February 6, 2005

Mindekirken, 6.februar 2005
Pastor Jens Arne Dale

Mindekirken, 6.februar 2005

Pastor Jens Arne Dale

Matteus 17.1-9

Etter gudstjeneste og kirkekaffe idag har vi menighetens årsmøte. Av og til blir et årsmøte oppfattet som kjedelig. Det er en masse papirer som skal presenters, for ikke å snakke om tall og regnskap. Folk skal gi uttrykk for sine synspunkter i ulike saker. I fjor var det dårlig fremmøte på årsmøtet, og noen måtte gå under debatten. Resultatet var at vi til slutt ikke hadde quorum. Menigheten skjøt seg selv i foten, for å bruke et bilde.

Det skal mye til for at et årsmøte i seg selv skal oppleves som selve høydepunktet i en menighets liv. Men jeg tror vi lærer en viktig lekse i den andre lesningen idag, fra 2 Peter 1. Der reflekterer Peter over det som skjedde da Jesus ble forklaret for dem på berget. Og så bruker han denne sterke opplevelsen som grunnlag for videre skirtt på troens vei. Vi skulle ikke leve livet overfladisk uten å se oss tilbake. Livet skulle være en modningsprosess der vi tok oss tid til å bearbeide inntrykk. Vi trenger å trekke lærdom av det som skjer med oss, vi må forholde oss til våre erfaringer så vi ikke gjør de samme feilene om igjen.

Et årsmøte er et unikt redskap i en menighets liv. Denne dagen legger vi fram raporter der vi setter ord på det vi har gjort, eller skulle vi som kristen menighet bruke ordene hva Gud har gjort iblandt oss. Det er mye vi ser tilbake på med takknemlighet, men det kan vel også være ting vi trenger å be om tilgivelse for. Vi trenger å drøfte hvorvidt vi nådde våre mål. Er vi der vi ønsker å være? Hvor går veien videre? Planer og budskjetter må vedtas. Komiteer og menighetsråd skal velges.

Noen klager over at årsmøter ikke er åndelige nok. Jeg er helt uenig. Gud er ordens Gud, sier Paulus. Det å styre og lede tilhører Herrens nådegaver. Praktiske ting må ikke stå i motsetning til de åndelige. Som menighet er vi alle utstyrt med hver vår nådegave og er satt til å tjene herandre på den plass Gud har gitt den enkelte av oss.

Det er ikke akkurat disiplenes årsmøte vi hører om idag. Men teksten gir et tilbakeblikk på noe som kanskje var selve høydepunktet for dem som fikk oppleve det. Det de opplevde på forklarelsens berg var så sterkt at Jesus påla dem ikke å snakke om det før etter oppstandelsen. Så uvirkelig var det at Peter i sitt brev forteller at han nærmest må klype seg i armen og spørre om han har drømt. Men nei, sier han: Vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet, 2 Pet 1.16-18.Og synet av den forklarede Jesus ble en viktig del av den store fortellingen om Jesus da evangeliene ble skrevet ned.

Hva var det de hadde opplevd der på fjellet med Jesus? Jeg tror de fikk være med bak historiens scene. Tid og rom mistet sin begrensning for en stund. De fikk se en sammenheng og en forklaring som ikke var åpenbar for det blotte øye. Det gamle testamentets storheter viste seg for dem, Moses og Elia. De hadde vært døde i hundrevis av år. Men nå sto de der plutselig og samtalte med Jesus. I Jesu nærvær setter ikke lenger døden et skille mellom mennesker. Derfor bekjenner vi hver søndag troen på legemets oppstandelse og det evige liv. Døden skal tilintetgjøres. Den som tror på meg skal leve om han enn dør, sier Jesus, Joh 11.25. Forklarelsens berg er et varsel om at vi skal møtes i et annet liv enn dette.

