January 9, 2005

Mindekirken 9.januar 2005
Pastor Jens Arne Dale

Mat 3.13-17

20.januar 2005 vil president GeorgeW Bush bli gjeninnsatt som president i USA for fire nye år. Sermonien når en president innsettes er mettet med symbolikk. Stedet det skjer på er ikke tilfeldig valgt. Capitol i Washington D.C. står for demokrati og makt. Presidenten avlegger eden overfor øverste dommer i høyesterett. Amerikas viktigste institusjoner er representert ved handlingen. Flagget har en synlig plass, med alt det det representerer av historie og frihetsidealer. Når presidenten avlegger eden til grunnloven, har han en hånd på Bibelen mens den andre er løftet. Det er et utrolig strekt symbolspråk, og uttrykker noe om de grunnleggende verdier i USA. Begivenheten er mettet med alvor, men den er satt inn i en ramme av kunst, kultur og underholdning, en gedigen feiring av nasjonen. Presidentinnsettelsen blir sett på TV over hele verden. Som verdens eneste supermakt, ser resten av verden til det lederskap den amerikanske president utøver.

Da Jesus ble innsatt til det som skulle være hans gjerning på jord, skjedde det ikke på det stedet der makten vanligvis ble utøvet i Israel. Det er jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige fjell," sier Gud gjennom teksten i Salme 2.6. Tempelet i Jerusalem spilte en avgjørende rolle i kongesalmene i GT. Man forventet at det var derfra Messias ville utøve sin makt. Men slik skulle det ikke gå. Jesus ble innviet til sin oppgave langt borte fra alle søyleganger og offeraltere. Han gikk ned til den judeiske ødemarken der Johannes sto og døpte i elva Jordan.

Det var ingen representanter for de offisielle institusjoner i Israel til stede. Tvert imot, den skare av mennesker som samlet seg rundt Johannes var i ferd med å ta avstand fra det de forsto som død gudsdyrkelse. Mens den amerikanske presidentinnsettelsen utløser nasjonal stolthet og glede, skjedde Jesu innvielse i rammen av folk som gråt over sine synder og med sorg bekjente det gale de hadde gjort. Det var ingen vaiende flagg de kunne se opp til med løftede hoder, bare kamelhårskappen til døperen som blafret i vinden og mante dem til å bøye hodene i bot.

Innsettelsen av en amerikansk president er nøye planlagt ned til minste detalj. Da Jesus trådte fram for Døperen Johannes og ba om å bli døpt, oppsto det diskusjon om hvordan sermonien skulle utføres. Jeg trenger å døpes av deg, og så kommer du til meg! Sa Johannes. Men Jesus motsa han: La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet. Den greske teksten avslører at Jesus bruker ordet må som ellers bare brukes om lidelsesforutsigelser og andre tekster som handler om det som må skje ut fra Guds plan og bestemmelse. Det er altså et høyere hensyn å ta når Jesus skal innvies. Jesu innvielse skulle sees i lys av den Guds frelsesplan som var lagt før verdens grunnvoll var lagt.

Folket som gikk ned til Jordan elva ble døpt til syndenes forlatelse. Det må ha vært en befriende følelse å få sine synder vasket bort. For Jesus var det annerledes. I Luk 12.50 snakker han om hvordan han gruer seg til sin dåp. En dåp må jeg døpes med; hvor tynget jeg er til den er fullført! Jesus var ren. Han trengte ikke å bli døpt. Han hadde ingen synder som måtte vaskes bort. Men hans dåp var en innvielse til det løp som først ble fullført på korset. I sin dåp fikk han verdens synder klebet til seg. Det er typisk at evangelisten Johannes ikke beretter om Jesu dåp. Men der de andre evangelistene gjør det, siterer det fjerde evangelium døperen Johannes som står med løftet arm og peker mot Jesus og sier: Se, der er Guds lam som bærer verdens synder. John 1.29. Jesu dåp markerer et rollebytte: Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet, sier Paulus i 2 Kor 5.21.

Jeg sa at ingen representanter for Israels religiøse institusjoner var til stede da Jesus ble innsatt som Messias. Det er riktig. Når den amerikanske president innsettes er den nærmeste familie til stede. Det er f.eks. lett å få øye på en førstedame i rød kåpe blandt de mange dresskledde menn. Da Jesus ble døpt var det også en skikkelse som skilte seg ut. Himmelen åpnet seg og Den Hellige Ånd kom ned over Jesus i en dues skikkelse. Faderens stemme kunne høres: Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Nærværet av den treenige Gud viser at dette øyeblikk er av aller største betydning. Her er det ikke bare historie som skapes, men Guds inngripen for å frelse verden. Dåpen er innvielsen til den oppgaven som fullføres ved Jesu død på korset.

Også vår dåp er relatert til Jesu dåp. Når vi døpes gjøres vi til ett med ham. Vi tegnes med korsets merke. Vi dør med han og vi oppstår med han. Vi får nytt liv, det liv som en dag skal folde seg ut i fullkomment og evig liv.

Presidentinnsettelsen er en presentasjon av den person som skal ha det høyeste embede i USA. Jesus ble presentert for folket og all verden gjennom Faderes stemme som sa: Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Ordene eneste og elskede leder tanken tilbake til Abraham som i sin tid tok sin eneste og elskede Sønn, Isak, for å ofre han. Historien endte med at Gud ba Abraham om ikke å ofre sin sønn. Det er som om Gud forbeholder det for seg selv. I Jesus vil han ofre sin eneste, elskede Sønn for verdens frelse. Himmelstemmen refererer også til Salme 2.7. Der beskrives Messias sitt embede. Jesus skal være konge. Faderens stemme er også et ekko av Jes 42.1 der Herrens lidende tjener blir portretert. Jesus blir med andre ord utpekt som den lidende konge, Messias, som vil gi sitt liv i en stedfortredende død.

Gud velsigner oss gjennom våre medmennesker. Når bibelen oppfordrer oss til å be for alle øvrighetspersoner, er det for at gode ting skal kunne skje i denne verden. Godt styre er et uttrykk for Guds velsignelse. Når presidenten innsettes er det et uttrykk for folkets vilje gjenom frie demokratiske valg. Vi har også grunn til å være takknemlige til Gud når dette skjer.

Jesus ble innsatt til en tjeneste hvis velsignelse for oss aldri slutter. Hans dåp åpnet døren til evig liv for oss. Derfor feirer vi Herrens dåp idag i takknemlighet og glede.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Gud, fra evighet til evighet. Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716