May 23, 2004

Mindekirken 23. Mai 2004
Pastor Jens Arne Dale

John 17.20-26

Mor har fortalt hvor uhyggelig det var i april 1940 da tyske soldater okkuperte Norge. For hennes generasjon gjenkaller det vonde minner å se historiske filmklipp fra nazistenes massemønstringer. Hitler ville være den sterke leder, han presenterte enkle løsninger og pekte ut syndebukker (jødene). I Hitlers drøm om enhet var det hans egen stemme som talte for alle. Det kostet verden den andre verdenskrig å befri seg fra Hitlers syke drøm om enhet.

Jeg vokste opp i skyggen av den kalde krigen. Det er langt fra nazisme til kommunisme, men begge ideologier er totalitære. Enkeltmenneskets vilje skulle bli ett med den sentrale, enten denne uttrykkes av Der Fuhrer eller gjennom proletariatets diktatur. Siden kommunismen råtnet på rot og muren (i Berlin) bokstavlig talt fallt, har ideologier basert på total enhet vært mindre synlig. Det er bra.

Det er alltid farlig når noen i en maktposisjon krever full underkastelse og lydighet av andre. Også i troens verden finnes totalitære regimer. Vær kritisk til sterke ledere som har enkle løsninger , lite rom for kritikk og fordømmer alle som ikke er enige med dem. Livet i et trossamfunn kan utvikle seg til undertrykkelse og maktmisbruk hvis det ikke er kritiske korrektiv. Det er derfor tilsynsembedet er så viktig. Kristne ledere må stå til ansvar for noen utenfra, i vår kirke er det biskopen som har en slik oppgave. Jeg har en venn som er baptistpastor. Han har lenge vært opptatt av å hjelpe mennesker som har vært utsatt for sekter der alle måtte tenke, føle og mene det samme. Når noen bryter ut av slike sekter, vil sektmedlemmene i mange tilfelle regne dem som døde. Det kan koste mye å miste familie og vennekrets. Det er krevende å skulle begynne å tenke og føle selvstendig etter å ha vært i en sekt som langt på vei har drevet med hjernevasking.

Jeg trekker fram disse negative tingene idag fordi dagens tekst nettopp handler om enhet, og mange sterke ledere har brukt, eller skal vi si misbrukt dagens tekst til å forsvare sin egen stilling. Det kan være ledere som krever å bli oppfattet som Guds utvalgte redskap, de alene har i oppgave å definere hva som er Guds vilje for de menneskene de vil lede. Om noen opponerer vil det se ut som om de står Gud imot. Og slik kan maktmisbruk og overgrep utvikle seg i Guds navn. Denne uka fokuserer norske medier på en pinsepastor som står tiltalt for manipulering, seksuelle overgrep og to drap, alt skjedde i Guds navn.

Leser vi dagens tekst nøye, ser vi at det ikke gis noen konsesjoner til falske hyrder enten disse sterke ledere kler seg i religiøs eller politisk ham. Snarere tvert imot. Sann kristen enhet er bygget på en kjærlighet som setter fri. Disse ledere benytter metoder som minner om snedig tvang.

John 17 kalles Jesu yppersteprestelige bønn. Her ber Jesus for seg selv, så ber han for alle sine disipler, at Gud må bevare dem fra det onde. I vår tekst er perspektivet utvidet. Jesus ber for dem som ved disiplenes ord vil komme til tro på ham. Enheten i Kristus går som ringer i vannet utover i geografien, og det vokser med tiden. Vi er også inkludert. 1 John 2.1 sier at Jesus stadig går i forbønn for oss: Vi har en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Jesus ber med andre ord for oss idag, også nå, når vi er samlet her, bærer Jesus vår sak fram for Faderen. Vi er gjenstand for den treenige Guds kjærlighet og omsorg.

Det glimtet dagens tekst gir oss av Jesu bønneliv, sier mye om Jesus. På dette tidspunktet hadde Jesus mistet mange tilhengere, han visste at disiplene snart skulle fornekte og flykte. Han så korset og sin grusomme død i det fjerne. Menneskelig talt så det ut som om Jesu bevegelse ville gå til grunne. Men Jesus hadde en urokkelig tillt til at dette bare var hvetkornet som skulle dø. Fra dette ville noe nytt vokse opp og bre seg utover hele verden. Han hadde tro på Gud og tillit til sine disipler. Hva var det Jesus ba om? Han ba om at de alle måtte være ett. Hva slags enhet hadde Jesus i tankene? Det var neppe en enhet i administrasjon eller organisasjon. Enheten dreier seg om en personlig relasjon til Jesus, det er å kjenne ham. Kjærligheten mellom Faderen og Sønnen og Ånden er forbildet. Ser en på kirken idag, vil en vel si at det er langt til en slik enhet blir synlig. Er ikke kirken splittet i et utall kirkesamfunn? Jesus forkynte Guds Rike. Det var som en spirende åker, et voksende tre, en fiskenot som kastes i havet, sa Jesus. Han brukte vakre og poetiske bilder i sine liknelser. Noen har sagt med dårlig skjult skuffelse at Jesus forkynte Guds rike, istedet kom kirken. Det likner ikke på det fellesskapet om hvem det sies: Se, hvor de elsker hverandre. Noen har pekt på at det er Paulus og apostlene som bygger en kirke i form av en organisajon eller institusjon. Jesus hadde aldri ment at det skulle gå slik. Til dette er å si at Jesus to steder i NT bruker ordet kirke. Det er i Mt 16 og 18. Begge tekster gjenspeiler detaljerte regler for livet i menighetene. Kirken har sin tid inntil Jesus kommer igjen. Den må nødvendigvis ha form av en organisajon. Guds rike er her hos oss nå, men det beskriver også det som skal komme i en fullkommen tilværelse.

På 1800 tallet kom det til en bitter teologisk strid om i Sør Afrika. Striden spredete seg til England, og det var på den bakgrunn Samuel John Stone skrev den mektige kirkesalmen Guds kirkes grunnvoll ene. Der sier han at kirken nok fremstår som splittet i verden. Men likevel er den ett i Kristus. Mindekirken tilhører ELCA. Spørsmål om ordinasjon og homofili er blandt de tema som diskuteres i vår kirke, og de har potensiale til å splitte kirken. Man kan ikke undertrykke den teologiske debatt i enhetens navn. Reformasjonens arv er bl.a. å være lydig mot sin samvittighet ut fra Guds Ord, også om det resulterer i splittelse i kirken. Spørsmålet er hvilke ting innen troslære, liturgi og etikk er så viktig at det så og si er verd en kirkesplittelse. Ser en tilbake på norsk kirkeliv i USA, kan det vel ha vært tilfeller der motsetningene var personlige, men argumentene som ble brukt var teologiske. På den annen side er det ikke sikkert at svaret på Jesu bønn om enhet i kirken kommer gjennom kirkesammenslåing. Enhet i organisasjon vil bare være part av svaret. Hvorfor?

Kirkens enhet har alltid utgangspunkt i Krisus. Det er ikke nødvendigvis det samme som enighet. Paulus sier i Efes 4.4: Ett legeme, en Ånd, likesom dere fikk ett håp da dere ble kalt, en Herre, en tro, en dåp, en Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle. Og 1 Kor 10.17 lyder: Fordi det er ett brød, er vi alle ett legeme. Derfor hører vi sammen, kristne gjennom alle tider, til alle steder og med de ulike særpreg vi har.

Ære være Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Gud, fra evighet til evighet. Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716