Moses og Elia var ruvende skikkelser i den gamle pakt. Det står om dem begge at de talte med Gud, 2 Mos 34.34 og 1 Kong 19.14. Nå var det Guds Sønn de snakket med. Det er som om de gir han sine anbefalinger. Ja, dette er mannen vi forutsa ville komme, loven og profetene sikter fram mot denne Jesus. For så mange Guds løfter er, har de fått sitt ja og amen i ham. 2 Kor 1.20. Det var et herlig øyeblikk. Tenk å se oppfyllelsen av det Guds folk hadde lengtet etter å se i over tusen år. Peter ville fryse situasjonen, holde fast på dette vidunderlige øyeblikk for alltid. La oss bygge tre hytter…foreslo han. Kanskje var han inspirert av løvhyttefesten. Men det lot seg ikke gjøre. Moses og Elia er ikke kommet for å bli, men for å stadfeste. Jesus er på den rette veien. Hvilken vei var det? Det var ned av fjellet og mot Jerusalem. Der ventet ikke kongekrone, men tornekrone, lidelse og død.

En sky kom og skjulte alt for deres øyne. Skyen er mange steder i bibelen et symbol for Gud selv. Og så gjøres hans nærvær gjeldende med en røst som sier: Dette er min Sønn den elskede, som jeg har behag i, hør ham! Var ikke det det samme som lød ved Jesu dåp. Jo, Du er min Sønn, er sitat fra Salme 2.7. Det handler om Messias. Jesus er med andre ord den lovede frelserkongen. Men hans makt skal vises i avmakt. Den elskede, er et sitat fra Jes 42.1 der det synges om Herrens lidende tjener. Teksten kuleminerer i Jes 53 med ordene om han som er såret, straffet og knust, og dør stedfortredende for sitt eget folk. Det er Faderen som presenterer Sønnen: Dette er Messias, kongen som var lovet. Men han er også min lidende tjener, som gir sitt liv for verdens synd.

Hør ham! sa røsten fra himmelen. Vi aner en gjentagelse av Israels gamle trosbekjennelse: Hør Israel, Herren vår gud, Herren er en… 5 Mos 6.4f. Inntil nå er det loven og profetene som har vært det Guds ord som en skulle høre på. Fra nå av er det Jesus som er den en skal lytte til. Hør ham! Hør ham som kalles Ordet, John 1.1. Hebr 1.1 oppsumerer dette slik: Mange ganger og på mange måter har Gud talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, da de siste tider er kommet, har han talt til oss gjennom Sønnen.

Hva vil du nevne hvis du skulle trekke fram høydepunkter fra siste år? For noen av oss var det kanskje møte med spesielle mennesker som berørte oss mest. Eller var det en naturopplevelse, et høydepunkt i konsertsalen eller kunstgalleriet som betydde mest for deg? Kanskje en skulle spørre slik: På hvilken måte talte Gud til deg siste året? Noen mennesker opplever Guds tale sterkest ved et barns fødsel eller ved et menneskes død. Teksten idag sier inntrengende: Hør ham! Guds tale kan nå oss på de forunderligste vis. Men ingen steder taler Gud klarere enn gjennom sitt Ord. Derfor er samlingen om Guds Ord så viktig. Vi lever i en tid da det er kamp om sannheten. Det er så mange stemmer som lyder, så mange som vil overbevise oss om at de har rett. Derfor er det viktigere enn noen gang at vi låner øre til det Gud vil si.

Hør ham! Det Jesus kommer med er Ord som virkelig kan sette fri. Jesus avslører synd, men han stanser ikke der. Han forkynner ord om tilgivelse, oppreisning og frihet. Ingen har noen gang elsket oss slik som Jesus, han som ga sitt liv for oss.

Jeg var nylig sammen med en mann som hadde ødelagt livet sitt gjennom rusmisbruk.. Men han hadde fått hjelp til å legge rusmisbruket bak seg. Det verste var skammen , sa han. Han trengte å høre ord om tilgivelse og kjærlighet om og om igjen. Jesu ord hadde sakte men sikkert minsket den enorme skammen han følte. Det hadde hjulpet han til å gjenopprette kontakten med hans to tenåringsdøtre. Han var på vei tilbake til arbeidslivet og et større fellesskap. Få av oss har hatt så dramatiske nedturer i livet som en tung rusmisbruker. Men vi trenger alle lytte til den stemmen som virkelig kan bekrefte hvem vi er. Kjærlighetens ord setter fri. La deg inspirere av ham.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet. Amen.

