|
|
Mindekirken 7.nov. 2004 Den gylne regel Luk. 6:20-31 Idag vil jeg komme med noen refleksjoner ut fra tekstens siste vers, den gylne regel: Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. Finnes det en universell etikk? Har indianere i Amazonasjungelen samme oppfatning av hva som er rett og galt som bønder på prærien i Minnesota? Likner kinesisk moral på norsk folkeskikk? Svaret på dette spørsmålet er JA. Det finnes en universell etikk. Da farao bygde Keopspyramiden for over 4000 år siden gjaldt i stor grad de samme moralske standarder som da Georg W Bush ble gjenvalgt til president i USA. Når jeg har sagt dette, syns jeg at jeg kan høre protestene komme. Er vi ikke i ferd med å sette mor Theresa og Adolf Hitler i samme båt nå? Hva slags etikk er felles for Jesus Kristus og Osama bin Laden? Her trengs nyanseringer. Med utgangspunkt i bibelen vil vi si at alle mennesker er skapt av Gud. De er skapt i hans bilde og i den forstand er vi alle Guds barn. Og Gud har gitt alle mennesker en samvittighet. Det er en indre stemme som enten anklager eller forsvarer oss. Gud kan tale gjennom samvittigheten, men det bærer galt avsted om vi sier bent fram at samvittigheten er Guds stemme. Dertil har folk god samvittighet for de merkeligste ting. Det er ikke Guds stemme som visker en i øret at en kan snyte på skatten bare det ikke blir oppdaget. En mann ble kristen og sendte $ 100 til skattemyndighetene med følgende brev: Jeg får ikke sove om natten og sender $ 100 som jeg har snytt på skatten. Om jeg fortsatt ikke får sove, vil jeg sende resten. Samvittigheten dømmer oss ulikt etter hvilken kultur vi kommer fra, hva slags oppdragelse, tro og verdier vi har. Likevel sier Paulus: For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. De viser med dette at lovens krav er skrevet i deres hjerter, Rom 2.14. Hvorfor er det over hele kloden og til alle tider slik at folk har oppfattet det som galt å drepe, stjele, lyve og drive hor? Det er fordi lovens krav er skrevet i deres hjerter. Nå må vi ile til å si at i syndefallets verden er denne Guds skrift i menneskenes hjerter temlig utvisket. I en viss grad framstår mennesket som moralsk fordervet. Men like fullt: Tanken om det gode, lovens krav, er nedlagt i menneskenes hjerter. Når folk bryter den moralske standard de selv har, oppstår en konflikt i samvittigheten, med andre mennesker og i forhold til de lover som gjelder i samfunnet. Jeg tror den gylne regel er et godt uttrykk for en universell etikk: Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. Det er et uttrykk for at lovens krav er skrevet i menneskers hjerter. Mennesker har altså til en viss grad en "moralsk sans". Det bekreftes av det faktum at den gylne regel finnes i ulike utgaver under alle himmelstrøk. Rabbi Hillel, en av de store jødiske rabbinere, ble en gang spurt om han kunne lære bort hele loven mens han sto på bare ett bein. Han svarte: Det som du ikke vil at andre skal gjøre mot deg, skal du heller ikke gjøre mot dem. Det er hele loven, og alt annet er forklaringer. I Islam heter det: Handle ikke urettferdig, og dere skal ikke bli behandlet urettferdig. Koranen 2.279 Paser religionen uttrykker dette slik: Bare det mennesket er godt som avstår fra å gjøre noe mot andre som det ikke finner godt for seg selv. Zarathustra: Dadistan-i-dinik, 94:5 Hinduistene sier: Dette er pliktens sum: Gjør aldri mot andre noe som ville volde smerte dersom det ble gjort mot deg. Mahabharata 5.1517 Konfusianismen sier: Gjør ditt beste for å behandle andre slik du ville ønske å bli behandlet selv. Mencius VII A.4 Det har ofte blitt bemerket at den gylne regel er blitt formulert negativet i andre religioner enn kristendommen: Det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg, skal du heller ikke gjøre mot dem. Først med Jesus er dette positivt uttrykt: Gjør mot andre det du