May 1, 2005

Mindekirken, 1.mai 2005
Pastor Jens Arne Dale

Salme 44.1-9

Idag feirer vi 75 års dagen for innvielsen av Mindekirken. Søndag 4. Mai 1930 var en regntung dag i Mineapolis. Men folk strømmet til Mindekirken i store skarer. Ikke mindre enn fire gudstjenester ble det holdt den dagen. På selve innvielsesgudstjeneten kl. 2:30 om ettermiddagen var det så fullt at man måtte bruke Fellowship Hall også. Der var det høytaleroverføring for en fullsatt sal. Det var fest og glede over å kunne feire gudstjeneste i den vakre kirken som så likedan ut den gang som nå idag, men unntak av at korpartiet er bedre belyst.

Mange store ord ble talt, og mange håp for fremtiden ble uttrykt for 75 år siden. President i the Norwegian Lutheran Church in American, Dr. J A Aasgaard, talte over ordene fra Salme 44 som vi har lest som tekst også idag. Hans manuskript har vi ikke, men av avisreferatene vet vi at han sa at Mindekirke betyr at det er noe vi ønsker å bevare for kommende slekter. Det er minne om de mer enn 500 000 norske kvinner og menn som kom til Amerika de siste 100 år. Aasgaard la vekt på at det ikke først og fremst var deres strev og arbeid vi vil minnes, men den Guds velsignelse som har vært med. Det norske Amerika burde være et jublende folk på grunn av det Herren har utrettet for dem.

Mindekirken er ingen gammel kirke i og for seg. Den ble reist 100 år etter at de første norske immigrantene kom til Amerika. 1930 var moderne tider sammenliknet med forholdene for dem som vandret over prærien med sine oksespann og vogner. De slo seg ofte ned utenfor synsfeltet av noen naboer. De bygde torvgammer for seg og sine. Så begynte de å dyrke landet som hadde ligget upløyd i tusener av år. De kjempet mot naturkreftene og måtte stole på seg selv for alle ting. Når vi idag leser for eksempel Rølvågs bøker (I de dager) er det imponerende å tenke på hva de første nybyggerne maktet å utføre. Samtidig vet vi at deres tro samstemmer med Salme 44. Det var Gud som sto attåt. Det var takket være hans velsignelse de lyktes.

Minneapolis 1930 var tross depresjonen en moderne by i rivende utvikling og vekst. Knapt noen storby i Amerika hadde et sterkere innslag av det norske. Det var heller ingen mangel på norske kirker. Betlehem Lutheran Church, Central Lutheran Church, Our Savior, St.Paul på Portland og Trinity, Riverside, er alle opprinnelig norske kirker. Mindekirken ble reist for på en spesiell måte å stå vern om arven fra Norge, den tro og kultur som immigrantene hadde med seg fra gamlelandet. Den viktigste faktor i dette var kanskje beslutningen om å bruke norsk språk i kirken. På den tiden var det et sosialt og politisk press i retning av å bruke engelsk. I så måte var Mindekirken kjærringa mot strømmen. Du husker kanskje folkeeventyret om hun som var alltid ville gjøre det motsatte av det mannen sa. At vi idag har 150 studenter i språkklassene i kirken, vitner ikke om stahet, men om interesse for å lære det språket som mer eller mindre fjerne slektninger i Norge snakker. At kirken også kaller norske prester og bruker norsk salmebok og liturgi er viktig.

Mindekirken ønsker ikke bare å være knyttet til minnene om det Norge immigrantene en gang forlot. For noen norskamerikanere er det anstøtelig at ikke alle spiser lutefisk og lefse i Norge, og at ikke alle har lusekofte på kroppen og rosemaling under takbjelkene. Men vi har altså for lengst fått eletrisitet over der. Og normenn skryter av å ha den høyeste levestandard i verden. Mindekirken ønsker å holde levende båndene til det moderne Norge og Den Norske Kirke. Ikke minst reflekteres det gjennom kulturprogrammet i Mindekirken. Norske artister, kor og kulturpersonligheter kommer på besøk. For en drøy uke siden var kirken fullsatt sa Aasne Seierstad fortalte om sine inntrykk som norsk krigsreporter i Bagdad. Uka før det hadde vi den norske tegneserieforfatteren Jason på besøk. I ukene som kommer vil vi ha en enestående anledning til å feire. Syttende mai er vårens vakreste eventyr. 7.juni vil vi markere oppløsningen av unionen med Sverige i 1905. I mai-juni har vi ni store konserter her i kirken, pluss gudstjenester og andre arrangementer. Vi vil sees ofte i tiden som kommer.

Salme 44 reflekterer over Israels helteberetninger. De hadde måttet kjempe hardt for å etablere seg i det landet Gud hadde gitt dem. Teksten forteller om krig mot fiender og store seiere. Våre dagers bedømmelse av fiendtlighetene ut fra internasjonal rett er aldri tema i Salmenes bok. Her er det Guds løfter og trofasthet som er synsvinkelen.

Hvilke betimelige ord på en jubileumsdag. Vi skal ikke skryte av egne bedrifter, men ydmykt gi Gud æren. Det er Herrens hånd som har hjulpet også oss. Og så står det så vakkert at de takker Gud …du hjalp dem…med ditt åsyns lys: for du hadde dem kjær. Vi er her vi er idag fordi Gud elsker oss. Gud ser oss og vil oss vel. Vi er overøst med hans velsignelse. Han skal ha all ære og takk.

Tenk på ditt eget liv. Vi har alle hatt våre nederlag og våre sår. Men tross alt, vi er ikke forlatt av Gud. Der du sitter i kirkebenken forkynnes det for deg en oppgjort fortid. Tilgivelse og fred, håp for fremtiden og Jesu kjærlighet gis deg for intet. Idag er vi invitert til å motta Herrens nåde i natverdens vin og brød. Til tross for alt vi har gjort mot Guds bud, er vi omsluttet av hans kjærlighet. Det er alt Guds verk.

Vi har også blitt velsignet på det timelige plan. Vi har mottatt daglig brød i overflod. Selvsagt skal vi være selvkritiske så vi ikke blir offer for rikdommens bedrag, som Jesus sier. Sløsing, grådighet og materialismen er ikke fra Gud. Men på den annen side skal vi takke Gud for hans gode gaver, alt det som gjør livet vårt godt. Guds velsignelse når oss på så mange plan. Jeg håper vi kan være i stand til å gjenkjenne alt det gode i livet som Guds gaver: mat og klær, hjem og arbeid, familie, venner, helse, materielle goder…Gud har gitt oss så vi har i overflod. Og måtte vi selv få mer av Guds generøsitet. Det er saligere å gi enn å få, sier bibelen. På en jubileumsdag som idag, ville det passe å være ekstra raus under kirkeofringen. Dypest sett tilhører vi Gud med alt det vi eier og har. Derfor er det av hans eget vi gir ham tilbake, som vi sier i bønnen etter ofringen. Salme 44. 9 sier det slik: Av Gud har vi alltid rost oss, vi priser ditt navn til evig tid.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716