February 20, 2005

Mindekirken, 20.februar 2005
Pastor Jens Arne Dale

John 3.1-17

Oftest møter vi Jesus sammen med vanlige mennesker. Idag opplever vi han i kontakt med en fra aristokratiet i Jerusalem. Hva vet vi egentlig om denne Nikodemus?

Han kom fra en av Jerusalems fineste familier. Han var rik. Det vet vi av opplysningen om at han kjøpte hundre pund myrra og aloe for Jesu legeme etter hans død. John 19.39. Det er i det hele tatt interessant at vi får vite hva som skjedde etter Jesu død. Det faktum at Nikodemus opptrer som begravelsesbyrå for Jesus leder oss til den konklusjon at samtalen vi leser om idag bar rik frukt.

Noe helt avgjørende må ha hendt med Nikodemus i møte med Jesus. Nikodemus var fariseer. I vår bruk av språket er ordet fariseer nærmest ensbetydende med hykler. Vår forståelse i så måte bygger på Jesu kritikk av fariseerne. Men på mange måter var fariseerne de beste innbyggerne i sitt land. De var ikke på noe tidspunkt flere enn 6000. Det er imponerende tatt i betraktning det rykte de har hatt til denne dag. Fariseerne tilhørte et spesielt broderskap som en ble medlem av gjennom en løftesavleggelse for tre vitner. Der lovte man å holde loven helt ned til minste detalj. Det ble deres moralske fortrinn, men også kimen til den mangel på selvkritikk som Jesus så beskt kritiserte dem for. Men generelt er det riktig å oppfatte fariseerne som gode mennesker som hadde viet sitt liv til å leve for Gud.

Nikodemus var også en av jødenes rådsherrer. Han var medlem av det høye råd, synedrion. Det var som en høyesterett med 70 medlemmer. De hadde bestemmelsesrett i religiøse saker for alle jøder, og dem var det mange av rundt om i romerrike. Rådet hadde også en viss verdslig makt under romernes overherredømme.

Tar man alt dette i betraktning er det ganske overraskende at en aristokrat som Nikodemus skulle finne det for godt å oppsøke snekkeren fra Nasaret for å snakke om sin sjel. Han kom i ly av natten, hvorfor? Fariseerne mente natten var det beste tidspuktet å studere loven, da var man uforstyrret. Det er imidlertid andre grunner også som taler for at Nikodemus skulle komme til Jesus nattestid. Han ønsket å være forsiktig. For en mann i hans posisjon ville det være et høyrisiko prosjekt å oppsøke en mann som ble betraktet som så farlig at rådet seinere skulle beslutte å drepe han. Men den avgjørende grunnen til at Nikodemus kom, natt eller ikke natt, var at han måtte ha svar på viktige sørsmål. Hans mange æresbevisninger til tross, han manglet noe i sitt liv. Han kom til Jesus i nattens mørke for å finne lys.

Det store spørsmålet i samtalen mellom Jesus og Nikodemus var dette: Hvordan blir man født på ny? Nikodemus kjente alle ritualene, men han lengtet etter livet.

Vi tilhører en kirke der tradisjoner er viktige, særlig hvis de er norske. Ritualene ved livets overgangssituasjoner betyr mye for oss. Når et barn er født, samles vi i glede og høytid rundt døpefonten. Jeg er selv så heldig å være far til en tenåring som i slutten av mai skal knele ned ved alterringen og bli omsluttet av menighetens forbønn ved konfirmasjonen. Det er en vakker handling i overgangen fra barndom til voksent liv. Når to vil dele alt og avlegger løfte om troskap, så sier vi i vigselsliturgien at dette skjer for Guds ansikt. Det betyr at de to er Guds gaver til hverandre. Og når et menneste forlater denne verden, samler familie og venner seg til en siste avskjed der Guds Ord og bønn står sentralt.