Etter gudstjeneste og kirkekaffe idag har vi menighetens årsmøte. Av og til blir et årsmøte oppfattet som kjedelig. Det er en masse papirer som skal presenters, for ikke å snakke om tall og regnskap. Folk skal gi uttrykk for sine synspunkter i ulike saker. I fjor var det dårlig fremmøte på årsmøtet, og noen måtte gå under debatten. Resultatet var at vi til slutt ikke hadde quorum. Menigheten skjøt seg selv i foten, for å bruke et bilde.

Det skal mye til for at et årsmøte i seg selv skal oppleves som selve høydepunktet i en menighets liv. Men jeg tror vi lærer en viktig lekse i den andre lesningen idag, fra 2 Peter 1. Der reflekterer Peter over det som skjedde da Jesus ble forklaret for dem på berget. Og så bruker han denne sterke opplevelsen som grunnlag for videre skirtt på troens vei. Vi skulle ikke leve livet overfladisk uten å se oss tilbake. Livet skulle være en modningsprosess der vi tok oss tid til å bearbeide inntrykk. Vi trenger å trekke lærdom av det som skjer med oss, vi må forholde oss til våre erfaringer så vi ikke gjør de samme feilene om igjen.

Et årsmøte er et unikt redskap i en menighets liv. Denne dagen legger vi fram raporter der vi setter ord på det vi har gjort, eller skulle vi som kristen menighet bruke ordene hva Gud har gjort iblandt oss. Det er mye vi ser tilbake på med takknemlighet, men det kan vel også være ting vi trenger å be om tilgivelse for. Vi trenger å drøfte hvorvidt vi nådde våre mål. Er vi der vi ønsker å være? Hvor går veien videre? Planer og budskjetter må vedtas. Komiteer og menighetsråd skal velges.

Noen klager over at årsmøter ikke er åndelige nok. Jeg er helt uenig. Gud er ordens Gud, sier Paulus. Det å styre og lede tilhører Herrens nådegaver. Praktiske ting må ikke stå i motsetning til de åndelige. Som menighet er vi alle utstyrt med hver vår nådegave og er satt til å tjene herandre på den plass Gud har gitt den enkelte av oss.

Det er ikke akkurat disiplenes årsmøte vi hører om idag. Men teksten gir et tilbakeblikk på noe som kanskje var selve høydepunktet for dem som fikk oppleve det. Det de opplevde på forklarelsens berg var så sterkt at Jesus påla dem ikke å snakke om det før etter oppstandelsen. Så uvirkelig var det at Peter i sitt brev forteller at han nærmest må klype seg i armen og spørre om han har drømt. Men nei, sier han: Vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet, 2 Pet 1.16-18.Og synet av den forklarede Jesus ble en viktig del av den store fortellingen om Jesus da evangeliene ble skrevet ned.

Hva var det de hadde opplevd der på fjellet med Jesus? Jeg tror de fikk være med bak historiens scene. Tid og rom mistet sin begrensning for en stund. De fikk se en sammenheng og en forklaring som ikke var åpenbar for det blotte øye. Det gamle testamentets storheter viste seg for dem, Moses og Elia. De hadde vært døde i hundrevis av år. Men nå sto de der plutselig og samtalte med Jesus. I Jesu nærvær setter ikke lenger døden et skille mellom mennesker. Derfor bekjenner vi hver søndag troen på legemets oppstandelse og det evige liv. Døden skal tilintetgjøres. Den som tror på meg skal leve om han enn dør, sier Jesus, Joh 11.25. Forklarelsens berg er et varsel om at vi skal møtes i et annet liv enn dette.

