March 6, 2005

Mindekirken 6.mars 2005
Pastor Jens Arne Dale

John 9.1-41

La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder, sier presten ved starten av gudstjenesten. Så kneler presten for alteret, og hele menigheten framsier syndsbekjennelsen. Vi sier vi har krenket Gud med tanker, ord og gjerninger. Dette er et sannhetens øyeblikk. Å ha krenket den hellige Gud er ingen liten ting. Ofte har vi ikke klare tanker om hvilke konkrete synder vi er ansvarlige for. Andre ganger kan syndsbekjennelsen føles som en stor lettelse for en dårlig samvittighet. Vi ønsker å være ærlige og sanne mennesker. Og det handler ikke bare om konkrete synder, men også det Paulus kaller vår syndige natur: Jeg kjenner lysten til det onde i mitt hjerte…

Med syndsbekjennelsen stiller vi oss inn under Guds dom. På den bakgrunn blir evangelitets ord forløsende. Vi får høre at Kristus har tatt dommen på seg og sonet i vårt sted. Syndsbekjennelsen overlater oss ikke til fortvilelse, men tilgivelse.

I den norske høymessen kommer Gloria som svar på syndsbekjennelsen. (Nå i fastetiden er dette leddet kuttet ut. I fastetiden synges det ikke halleluja på samme måte som ellers i kirkeåret. Tonen er mer botspreget). Ordene i Gloria er: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blandt mennesker som har Guds velbehag. Dette er hentet fra englenes sang den natten Jesus kom til jord. Gud har sendt sin Sønn til frelse for verdens synd og skyld.

Innfallsvinkelen er en annen, men syndsbekjennelsen og Gloria er tema i dagens tekst også. Det handler om en blind mann. Hvem har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han skulle fødes blind? Slik spurte disiplene. For dem var det en selvsagt ting at sykdommen var et resultat av synd. …

Vi er heller ikke ukjente med en slik logikk. Det er mange sykdommer som er mer eller mindre selvforskylte. Jeg har slitt med lungebetennelse i vinter. Og jeg har hørt fra omtrent 1000 av dere: Nå må du ta vare på deg selv! Og jeg prøver så godt jeg kan. Er det min egen skyld at jeg har fått lungebetennelse? Har jeg vært uforsiktig? Vi har et ansvar for å ta vare på helsa. Vi kan gjøre mye for å spise sundt. Husk frukt og grønnsaker, var det åtte om dagen som var den nye standarden? Hva er det siste om fysisk aktivitet? Er det en halv eller hel time trening vi skulle ha hver dag? Og hva med vår mentale helse? Gjør vi det vi kan for å leve forsonet med oss selv og andre? Greier vi å jage bekymringer på dør og tenke positivt?

Det er mange sykdommer som kommer av gal livsstil. For mye alkohol er ikke bra. Et lovforbud mot røyking på offentlige steder ble nedstemt i representantenes hus på onsdag. Dermed mistet Minnesota en gyllen anledning til å bedre helsa for mange av sine innbyggere. Det kan være grunn til å inkludere ødeleggende livsstil i syndsbekjennelsen. Det betyr noe at vår kropp kalles et tempel for Den Hellige Ånd, 1 Kor 6.19.

Til en viss grad er det altså en sammenheng mellom synd og sykdom. Men disiplenes misforståelse var at det alltid er en slik sammenheng. Når denne mannen var født blind, så tenkte de at noen måtte ha syndet, han selv eller eventuelt hans foreldre. Med andre ord, sykdommen var en straff for synd.

Noen tenker slik idag også. Min angst og depresjon er resultat av at jeg har syndet, jeg får betalt som fortjent. En slik tankegang kan være en grusom sten til byrden for den som kan ha mer enn nok å slite med fra før av. Hjerteproblemer og kreft, astma og allergi, altzheimer og sukkersyke…. Vi skal slippe å tenke på våre plager som Guds straff. I dagens tekst gjør Jesus dette helt klart da han avviser disiplenes opfatning. Det var verken han eller hans foreldre som hadde syndet.

