January 2, 2005

Mindekirken 2. Januar 2005
Pastor Jens Arne Dale

John 1.1-18

Teksten vi nå har lest, regnes av mange som det letteste stykket å lese på gresk i hele NT. Spør du en prest om han kan gresk, ser jeg ikke bort fra at han eller hun svarer med dårlig skjult stolthet: En arche en ho logos kai ho logos en pros ton theon, I begynnelsen var ordet, og ordet var hos Gud. Greskpensum begynner med John 1 fordi det er lett å forstå.

Men på den annen side er det også en av de vanskeligste tekstene i hele NT å oversette. Hva betyr det når Johannes sier: I begynnelsen var LOGOS? Et klassisk bilde av en oversetters problem får vi i Goethes store drama Faust. I en berømt scene møter vi sannhetssøkeren Faust i studiekammeret sammen med sin puddelhund. Men hvor skal han finne sannheten? Jeg leser fra Åse-Marie Nesses gjendiktning på nynorsk fra 1993:

Det er ikke bare Faust som har hatt store problemer med å oversette Logos. Han prøvde seg med ordet, tanken, krafta, dåd, og alle disse oversettelsene gjengir noe av betydningen av det greske ordet logos. Men samtidig går noe tapt når en må velge en oversettelse.

For grekerne var logos et filosofisk begrep med mange betydninger. Det var verdensfornuften, et slags grunnprinsipp som ga tilværelsen orden og mening. Den greske filosof Heraklitus som levde i Efesos 500 år før Kristus sa at alt flyter. Gå ut i en elv, sa Heraklit. Gå så på land igjen før du går ut i den samme elva. Men da vil det ikke være den samme elva, for vannet har rent videre og det er en ny elv. Slik beskrev Heraklit at alt i tilværelsen forandrer seg som i en stadig strøm. Men hvordan kan det da ha seg at alt ikke er komplett kaos? Til dette svarte Heraklit at alt er ordnet av en guddommelig fornuft. Dette upersonlige prinsipp som styrer alt både i den ytre verden og i menneskenes sinn, kalte Heraklit logos. Det er logos som gir menneskene evne til å tenke fornuftig og skille mellom rett og galt.

Som ved et merkelig sammentreff levde evangelisten Johannes i Efesos, samme by som Heraklit, dog 600 år seinere. Og Johannes bruker det samme begrepet som Heraklit, nemlig logos. "I begynnelsen var LOGOS." Sier Johannes. På en genial måte overtar han det viktigste begrep i gresk filosofi, men Johannes gir det langt på vei et nytt innhold! Det er hans måte å ta med seg det kristne evangelium over i en ny kulturkrets. Johannes oversetter så og si det kristne budskap til greske filosofiske termer.

La meg gi et annet eksempel på det samme. På kinesisk er logos oversatt med tao, det er et grunnbegrep på kinesisk og betyr noe sånt som vei. For en kineser gir det mening å si "I begynnelsen var veien." Slik gir det kristne budskap mening til en som er fortrolig med taoismen.

For grekerne var det akseptabelt når Johanes sa: I begynnelsen var logos. Men så begynner han altså å fylle begrepet logos med nytt innhold. Johannes nøyer seg ikke med å beskrive logos som et upersonlig prinsipp.. Han knytter ann til skapelsesberetningen i GT: I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden, sier 1 Mos 1.1. Når Johannes sier: I begynnelsen var Ordet, så refererer han til Guds skapende ord. Ord er ikke tomme lyder, de skaper det det nevner. Gud talte, og det skjedde, han bød og det sto der, Salme 33.9. Guds ord er kraftfulle, skapende og dynamiske. Logos var en person, ingen ringere enn Jesus selv. Det var han som talte, og det skjedde. Uten han er ikke noe blitt til, av alt som er til, sier Johannes. Slik beskriver han Jesu preeksistens, det at Jesus var Gud fra før noe materielt var blitt skapt.

Han er skaperen som sørger for natt og dag, årstidenes skiftninger og menneskens tanker og samvittighet. Johannes tok utgangspunkt i noe som var kjent for grekerne. Så langt kunne de kanskje følge hans tankegang, men Johannes skulle snart si uhørte ting om Logos. Men før vi kommer til det må vi si noe mer om hvordan grekerne forsto verden. Platon hevdet at den materielle verden vi lever i bare var som en skygge av den fullkommene verden, ideenes verden. Sjelen er fanget i legemets fengsel, og trengte å bli befridd fra dette. Bare den usynlige verden var fullkommen, den materielle verden var mindreverdig. Kroppen var foraktelig.

Denne tankegangen tar Johannes et oppgjør med i det som av mange blir sett på som det viktigste verset i hele NT. Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. Logos ble kjød, står det egentlig. Det er det totalt uakeptable og fullstendig grensesprengende i den settingen der Johannes levde. Gud har blitt menneske av kjøtt og blod. Her er ikke fnugg av kroppsforakt, det skapte er ikke mindreverdig.

Naturens skjønnhet gjenspeiler Guds skaperkraft. Guds herlighet er synlig i barnet i krybben og mannen på korset. Johannes bruker her et ord som nettopp understreker det bokstavlige i å se, det er altså ikke i åndelig forstand at vi ser Guds herlighet. Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våre øyne, det vi så og våre hender tok på, om det bærer vi bud, om livets ord. 1 Joh 1.1

Så anstøtelig var denne tanken at det snart oppsto en lære som hevdet at Jesus bare tilsynelatende hadde en kropp. Doketismen av det greske ordet dokein, synes å være, hevdet at Jesus var Gud, men ikke fullt ut et vanlig menneske. Jesus var som et fantom, et skinnmenneske. De mente at det var en fornærmelse av det guddommelige å dra Jesus helt ned på et jordisk plan. Men hvordan kunne Jesus da være Frelser for oss dødelige om han ikke ble som en av oss, vil Johannes spørre.

Og så tegner han i sitt evangelium et bilde av Jesus som kommer oss merkelig nær i sin menneskelighet: Jesus ble sint på dem som drev handel i tempelet, han ble fysisk trett av å reise, han ble sulten og tørst. Ved Lasarus grav gråter han som en av oss og fra korset ropte han at han tørstet. I sitt brev sier Johannes at det er Antikrists ånd som benekter at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, 1 John 4.2.

Grekerne var opptatt av at sjelen skulle befris fra det jordiske fengsel og komme til den fullkommende verden. Men Johannes lærer oss at fullkomment liv er her hos oss, til stede i Jesus Kristus. Når Platon etterlyser den sanne verden, er det som om Jesus protesterer ved å si at han er det sanne lys, det sanne brød, det sanne vintre.

Ingen har noen gang sett Gud. Det var Johannes og grekerne enige om. Men den enbårne Sønn, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er, sier Johannes og torpederer det greske verdensbilde fullstendig. Johannes gir oss ikke bare fakta, for eksempel om Lasarus oppvekkelse. Han sier også hva det betyr: Jeg er oppstandelsen og livet. Alle som tror får del i det fullkommende liv.

En liten jente hørte noen av de mest bloddryppende historiene i GT og kommenterte: Det må ha skjedd før Gud ble kirsten. Gud har vært kristen hele tiden. Men først ved Jesus har vi lært fullt ut hvordan han er. Loven kom ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Gud fra Evighet til evighet. Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716