Identitet i Kristus - John 15.12-17

Det er en ære å være her med dere i dag! Jeg har nettopp komt tilbake til USA etter å ha bodd i Bergen i tre år der eg jobbet med familie arbeid i Landås Menighet. Mens jeg var i Bergen, traff jeg Vidar Romarheim som kommer fra et vakkert lite sted som heter Vollom i Lindås, litt nord for Bergen. Vi giftet oss for to år siden. Nå bor Vidar og jeg i Wisconsin der Vidar jobber som ingeniør og jeg pendler til Luther Seminary der jeg studerer for å bli prest. Jeg ble uteksaminert fra Augsburg College i 2001 med grad i Norsk og “Youth and Family Ministry”. Mens jeg studerte ved Augsburg, hadde jeg praksis her i Mindekirken, så det er kjekt å være tilbake!

I dag og gjennom heile Leif Eriksson festivalen feirer vi den rike arven vi deler som Skandinavisk-Amerikanere, denne arven som skaper og former hvem vi er. Derfor skal jeg i dag snakke om identitet - identiteten som Norsk-Amerikaner og aller viktigst identiteten vi har i Kristus.

Jeg har vokst opp i Minnesota i en typisk norsk-amerikansk familie. Familien til bestemoren min kom fra Herøysundet i Hardanger. Bestefaren min vokste opp i Bergen. Han kom til Amerika i 1925 da han var bare 16 år gammel. Da han kom til Amerika, skiftet han navn fra Ingolf Johannessen til Ingolf Kronstad – navnet på området han kom fra i Bergen. Bestefaren min, selv om han var en stolt Bergenser, var klar til å reise til Amerika - han drømte om å bli Cowboy. Men, han ble aldri Cowboy – han ble prest.

Siden jeg var en liten jente, har jeg følt meg veldig norsk. Når mennesker her i USA spør meg ”hvor kommer du fra?”, så svarer jeg, ”Jeg er halvt norsk og halvt svensk” (familien til faren min er svensk.) For meg er det veldig viktig at ”jeg er norsk og svensk!” Det er min identitet!

Du kan faktisk si at jeg ble laget i Amerika med norske og svenske deler. Før jeg flyttet til Norge, tenkte jeg ikke på meg selv som Amerikansk, jeg hadde alltid tenkt på meg selv som ”Skandinavisk”. På samme måte som meg, er det mange i midvesten som er stolte av det norske opphavet sitt. Mange sier at vi i Midvesten er faktisk mer norske enn Nordmenn sjelv! Vi Norsk-Amerikanere er veldig flinke til å vedlikeholde norske tradisjoner og kultur.... på godt og vondt..

Visste dere at i Madison, Wisconsin, holdes det hvert år en stor lutefisk-konkurranse. Poenget er ikke å lage den beste lutefisken, poenget er å spise mest lutefisk på kortest mulig tid! Så visst lever den norske kulturen videre i Amerika. Vi holder basarer i kirkekjelleren, drikker masse kaffe, og har Lutefisk middager med kjøttboller, rømmegrøt og lefse på samme fat. Rundt Jul kjøper vi ferske potet lefser og krumkaker. og de fleste kan synge ”Jeg er så glad hver julekveld.” Språket i Midvesten har blitt påvirket av Norsk. Vi avslutter setninger med ”ja” og snakker med et merkelig tonefall. Men en av våre mest populære uttrykk er ”Uff, da!” Vi kan til og med få kaffekrus, sokker, forklær og t-skjorter der det står ”Uff da”......”Uff da!”

Vi ser at identiteten er viktig for oss alle. Vi er alle et resultat av en rekke kulturelle opplevelser som former den vi er, og som gir identitet og mening med livet vårt. På samme måten som folk her går rundt med t-skjorter som sier ”proud to be Norwegian” (Stolt av å være norsk,) så har også vi som kristne blitt gitt en identitet å vaere stolt over – en identitet som former oss og som gir oss mening.

