October 17, 2004

Mindekirken 17.oktober 2004
Pastor Jens Arne Dale

Lukas 18.1-8

Når en nordmann eller svenske fyller bensintanken på sin Volvo, koster det kanskje $ 75. Men når han skal skal forsikre den samme bilen, betaler han bare halvparten av hva det koster i USA. Har jeg forstått det riktig, er det de store erstatningsutbetalingene ved ulykker som gjør at forsikring er så dyrt i USA. Det ligger store penger i å saksøke andre. Det er kanskje grunnen til at dette landet har flere advokater enn noen annen nasjon. Dyktige jurister og rettferdige dommere er viktig for den som krever sin rett. På den annen side er det grunn til å være kritisk dersom det å vinne erstatningssaker blir big business som lever sitt eget grådige liv.

Teksten idag gir oss et levende bilde av rettspleien på Jesu tid. Vi får høre om en enke og en dommer. Dommeren var ikke-jødisk. Jødene benyttet ikke de offentlige domstolene, men brakte sine tvistemål til de eldste. Om en gikk videre til en rettsak, kunne det ikke bare være en dommer. Det skulle være tre dommere, en som representerte hver av partene, og en nøytralt utpekt dommer.

Det er en forhørsdommer utpekt av Herodes eller av romerne vi får høre om idag. Slike dommere var beryktet. Om en saksøker ikke hadde penger eller inflytelse, kunne han bare glemme å vinne saken. Disse dommerne var kjent for å bøye retten for en tallerken kjøtt. Deres offisielle tittel var Dayyaneh Gezeroth som betyr forbuds- og straffedommer. Populært ble de kaldt Dayyaneh Gezeloth som betyr robberdommer.

Det er altså en fullstendig korrupt dommer vi møter. Han så seg ikke underlagt andre autoriteter enn seg selv, han fryktet verken Gud eller mennesker.

I samme by bodde det en enke. Hun hadde mistet sin mann og var følgelig uten forsørger. Enken var fattig, forsvarsløs og opplevde seg tydeligvis tråkket på. Men hun hadde energi til å tale sin sak. Normalt ville hun ikke ha noen sjanse til å vinne fram. Vi får da også høre at dommeren stadig avviste henne. Men hun hadde et våpen: sin utholdenhet. Denne teksten er et interessant bibelsk belegg for at kvinner nærmest kan oppnå hva de vil…. i dette tilfelle ved å mase.

Jeg vet ikke om vi kan kalle dette en seier for rettsystemet, men dommeren sa: Jeg får hjelpe denne enken til sin rett, slik som hun plager meg, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på meg. Dommeren var bokstavlig talt redd for å få seg en blåveis.

Hva kan Jesus ha ment med denne merkelige fortellingen? Er det oppskrift for å nå fram overfor korrupte dommere? Nei, det Jesus ønsker å fortelle oss noe om, er bønn. Fortellingen sammenlikner ikke Gud med den urettferdige dommeren, men den setter Gud i kontrast til en slik person. Når selv en dommer lar seg påvirke, hvor mye mer skal ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til han dag og natt.

Gud lar seg bevege av våre bønner. Og denne liknelsen lærer oss å be med samme utholdenhet som enken hadde. Gi ikke opp å be, det er Jesu oppfordring.

Første lesning idag handlet om Jakobs kamp med Gud. Den beskrives som en brytekamp som varte natten gjennom. Jakob vil ikke gi seg før Gud velsignet han. Det er en merkelig tekst som viser en side ved bønnen som vi ikke ofte tenker på idag. Det er den vedvarende og inntrengende bønnen, den hjelpesløse som klynger seg til den eneste som kan hjelpe.

Vi leser om utholdende bønn andre steder i biblen også. Da Israelittene kriget med Amalekittene var Moses i bønn med løftede hender til Gud. Så lenge han holdt hendene hevet, hadde Israelittene fremgang i striden, men da Moses ble trett og lot hånden synke, var fienden sterkest. Denne episoden i 2Mos 17 forteller oss at bak den synlige verden er det åndelige krefter. Be for konger og alle som har en høy stilling, så vi kan føre et stille og fredelig liv, som er preget av gudsfrykt og vinner respekt, sier Paulus i 1Tim 2.2. Å ta ansvar i samfunnet står ikke i motsetning til det å be for den verden vi lever i.

Gud svarer på bønn. Gjennom bønn gjør Gud noe med oss. Når vi ber om rettferdighet, fred og frihet, motiveres vi til å bli svar på vår egne bønner. Da Jesus ba hele natten i enklete tilfeller, var det for å være helt på bølgelengde med sin himmelske far. Bønn er en toveis kommunikasjon med Gud.

Da Jesus ba i Getsemane ønsket han å slippe lidelsen. Men han ba skje din vilje. Og til slutt var det veien til korset han gikk. Også vi kan oppleve at bønnesvar ikke kommer på den måten vi ønsker. Noen ganger er våre bønner egoistiske. Og de bønnesvar vi måtte ønske ville kanskje ikke være gagnlige for oss. Noen ganger virker det nytteløst å be. Det vi ber om skjer ikke like vel. Vi forstår ikke hvorfor Gud ikke griper inn. Jeg vet ikke om det er noen trøst, men også Jesus har en gang bedt med ordene fra Salme 22: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg. Når vår bønn får samme innhold er Guds svar at intet mørke er så dypt at Gud ikke kan være der. Ingen ting kan skille oss fra Kristi kjærlighet.

Jesus lærte sine disipler å be bønnen Fader vår. I dagens tekst er det et ledd fra denne bønnen Jesus har spesielt i tankene: La ditt rike komme. Enken som maste på dommeren hadde sine private grunner for å mase. Vi har lov til å be om personlige ting: Alt godt for oss og våre nærmeste. Men avslutningen av dagens tekst viser at Jesus tenker på bønnen om at Guds rike skal komme. Når menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden? Vi er kaldt til å holde ut i tro, håp og kjærlighet. Vi er kaldt til å leve i bønn og forventning om at Guds rike må komme. Men denne bønnen vil ikke få sitt endelige bønnesvar før Jesus kommer igjen.

Gud, la aldri bønnen forstumme blandt oss. La oss ikke miste håpet om at du skal komme nær og gjøre alle ting nye. Gi oss utholdenhet i troen og kjærlighet til å tjene andre mennesker.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Gud, fra evighet til evighet. Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716