vil andre skal gjøre mot deg. Iakttagelsen kan ha noe for seg. Men det er først når det gjelder budet om fiendekjærlighet at Jesus virkelig skiller seg ut. Nestekjærlighetsbudet finnes i en eller annen utgave i svært mange religioner. Mennesket er et moralsk vesen som i utgangspunktet vil andre vel. Vi skilles på nyanser om hva som er godt for andre, og vi mangler vel alle evne til helt å leve opp til det moralsk ideal. Men vi kan likevel regne med at gode ting skjer i verden fordi skaperen har lagt en bevissthet om, og evene til det gode i alle mennesker. Gud handler i denne verden med sin høyre og venstre hånd, sier Luther. I det åndelige regiment har Gud satt kirken til å forkynne sin nåde i Jesus Kristus. Misjon handler om at Guds Rike skal nå ut. Mennesker må bli frelst. Men det skal ikke skje med verdslig makt. Korstog, sverdmisjon og religionskrig er en motsigelse av evangeliet. Der det har skjedd tilhører det kirkens mørkeste kapitler. Gud handler i denne verden gjennom det verdslige regiment, gjennom den øvrighet som bærer sverdet, som Paulus sier i Rom 13. Myndighetene er innsatt av Gud til redsel for den onde gjerning, for å fremme det gode. I sin ytterste konsekvens er det bogerne som er øvrigheten i et demokrati. Og når Paulus sier at vi skal være lydige mot myndighetene går det på respekt for loven og den demokratiske prosess. Det er ikke slik at alt styresmaktene gjør er Guds vilje. Erkjennelsen av det kommer bl.a. til uttrykk ved at makten er tredelt i våre moderne domokratiske samfunn. Vi har en lovgivende, en dømmende og en utøvende makt. Når vi sier at Gud gjør sin gjerning i denne verden skjer det bl.a. ved at han har gitt oss frihet og ansvar. Gud vil at vi skal bruke vår fornuft samtidig som vi har respekt for de moralske verdier som er åpenbart for oss i bibelen. En øvrighet skal være temlig demonisert før en kan si at den ikke lenger er Guds tjener. Var øvrigheten i Irak under Saddam Hussein så demonisert at den ikke var Guds tjener? Spørsmålet lar seg neppe besvare med et enkelt ja eller nei. Det skal svært gode grunner til for at en skal kunne rettferdiggjøre krig mot et annet land. Når en snakker om øvrighet innsatt av Gud idag, er det viktig at en ikke stanser ved nasjonalstaten. Perspektivet må være globalt. Med alle sine svake sider tror jeg Gud fremmer gode ting i denne verden også gjennom internasjonale organisasjoner som FN. Den gylne regel gir oss grunn til å henvende oss med tillit til mennekser av alle nasjoner og religioner. Verden blir på sett og vis mindre og mindre i det 21.århundre. Befolkningen på kloden øker, teknologien utvikles raskt og kommunikasjonsnettverkene spinnes tettere og tettere. Mer enn noen gang før, står vi overfor felles utfordringer. Jeg tenker på fattigdomsproblemet og den urettferdige fordelingen av godene i verden. Diskriminering, vold, terror og krig er vår felles utfordring. Forurensning og naturødeleggelse kjenner ingen landegrense. Derfor er det viktig at vi har felles plattform for samarbeide med alle mennesker av god vilje. Bibelen lærer oss at dette er vårt ansvar, og den gir oss grunn til å være optimistiske. Vi skal ikke møte mennesker fra andre kulturer og religioner med mistenksomhet, men med forståelse og respekt. Menneskerettighetserklæringen har rett når det sies at noen sannheter er selvinnlysende; at alle er født frie og likeverdige. Vi skal møte alle mennesker med det gode, og søke løsninger ut fra gjensidig respekt: Gjør mot andre det du vil andre skal gjøre mot deg. Den gylne regel er et ideal på det personlige plan, men også for samfunn og nasjoner. Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellig Ånd, som var, er og blir, en sann Gud, fra evighet til evighet. Amen. |
The Norwegian Lutheran Memorial Church · 924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 · (612)874-0716 |