Det jeg nå har beskrevet passer godt på norsk kirkevirkelighet. Kirken fyller en viktig rolle ved livets store anledninger. Om en skulle beskrive Mindekirken ville jeg legge større vekt på den ukentlige gudstjeneste som manges gode vane. Kristendom handler om tradisjoner. Og det å bære denne kulturarv videre, er noe av det største vi kan være med på.

Nikodemus var tradisjonsbærer. Men han var urolig i sitt indre. Han lengtet etter en dypere troens erfaring. Hva med oss? Er vårt kristenliv tradisjoner og ritualer, eller er det også pulserende åndelig liv. Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny, sa Jesus. Gjenfødt, kanskje noen av oss assosierer dette ordet med spesielle kristne gruperinger, kanskje kristne som vi ikke kan identifisere oss med? Er det virkelig nødvendig å være gjenfødt, født på ny, for å være kristen? Betyr det at alle må inn i samme form, samme måte å tilbe, samme sett av verdier og holdninger?

Nei, gjenfødt er ikke en merkelapp som forteller om ytre kjennetegn på religion.Gjenfødt er et ord som må forstås på bakgrunn av syndefallet. Den dagen dere spiser av det treet skal dere dø, hadde Gud sagt til Adam og Eva. Utdrivelsen av paradiset var deres åndelige død. Jesus kom for å oppheve effekten av det. Han kom med Guds rike.

For å komme inn i dette rike må en ble født på ny, sa Jesus til Nikodemus. Han tok det bokstavlig, men Jesus forklarte at den nye fødsel handlet om vann og ånd. Det er helt åpenbart at Jesus her har dåpen i tankene, der vann og Guds ord virker sammen og Gud kommer oss nær med sin ånd på en mystisk måte. Paulus sier: Gud frelste oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig, han frelste oss ved det bad som gjenføder og fornyer ved Den Hellige Ånd. Tit 3.5

Dette verset sier at frelse og nytt liv gis oss i dåpen. Vi kan aldri overvurdere betydningen av vår dåp. Det er å gå fra åndelig død til åndelig liv. Det er å komme i forbindelse med Gud, å ha et forhold til han som vår himmelske far. Vi blir nye skapninger. Men kanskje du sier at du ikke akkurat føler det slik. Dagens tekst gir oss et fint eksempel på hva det menes med å leve dåpens liv. Jesus forteller om slangene som angrep israelittene i ørkenen. I sin desperasjon gikk folket til Moses og ba om hjelp. På Guds befaling holdt Moses opp en kobberslange på en stang. Alle som så opp på den forble i live, selv om de var bitt. På samme måte skal menneskesønnen bli løftet opp, sa Jesus, så alle som tror på han ikke skal dø, men få evig liv. Dette er en forutsigelse om Jesu korsdød. Slangene representerer de syndene vi gjør. Normalt ville de skille oss fra Gud. Men i sin kjærlighet lot Gud Jesus dø på korset. Å se på han gir liv, å tro på han gir syndenes forlatelse.

Det var det Nikodemus erfarte. Da Jesus døde på korset flyktet alle hans venner. Men ikke Nikodemus, han ba om å få ta Jesu legeme ned fra korset, en handling som satte han selv i livsfare. Men han gjorde det fordi han hadde sett og forstått. Jesu død ga han liv.

Det er ingen motsetning mellom åndelig liv og ritualer. Dåpen formidler den nåde Gud har lovet oss. Av og til finner det pulserende åndelige livet nye veier, troen kan få nye spontane uttrykk. Men også de gamle tradisjoner kan være kilder der vår åndelige tørst stilles.

Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med den som er født av Ånden, sier Jesus. Gudstjenestestil og ytre former varierer, men der Jesus Kristus forkynnes i Ord og sakrament, der er Guds Ånd tilstede og skaper nytt liv.

Ære være Faderen og Sønnen og Ånden, som var er og blir, en sann Gud, fra evighet til evighet. Amen

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716