Moses og Elia var ruvende skikkelser i den gamle pakt. Det står om dem begge at de talte med Gud, 2 Mos 34.34 og 1 Kong 19.14. Nå var det Guds Sønn de snakket med. Det er som om de gir han sine anbefalinger. Ja, dette er mannen vi forutsa ville komme, loven og profetene sikter fram mot denne Jesus. For så mange Guds løfter er, har de fått sitt ja og amen i ham. 2 Kor 1.20. Det var et herlig øyeblikk. Tenk å se oppfyllelsen av det Guds folk hadde lengtet etter å se i over tusen år. Peter ville fryse situasjonen, holde fast på dette vidunderlige øyeblikk for alltid. La oss bygge tre hytter…foreslo han. Kanskje var han inspirert av løvhyttefesten. Men det lot seg ikke gjøre. Moses og Elia er ikke kommet for å bli, men for å stadfeste. Jesus er på den rette veien. Hvilken vei var det? Det var ned av fjellet og mot Jerusalem. Der ventet ikke kongekrone, men tornekrone, lidelse og død.

En sky kom og skjulte alt for deres øyne. Skyen er mange steder i bibelen et symbol for Gud selv. Og så gjøres hans nærvær gjeldende med en røst som sier: Dette er min Sønn den elskede, som jeg har behag i, hør ham! Var ikke det det samme som lød ved Jesu dåp. Jo, Du er min Sønn, er sitat fra Salme 2.7. Det handler om Messias. Jesus er med andre ord den lovede frelserkongen. Men hans makt skal vises i avmakt. Den elskede, er et sitat fra Jes 42.1 der det synges om Herrens lidende tjener. Teksten kuleminerer i Jes 53 med ordene om han som er såret, straffet og knust, og dør stedfortredende for sitt eget folk. Det er Faderen som presenterer Sønnen: Dette er Messias, kongen som var lovet. Men han er også min lidende tjener, som gir sitt liv for verdens synd.

Hør ham! sa røsten fra himmelen. Vi aner en gjentagelse av Israels gamle trosbekjennelse: Hør Israel, Herren vår gud, Herren er en… 5 Mos 6.4f. Inntil nå er det loven og profetene som har vært det Guds ord som en skulle høre på. Fra nå av er det Jesus som er den en skal lytte til. Hør ham! Hør ham som kalles Ordet, John 1.1. Hebr 1.1 oppsumerer dette slik: Mange ganger og på mange måter har Gud talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, da de siste tider er kommet, har han talt til oss gjennom Sønnen.

Hva vil du nevne hvis du skulle trekke fram høydepunkter fra siste år? For noen av oss var det kanskje møte med spesielle mennesker som berørte oss mest. Eller var det en naturopplevelse, et høydepunkt i konsertsalen eller kunstgalleriet som betydde mest for deg? Kanskje en skulle spørre slik: På hvilken måte talte Gud til deg siste året? Noen mennesker opplever Guds tale sterkest ved et barns fødsel eller ved et menneskes død. Teksten idag sier inntrengende: Hør ham! Guds tale kan nå oss på de forunderligste vis. Men ingen steder taler Gud klarere enn gjennom sitt Ord. Derfor er samlingen om Guds Ord så viktig. Vi lever i en tid da det er kamp om sannheten. Det er så mange stemmer som lyder, så mange som vil overbevise oss om at de har rett. Derfor er det viktigere enn noen gang at vi låner øre til det Gud vil si.

Hør ham! Det Jesus kommer med er Ord som virkelig kan sette fri. Jesus avslører synd, men han stanser ikke der. Han forkynner ord om tilgivelse, oppreisning og frihet. Ingen har noen gang elsket oss slik som Jesus, han som ga sitt liv for oss.

Jeg var nylig sammen med en mann som hadde ødelagt livet sitt gjennom rusmisbruk.. Men han hadde fått hjelp til å legge rusmisbruket bak seg. Det verste var skammen , sa han. Han trengte å høre ord om tilgivelse og kjærlighet om og om igjen. Jesu ord hadde sakte men sikkert minsket den enorme skammen han følte. Det hadde hjulpet han til å gjenopprette kontakten med hans to tenåringsdøtre. Han var på vei tilbake til arbeidslivet og et større fellesskap. Få av oss har hatt så dramatiske nedturer i livet som en tung rusmisbruker. Men vi trenger alle lytte til den stemmen som virkelig kan bekrefte hvem vi er. Kjærlighetens ord setter fri. La deg inspirere av ham.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet. Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716