Denne identiteten som Kristne– vår identitet i Kristus – er gitt oss i dåpen. I dåpen blir vi grepet og omgitt av frelsen ved Jesu død og oppstandelse. Vi blir Guds barn og får evig liv i gave. I dåpen merker Gud oss som Guds barn og gir oss liv og identitet som Guds barn.

En av de gangene jeg ble frustrert av det uendelig regnet i Bergen, skrev jeg epost til en av lærerene mine fra Augsburg’s Youth and Family Institute, Dick Hardel….han sendte epost tilbake med noen flotte oppmuntrende ord. Han skrev, “Kari, tenk på deg selv som velsignet! Fordi du bor i Bergen og blir søkkvåt av regnet, blir du hele tiden minnet på dåpen din!” Identiteten vår blir gitt til oss ved dåpen. Vi er verdifulle, vi tilhører Gud, vi er ett med Kristus, og vi har en Gud som elsker oss så høyt at han ga sin egen sønn, Jesus Kristus, for at vi skal få evig liv. Dette er verdt å huske på hver dag!

La oss se på teksten fra Jesaia 43, ”Og nå , så sier Herren, han som skapte deg, Jakob (eller skapte deg Ingrid, Johannes, Peter, Sarah), og formet deg Israel: Frykt ikke. Jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn, du er min!!” For en fantastisk erklæring, full av håp og kjærlighet! “Jeg har skapt deg… Jeg har løst deg ut… Jeg har kalt deg ved navn… Jeg elsker deg… Du er min! Dette er vår identitet! Vi er skapt, utløst, kallt, og elsket.

Vi hørte i 1 Peter 2:9, “Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eigendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.” Vi er utvalgt – en del av Guds familie – et kongelig presteskap. Dette er identiteten vår og vi må forkynne denne identiteten.

Jeg har en liten historie om en liten jente som lærte på Søndagskolen at “Jesus lever inni oss”. Hun tenkte på dette hele dagen, og den kvelden spurte hun moren sin, ”er det sant at Jesus bor inni oss?”. Moren hennes svarte, ”ja kjære, det er sant”. Med et forvirret uttrykk i ansiktet, spurte barnet, ”men mor, burde han ikke da skinne gjennom noen ganger?” Som kristne, har vi mottatt den Hellige Ånd. Gud kaller oss til å la Den Hellige Ånd skinne gjennom våre liv.

Dette er hva Gud sier i dagens tekst. ”Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere, og bestemt dere til å gå ut å bære frukt. Og deres frukt skal vare, for at Faderen skal gi dere alt det dere ber om i mitt navn. Dette er mitt bud til dere at dere skal elske hverandre. Vi er et utvalgt folk, utvalgt av Gud, og her sier Jesus at vi er sendt til verden for å bære frukt. Vi har mottatt Guds kjærlighet gjennom gaven Jesus Kristus vår Herre. Hvordan påvirker denne kjærligheten våre liv? Til gjengjeld for denne store kjærlighets gaven, skal vi elske hverandre og gå å bære frukt som stolte barn av Gud.

Vi skal være stolte av vår identitet som Guds elskede barn. På samme måten som vi liker å bruke norske gensere, spise lutefisk, eller si “Uffda”, så skal vi være stolte av vår identitet som Guds barn, vår identitet i Jesus Kristus. Vi er skapt, utvalgt, gjenløst, kallet og elsket.

Min bønn for dere i dag er at dere må bli løftet opp av Guds gode nyheter fra Guds Ord; at Gud i dåpen deres har kallet dere ved navn; at dere må alltid huske deres dåp ved å sette pris på deres identitet som verdifull og elsket av Gud; at dere må være trofast i rollen som Gud har gitt dere med nådegavene fra Den Hellige Ånd som jobber i og gjennom dere. Amen.

Identitet i Kristus - John 15.12-17

The Norwegian Lutheran Memorial Church · 924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 · (612)874-0716