May 9, 2004

Mindekirken 9.mai 2004
Pastor Jens Arne Dale

John 13.31-35

Hvordan kunne det skje at amerikanske soldater begynte å torturere fanger i Irak. Abu Ghraib fengselet utenfor Baghdad var beryktet for sine torturkamre under Saddam Hussein. Nå går bildene verden over av amerikanske soldater som torturerer irakiske fanger i det samme fengselet. De har berøvet fangene søvn, satt hetter over hodene på de innsatte, kommet med trusler, holdt dem nakne, latt dem stå i samme stilling i timesvis og tvunget dem til seksuell fornedrelse. Er ikke frigjørerne bedre enn undertrykkerne? Muslimer spør om det er slik mennesker fra den kristne del av verden oppfører seg. Vi kan forstå presidentens sinne over det som har skjedd. Han har fordømt det som har skjedd og krevd at de skyldige må stilles til ansvar. Noe slikt var utenkelig under Saddam. Krigen i Irak skulle fremme demokratiske idealer og fjerne grobunnen for terrorisme og hat. Oppgaven er blitt vanskeligere gjennom det som har skjedd.

Det er ulike politiske oppfatninger om krigen i Irak, men bibelen oppfordrer oss uannsett politisk syn til å be for dem som har ansvar i samfunnet. Vi ber om rettferdighet, fred og forsoning. Og vi har en plikt til å ta vårt eget demokratiske ansvar på alvor.

Krigen i Irak skulle fremme høyverdige idealer som demokrati og frihet. Tortubildene står i kontrast til dette. En kan tenke seg at presidenten føler seg motarbeidet og forrådt. Bildene fra Abu Ghraib fengselet står for skam og vanære.

Jesus forkynte høyverdige idealer: Elsk hverandre! Men også han ble motarbeidet og forrådt. Men i sitt tilfelle omtaler ikke Jesus avsløringen av foræderen som skam og vanære, men ære og herlighet. Hva er sammenhengen?

Scenen er hentet fra den kvelden nattverden ble innstiftet. Jesus sa med rene ord at Judas kom til å forråde ham. Judas forlot nattverdsalen og forsvant ut i den mørke natten. Og det er her vår tekst begynner. Da han var gått ut, sa Jesus: Nå ble Menneskesønnen forherlighet… Hva mente Jesus? Jeg tror Jesus opplevde en seier der og da. Jesus kunne ha holdt Judas tilbake. Han kunne ha tryglet og bedt om at han ikke måtte forråde han, han kunne ha truet foræderen til taushet med makt. Men Jesus lot Judas gå slik han ville. Ved det viste Jesus seg villig til å gå et nytt steg på ledelsens vei. Han var lydig mot en plan som var langt større enn de onde planer Judas pønsket ut. Det var menneskeslektens frelse som sto på spill. Gud ble forherlighet ved at Jesus ikke vek av fra lidelsesveien.

Sett med menneskers øyne var korset et et uttrykk for menneskers ondskap. Men Jesus overvant det onde med det gode. Han ga ikke opp sin kjærlighet, og ba endog for sine bødler: Far forlat dem, for de vet ikke hva de gjør. Jesus led som Guds offerlam. Han forsonte verden med Gud. Derfor var ikke hans død et nederlag, men en triumf. Jødene så på korsfestede som forbannet av Gud. I så måte døde Jesus i vårt sted, så vi kunne bli velsignet. Hans fornedrelse er også hans opphøyelse. Spenningen i Jesu livsvei er knyttet til om han vil greie å tømme lidelsens beger til siste dråpe. Det røynet på i Getsemane. Han ba om å få slippe. Men til slutt lot han Guds vilje komme foran sin egen. Derfor er korset en del av herligheten. Seieren ble vunnet der. Oppstandelsen og himmelfarten er bare bekreftelsen av at Guds Sønn fullbrakte det verk han var kommet til verden for å gjøre. Herligheten er åpenbart i den kjærlighet som aldri ga etter for menneskers ondskap.

Torturkamrene i Irak har vist oss at det ikke er så lett å skille mellom the bad guys and the good guys. Jeg mener ikke at vi skal si at alle politiske regimer er like bra. Vi må aldri gi opp arbeidet for at livet i denne verden skal bli best mulig for flest mulig. Men vi må gjøre det med selvkritikk og ydmyghet, og vi må vokte våre egne motiver.

Krist kors er Guds ultimate svar på all terrorisme, tortur, krig og all annen ondskap mennesker kan finne på. Og bibelens radikale budskap er at alle mennesker stiller likt. Det er ingen forskjell. Alle har syndet og står uten ære for Gud, Rom 3.22-23.

Kristi kors viser forsoninges vei. Men forsoningen er ikke en gjensidig avtale mellom to likeverdige parter. Det er ikke slik at korset skal bevege mennesker til å endre sinnelag. Frelse er ikke at Gud gjør sitt og vi vårt til at verden skal bli et paradis. Forsoningen er ensidig. Frelsen er Guds verk alene. Vår ros er utelukket. Gud bruker det verste i oss til å vise den guddommelige nåde. Da vi ennå var fiender, ble vi forsonet med ham ved hans død. Rom 5.10 Vi tilgis for Jesu skyld uten fnugg av egen fortjeneste. Av nåde er dere frelst, ved tro.. Efes 2.8. Det er kjærlighetens under i denne verden, det er en nåde som rekker også for terrorister og torturister.

Hvor kommer så vår kjærlighet inn? Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.. sa Jesus. Tross våre feil bruker Gud oss skrøpelige mennesker på en forunderlig måte i livets og kjærlighetens tjeneste. Det er morsdag idag. En mors kjærlighet om omsorg er en gave fra Gud. Denne dagen er en fin anledning til å takke for alt godt vi har fått.

Og hva med andre nære relasjoner, i samliv og familie, blandt venner og kollegar, er det ikke slik at den største rikdom i livet kommer gjennom det vi får fra andre mennesker. Kanskje vi ikke våger å ta så store ord i vår munn at vi elsker hverandre. Men det er likevel gode ting som skjer i samvær med andre: vi møter oppmuntringer i form av vennlige ord og blikk, vi blir respektert og bekreftet av andre.

I dagens tekst sier Jesus at alle skal kunne se at dere er mine disipler av det at dere har kjærlighet til hverandre. Den som selv har blitt møtt av Jesus med en betingelsesløs kjærlighet, skulle også reflektere dette sinnelag til andre. Vis det samme sinnelag som Kristus Jesus, sier Paulus i Fil 2.5. Det må være vår bønn at Jesu kjærlighet blir synlig i praktisk omsorg og handling.

Det forbildet Jesus gir oss i dagens tekst går langt. Det handler ikke om vennlighet inntil en viss grense, men om selvoppofrende kjærlighet inntil endog det å gi sitt eget liv for andre. Paulus skriver at Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt, og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. 1Kor 13.4-7.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Gud, fra evighet til evighet. Amen

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716