January 16, 2005
|
|
|
|
Mindekirken, 16. Januar 2005 Guds lam John 1:29-42 Da tsunamien rammet Asia i romjula omkom mer enn 150000 mennesker. Men nesten ingen dyr ble tatt av flodbølgen. Det henger naturligvis sammen med at strandsonen er dominert av mennesker. Men det fortelles at f.eks. elefanter slet seg fra kjettinger de var bundet med og rømte i sikkerhet til høyere strøk. Dyrene er utstyrt med sanser vi mennesker ikke har. Kyllinger f.eks. kan varsle jordskjelv før det kommer. Dyr har egenskaper som mennesker beundrer. Derfor er det ikke så skjelden mennesker sammenliknes med dyr. Bjørn, Ulv og Mikkel er gamle, gode norske navn. Men hva mener vi med å kalle noen esel, hund, gris, eller drage? Når noen fornekter realitetene sammenlikner vi det med strutsen som gjemmer hodet i sanden, og om noen har en fantastisk oversikt kan en bli benevnt som en ørn. Jesus kalte Herodes en rev, Luk 13.32. Satan kalles slangen. Den Hellige Ånd viste seg i en dues skikkelse. Jesus selv kalles i Joh. Åp. 5.5. for løven av Juda. Det henspiller på hans kongemakt. Men idag er det et annet dyr vi skal stanse ved. Det er et dyr som nærmest har blitt en tittle, en måte å omtale Jesus. På 700 tallet ble Sergius pave i Roma. Han tok med seg en sang som hadde blitt sunget i flere hundre år i kirken i hans hjemland Syria. Takket være pave Sergius skal vi synge denne sangen i dag. I over 1300 år har det vært den sangen som har blitt sunget mest verden over. Alt vi ellers kaller eviggrønne melodier blir til rene døgnfluer sammenliknet med denne sangen. Da Johannes satt som fange i et steinhuggeri på Patmos rundt år 100, så han i et syn at denne sangen en dag skal bli sunget av hver skapning i himmel og jord til evig tid, Joh åp 5.12. Hvilken sang er dette? Det er lammets sang, gjengitt i nevnte tekst slik: Verdig er du, Guds lam, for du ble slaktet og har med ditt blod frikjøpt for Gud mennesker av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner….. På latin kalles Guds lam Agnus dei. Det er det vi og kristne over hele verden kaller sangen vi synger før nattverdens vin og brød deles: Du Guds lam, som bar all verdens synder, miskunne deg over oss. Fra 1000 tallet har man også lagt til: Dona nobis pacem. Gi oss din fred. Om pave Sergius får æren for å ha innført lammets sang over hele kristenheten, gir dagens tekst oss beskjed om at han ikke har sugd dette av eget bryst. Vi får høre at det var døperen Johannes som pekte på Jesus og sa: Se, der er Guds lam som bærer verdens synd. Men heller ikke han hadde funnet på dette selv. Hvordan er dette motivet blitt knyttet til Jesus? Hvorfor kalles han Guds lam? Jeg vokste opp på Tomb jordbruksskole i Norge. Der var det en årlig aktivitet som alltid fasinerte meg: saueklipping. Saueklipperen tok et godt tak i en sprellende sau, og fikk den til å ligge helt rolig mellom beina sine. Så for han med klippemaskina over sauekroppen i rasende fart og nærmest skrelte av ulla. Den skarpe klippesaksa gikk helt inntil bein, ører og jur uten å skade den. Sauen som nettopp hadde sprellet i protest lå tillitsfullt mens klippesaksa strøk bare milimeter over hovedpulsåra. I voksen alder har jeg lest Jes 53.7: Han åpnet ikke sin munn,…lik sauen som tier når den klippes. Disse ordene var sagt om Herrens lidende tjener, han som ble mishandlet, men bar det ydmykt. Han åpnet ikke sin munn, lik lammet som føres bort for å slaktes. Dette er en profeti om Jesus. Lammet er et bilde på hans stedfortredende død for oss. Jesus var lydig, og villig til å lide. En liten detalj kan nevnes. Når vi synger i vår nattverdliturgi: Du Guds lam som bar all verdens synder, så siterer vi Jesaia teksten der synder nevnes i flertall. Døperen Johannes brukte entall, synd. Saklig er det samme innhold, men språklig viser det at vår nattverdliturgi er bygd på sangen om Herrens lidende tjener fra profeten Jesaia. Men det er også andre motiver som klinger med når Jesus kalles Guds lam. Døperen Johannes virket i ødemarken. Da Johannes utpekte Jesus som Guds lam, kan han også ha tenkt på den store forsoningsdagen. Den dagen hadde de en sermoni der folkets synder ble lagt over på en sauebukk som så ble jaget ut i ørkenen for aldri mer å bli sett. Derav har vi vårt uttrykk syndebukk. Jesus var vår syndebukk. Mer sansynlig er det dog at Johannes husket påskelammet. Da jødene var slaver i Egypt kom Moses for å føre folket ut. Den siste natten i fremmed land skulle hver familie ta et lyteløst, årsgammelt lam og tilberede påskemåltid. Blodet fra lammet skulle strykes på dørstolpene. Det var et tegn som gjorde at dødsengelen ville spare den førstefødte i det huset. Påske betyr forbigang. Lammets blod ble til frelse og liv. Da Jesus døde på korset rakk de han en svamp med eddik på en isopstilk. Isopplanten var det familiefaren i Egypt skulle bruke da han strøk blodet fra lammet rundt dørstolpene. Ser du sammenhengen? Vårt påskelam er slaktet. Det er Kristus, sier Paulus i 1 Kor 5.7. Intet ben ble brukket i Jesu døde legeme på korset. Slik understrekes at han skulle være det lyteløse lam og det fullkommende offer. Idag er det vi som samles til et utfrielsesmåltid. Før vi kneler ved nattverdsbordet synger vi: Du Guds lam, som bar all verdens synder, miskunne deg over oss. Gi oss din fred. Kristi legeme og blod i brødet og vinen er svar på denne bønn. Det blir gitt oss med en fylde av alt det Jesu død og oppstandelse har tilveiebrakt. Her er syndenes tilgivelse, liv og fremtid. Himmelens lovsang skal også ha dette tema: Verdig er Lammet som ble slaktet, verdig til å få all makt og rikdom, visdom og styrke, ære og pris og takk. Amen
|
The Norwegian Lutheran Memorial Church · 924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 · (612)874-0716 |