evig liv. Jesus har gitt oss en ny gudstjeneste. Gjennom han kan vi komme fram for Gud med tillit. Efes 3.12. Og vi har det håp at vi en dag skal feire gudstjeneste i Guds Rike slik vi hørte lest om fra Johannes åpenbaring idag: All lov og pris og visdom, takk og ære, makt og velde tilhører vår Gud i all evighet. Amen.

Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Gud, fra evighet til evighet. Amen

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716