Hva kommer mellom syndsbekjennelsen og Gloria i den norske høymessen? Kyrie eleison, Herre miskunne deg…. Interessant nok er dette leddet i høymessen hentet fra en annen blind mann. Det var Bartimeus som satt ved den støvete veikanten ved Jeriko og ropte på hjelp fra Jesus: Herre miskunne deg! Mens syndsbekjennelsen handler om det vi selv er ansvarlige for, er Kyrie ropet til Gud om hjelp for alt det vi er offer for. Vi roper til Gud på veine av oss selv og andre, alle som lider i verden, ofre for naturkatastrofer, krig, undertrykkelse, vold, ulykker og sykdom… Og teksten idag lærer oss at vår nød ikke er Guds straff. Like lite som vi kan gjøres ansvarlige for vår egen alder kan vi holdes ansvarlige for de sykdommer som rammer oss. Og faktisk er det jo også slik at flere sykdommer kommer nettopp med alderen.

Hvilke motiver hadde Jesus for å helbrede mannen? Guds gjerninger skulle åpenbares på han!!! Det er et Gloria motiv, Guds herlighet skulle vises i hans liv. I de synoptiske evangeliene helbreder Jesus fordi han synes synd på folk, han viste medfølelse og omsorg. Her er det en annen side som betones, Guds ære. Skjønt vi skal ikke gjøre motsetningen for stor, Guds ære åpenbares nettopp idet Jesus bøyer seg ned i medfølelse og godhet for mennesker i nød.

La dere merke til at Jesus helbredet med å bruke spytt? Historieskriveren Tacitus forteller om keiser Vespasian at da han besøkte Aleksandria møtte han en mann med en øyensykdom. Denne mannen ba keiseren om å væte hans øyne med spytt. Motvillig gikk keiseren med på det, og mannen ble frisk. Romerren Plinius, som hadde et vitenskaplig forhold til den informasjonen han samlet, bruker et helt kapittel på å forklare hvor bra spytt var som legemiddel. Slangebitt, epilepsi, spedalskhet…. Det er ikke grenser for hva man trodde spytt kunne helpe for. Jesus var altså på linje med sin tids medesin da han smurte spytt på mannens øyne. Men det var likevel et Guds under at mannen ble seende da han vasket seg i Siloadammen.

Men da det skjedde var det andre som fikk et problem, fariseerne. For helbredelsen skjedde på en sabbat. Og det stred mot regelen deres. Teksten gir en lang innføring i etterforskningen der både mannen som ble helbredet og foreldrene hans fikk masse å svare for. Og fariseerne roter det hele til på en måte som lar dem konkludere med at hele afferen var en skandale. Slik ble det som var godt satt på hodet og sett på nærmest som en ugjerning. Det er ikke rart at Jesus kaller dem blinde!

Tekstene de siste søndagene har hatt noen fellestrekk. Nikodemus trodde født på ny betydde å komme inn i mors liv. Kvinnen ved brønnen trodde levende vann var det som kunne øses ut av brønnen. Idag møter vi mannen som fikk synet igjen. I alle tre tilfelle er det en dypere betydning av ordene, en åndelig mening som er viktigere. Å bli født på ny er å se Guds rike. Kilden med levende vann er Jesus selv. Mannen som fikk synet møtte Jesus igjen, og kom til tro på han. Det var da han virkelig fikk sitt syn igjen. I Johannesevangeliet er det å se Jesus det samme som å tro på ham, John 6.40.

Vi er offer for ulik esykdommer, og til slutt vil vi alle dø. Jeg hadde nær sagt, la det bare være slik. Poenget med kristen tro er ikke å bli helbredet, men å bli tilgitt. En norsk prest, Hans Christian Lier, hadde bedt for mange mennesker og opplevd at mange ble friske. Men da han selv fikk Parkinsons sykdom ble han ikke helbredet samme hvor inderlige bønner som ble bedt for han. Han sa: Jeg har ikke opplevd å bli frisk, men jeg her opplevd første del av ordet, Jeg har blitt fri. Om vi er offer for sykdom hindrer ikke det Gud i fullt og helt å tilgi vår synd. Guds ære kan åpenbares også i menneskelig skrøpelighet. Det største er å få se Jesus som sin Frelser. Og om helbredelse ikke skjer i denne verden har vi Guds løfter om at vi en dag skal få se han som han er, og bli han lik. Da skal de blinde se og lamme springe av fryd, og Guds ære vise seg i et nyskapt univers..

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716