July 24, 2005

Mindekirken 24.juli, 2005
Pastor Jens Arne Dale

Mat 13.44-46 (Mat 13.31-33, 44-52)

Et norsk folkeeventyr forteller om Per, Pål og Askeladden som drog til kongsgården for å overvinne "prinsessen som ingen kunne målbinde." Underveis ropte Askeladden: Jeg fant, jeg fant! Hva fant du nå da? Spurte brødrene. En død skjære, sa Askeladden. Å, kast den, sa brødrene. Men Askeladden tok vare på alt det rare han fant, og da de kom til prinsessen gikk det ille med Per og Pål, men Askeladden overvant prinsessen som ingen kunne målbinde med morsomme svar og ved å vise fram tingene han hadde samlet på veien. Han fikk kongsdatteren og halve kongeriket med.

I liknelsen om skatten og perlen møter vi folk som Askeladden. En mann fant en skjult skatt i åkeren. Kanskje ropte han for seg selv: Jeg fant, jeg fant. I alle fall så han en skatt der andre bare så gress og jord. Han hadde øye for skjulte verdier.

For mange er kristendommen bare noe en kan passere. Det er som en åker. Kanskje ser de noen vakre blomster, de anerkjenner kristendommens moralske verdeier. Det er viktig nok, men kristendom er mer enn det. Skatten er Jesus Kristus selv. Har du funnet han?

Kanskje åkeren er ditt eget liv. Du ventet ikke å finne en skatt der. Men Kristus er nær i vårt hverdagsliv. Kanskje skjult, men likevel er han ikke langt borte fra noen av oss. Da du sørget ved et kjært menneskes grav, da livet ble vanskelig, da forholdet til andre ble ødelagt, da krisen rammet, selv da var Kristus nær. Kanskje du fikk en uforklarlig styrke til å gå videre med livet ditt. Guds hjelpende hånd kan bli rukket til oss gjennom andre mennesker. Vi kan finne evangeliets hemmelighet og bli overhvelmet av Guds nåde.

Vi lever i en verden hvor vi møter en masse krav. Forventningspress kan bli en byrde. Jesus møter oss med en betingelsesløs kjærlighet. Vi lengter etter et barmhjertig ansikt. Jesus ser på oss full av tilgivelse, aksept og omsorg. Når en far og mor omslutter en sønn eller datter med betingelsesløs kjærlighet, legger det grunnlaget for selvfølelse og trygghet. Når Guds kjærlighet berører oss, fornyer det våre liv. Kristi kjærlighet er ikke basert på hva vi presterer. Vi er elsket som den vi er, ikke som den vi tror vi burde være.

I liknelsen solgte mannen alt og kjøpte åkeren. Han gjorde det med glede fordi han var overveldet av det han hadde funnet. Det minner meg om Luthers ord i Vår Gud han er så fast en borg: Og om vårt liv de tar, og røver alt vi har, la fare hen, la gå! Mer kan de ikke få. Guds rike vi beholder. Jeg håper virkelig ikke vi kommer til å møte den typen forfølgelse som Luther snakker om. Men hva enn det måtte koste å følge Jesus, så er det verd det. Mannen i liknelsen måtte selge alt for å få himmelriket. Vi er også kalt til å legge alt bak oss. Vi dør og oppstår til nytt liv med Kristus i dåpen. Vi er ny skapning i han. Det betyr at vi ikke lenger skulle leve for oss selv, men for ham. Å finne Jesus forandrer alt.

Vi ser på to liknelser idag. De blir ofte kalt liknelsen om skatten og liknelsen om perlen. Ved å sette en slik overskrift mister vi et viktig askpekt ved tolkningen. Vi kan skifte ut uttrykket Guds rike med Jesus. Han er Guds rike i egen person. Han sammenlikner seg selv med en skatt i den første liknelsen. Men i den andre liknelsen er han ikke perlen, men kjøpmannen: Himmelriket er likt en kjøpmann som lette etter fine perler. Og hvem er så denne perlen? Det er oss, ethvert menneske på jord. Overskriftene burde alstå være: Liknelsen om skatten og liknelsen om kjøpmannen. I det ene tilfelle er himmelriket noe som ligger passivt og venter på oss. I det andre tilfellet er himmelriket den aktivt oppsøkende personen, Jesus selv.

Dette faller i tråd med bibelens hovedtema. Gud søker etter sin tapte skapning. Han er som en hyrde som leter etter den ene sauen som hadde gått seg vill. Eller som Jesus proklamerte: Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse. Mark 2.17. Det ligger Jesus på hjertet å finne den som er fortapt. Og det store ved Jesus er at han verdsetter mennesker så høyt at han til og med var villig til å gi sitt eget liv for oss. I hans øyne er vi verdifulle perler.

Det er mange mennesker som blir holdt for ikke å være noe av andre. Jeg tenker på folk som er frarøvet grunnleggende menneskerettigheter, de som er undertrykt økonomisk, alle dem som av en eller annen grunn er oversett eller foraktet. Jesus var radikal i det at han spsiste sammen med tollere og syndere. Han hadde omsorg for fattige og syke. Han viste oppmerksomhet mot dem som ingen andre hadde omsorg for. Og vi kunne fortsette med å snakke om hvordan vi i vårt samfunn verdsetter ufødt liv. Biblen lærer oss respekt for liv, fra begynnelse hele veien til det er slutt.

Kjøpmannen solgte alt han eide for å kjøpe perlen. Lyder ikke det nesten som en profeti om Jesu død på korset? Han ga alt, til og med sitt eget liv. I forklaringen til den andre trosartikkelen sier Luther: Han har gjenløst meg fortapte og fordømte mennske, kjøpt meg fri fra synden, døden og all djevelens makt, ikke med sølv eller gull, men med sitt hellige og dyrebare blod og sin uskyldige lidelse og død. Ingen er et håpløst tilfelle for Jesus. Ethvert menneske er aktet høyt av han.

Er vi i stand til å se oss selv i lyset av Jesu kjærlighet? Å bli funnet av ham er det største i livet. Det er som for oss å finne skatten som var skjult.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Gud, fra evighet til evighet. Amen

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716