November 14, 2004

Mindekirken 14. Nov 2004
Pastor Jens Arne Dale

Alt det dyrebare folkene har…

Har du vært i Norge om våren og sett syttende mai toget? Barn og voksne i sin beste stas hyller grunnloven med vaiende flagg og hurrarop. I Johannes Åpenbaring fortelles det i vakre bilder om det kristne håp.

Et av disse bildene likner syttende mai toget. Det fortelles om Guds by, det nye Jerusalem. Der skal et opptog av alle folkeslag vandre inn gjennom byporten. Alt det dyrebare og verdifulle folkene har, skal de føre inn i byen, leste vi.

Dette likner ikke på 1.mai toget på Den røde plass. Der er det stridsvogner, raketter og soldater som danner opptoget. Det er en demonstrasjon av militær makt og politisk innflytelse. Det likner heller ikke på romernes seierstog gjennom Triumfbuen der plyndrede verdigjenstander og fanger fra erobrede folkeslag ble vist frem. Kanskje er det mer av et inntog under en olympisk åpningssermoni. Alle folk er med. Opptoget er preget av glede, fred og feiring…

Da jeg var liten fikk jeg være med på høsttakkefest i kirken. Vi gikk inn i prosesjon og bar med oss poteter og gulrøtter, epler og kål. Så takket man Gud for markens grøde. Men det er ikke bare det som gror på åker og eng som er Guds gaver til oss.

Hva med Eifeltårnet, Holmenkollen og Minneapolis skyline? Ikke det at det kan bæres inn i en kirke, men er ikke mennesket Guds medarbeider og medskaper. Ser vi ikke Guds finger bak Beethovens niende og Leonardo Da Vinci’s Mona Lisa? Og hva med alle teknologiens vidunder og medisinens fremskritt?

Er ikke alt det gode den menneskelige kultur har frembrakt dypest sett gaver fra Gud? Alt det dyrebare og verdifulle folkene har, skal de føre inn i byen.

Det kristne håpet handler ikke om sjelens evakuering til de himmelske sfærer, bort fra alt jordisk som er syndig og ondt. Nei, jorden og alt som fyller den er Guds. Det er ikke mindreverdig og foraktelig. Når Gud en dag skal gjøre alt nytt, betyr det ikke at han skal kaste den verden vi lever i på søppeldynga.

Tvert imot, Gud skal fornye og rense det som en gang var skapt, og la det fremstå fullkomment slik det en gang var i hans tanke. I dette ligger det en enorm anerkjennelse av det skapte, av frukten av vårt arbeid. Det er Guds anerkjennende smil til en kultur som tross all svakhet er med på å fremme liv og vekst i denne verden. På disse premissene er kristendommen en merkelig jordisk religion.

Når det norske innslaget i det himmelske opptoget kommer, og alt det dyrebare vi har skal føres frem, ser jeg for meg mennesker i bunad. De danser til musikk fra hardingfele. Noen bærer Ibsens drama som lodder så dypt i det menneskelige sinn. Selv Skriket av Edvard Munch er kommet til rette. Vikingenes båter og stavkirknes dragehoder konkurrerer om oppmerksomheten med oljeindustriens borerigger fra Nordsjøen. Om hvem vet, kanskje det lukter lutefisk av toget? Vi takker jo Gud for laks og lefse og alt annet godt som settes på vårt bord.

Når vi feirer Stewardship søndag idag, ser jeg det for meg som en øvelse på det opptoget vi leste om i dagens tekst. Vi bærer i glede og takk fram til Gud hva han først har gitt oss, oss selv, vår tid, våre eiendeler, tegn på hans nådige kjærlighet. Det er i dette perspektivet vi kommer fram med våre "estimate of giving cards" idag. Vi tilhører Gud med alt vi eier og har, og gir tilbake det som er hans. Vi innvier oss på nytt til tjenesten for han.

Koffis malerier som pryder kirken idag er inspirert av bibeltekster som understreker det vi snakker om idag.

Salme 19.2: Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk. Vi har høsthimmel over Minnesota idag. Den er forskjellig fra sommerens lys og varme. Men spillet i årstider, skjønnheten i naturen og vekslingen mellom dag og natt forteller om Gud som skaper.

Høysangen 1.5: Sort er jeg, men enda vakker, dere Jerusalems døtre. Jeg likner teltene i Kedar og teltdukene hos Salomo. I Tchad hvor Koffi kommer fra leses denne teksten ofte som et uttrykk for rase. Sort er jeg, men vakker. Det er et vers som gir glede og selvbevissthet over å være den en er. Sort refererte opprinnelig til det å være solbrent. Ordene lød først i en kultur der det var viktig å beskytte seg mot sola.

Er man blitt solbrent kan en likevel være vakker. For oss vil det si: Selv om årene har gitt meg rynker, er jeg pen.Om kroppen er blitt gammel, kan jeg fortsatt glede med over den. Høysangen er en nydelig skildring av den sanselige kjærlighet mellom kvinne og mann. Og budskapet her er at gleden over kroppen ikke er forbeholdt ungdommen alene.

Dette er en befriende tekst for oss som lever i en kultur preget av reklamens nådeløse kroppsideal. Teltene ved Kedar og teltdukene hos Salomo kunne sikkert gi assosiasjoner om grasiøse linjer og kvinnelige ynde. Men hvordan ville dere kvinner likt å få komplementet: Du ser ut som et telt!

Jeg ville kanskje ha trodd at teltdukene ved Kedar ikke var så elegante, men poenget er å glede seg over kropp og sanselighet uansett skjønnhetsideal. Dine sanser forteller om sol og regn mot din hud. Fysisk berøring såvel som øyekontakt er godt.

Den kirkelige tradisjon har av og til forbundet kropp med advarsel mot umoral så gleden over livet har blitt undertrykt. Men kropp er ikke mindreverdig. Hver søndag bekjenner vi troen på legemets oppstandelse. Paulus sier: Bære legemet fram som et levende og hellig offer som er til Guds behag. Det skal være deres åndelige gudstjeneste. Rom12.1 Gled deg over din kropp. Med vår kropp tjener vi Gud.

Salme 34.16: Herrens øyne følger de rettferdige, han vender øret til deres rop. De rettferdige står her i kontrast til dem som gjør det onde. Dette handler om å være gode tjenere. De rettferdige er mennesker som er vennlige og godt mot andre, oppfyller sine forpliktelser i familie, vennekrets og samfunn. Og i denne sammenhengen skal du få glede deg over at du regnes blant de rettferdige. Denne teksten handler om glede ved å få leve det gode live, det er ikke en tekst om at Gud ser på oss som syndige. Gud har gitt oss en fantastisk gave ved det at vi i det store og hele er mennesker av god vilje.

I olympiske åpningssermonier fremstilles av og til drama fra historie og mytologi. Når alt det dyrebare og verdifulle folkene har, skal føres inn i Guds by, tror jeg også store menneskelige bragder skal dramatiseres. Kanskje vil Nelson Mandelas kamp for likestilling mellom rasene i Sør Afrika bli dramatisert? Den Jesus som priste fredsstifterne salige, vil ta imot som et offer alt det arbeid som er gjort for forsoning og fred i denne verden. Gud vil bli æret gjennom kampen for rettferdighet, ved at mat og klær ble brakt til dem som var i nød, ved trøst til sørgende og lindring for syke.

Å være en god tjener er å leve som om en allerde var del av det store opptoget der alt det verdifulle og dyrebare folkene har, ble båret fram for Gud. Gud tar imot våre gaver, og velsigner vårt arbeid.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet. Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716