May 8, 2005

Mindekirken 8.mai 2005
Pastor Jens Arne Dale

John 17.1-11

En kjøpmann lette etter fine perler. Da han kom over en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide og kjøpte den. Slik presenterte Jesus seg selv i Mat 13.45. Jeg synes jeg ser denne kjøpmannen for meg. Hele Jesu jordeliv var en eneste lang leteaksjon. Nå står han endelig med den skinnende perlen i sin hånd. Han holder den opp mot lyset og ser at den er perfekt. Så nevner han prisen…

NT lærer oss mye om Jesu bønneliv. Fader vår er høydepunktet i Matteusevangeliet. Hos Johannes er det en helt annerledes bønn som står sentralt. Jesu såkalte yppersteprestlige bønn i John 17 en både enkel og dyp, stor og inderlig, på samme tid mystisk og klartenkt.

- Jesus ber for seg selv, v.1-5,

- Jesus ber for sine disipler, v. 6-19 og

- Jesus ber for alle fremtidige troende, v. 20-26.

Når jeg leser denne bønnen tenker jeg på kjøpmannen som holdt opp den verdifulle perlen mot lyset og beskrev dens skjønnhet. Perlen er flokken på 12 fiskere, tollere og andre småkårsfolk Jesus trasket rundt med i tre år. Perlen er også deg og meg; dem som ved deres ord kommer til tro på meg, v.20. Når jeg leser Jesu bønn idag, ser jeg for meg hvordan han holder perlen opp i lyset, gleder seg over den og så nevner han prisen: Han er villig til å gi alt for perlen.

Dette er Jesu bønn om å bli tatt opp fra jorden. Han som var Ordet fra evighet av, ber om å få del i den herlighet som jeg hadde hos deg før verden ble til, v.5. En kunne forstå dette som en bønn om evakuering. I krig hender det at soldater blir fløyet inn bak fiendens linjer. De utfører sitt risikable oppdrag, og når det er gjort, ber de om å bli hentet. Så blir de for eksempel evakuert om natten med helikopter. Jesus ble droppet bak fiendens linjer julenatt. Han utførte sitt oppdrag: Han talte Guds ord, helbredet og gjorde vel. Denne bønnen: Gi din Sønn del i herligheten som jeg hadde hos deg før verden ble til, høres ut som en bønn om å bli hentet ut og brakt tilbake til Faderen. Men Jesus skulle ikke bare gjøre et raid bak fiendens linjer. Han skulle vinne krigen og nedkjempe Guds motstander. Måten han skulle gjøre det på er totalt uventet og dramatisk. Jesus utleverte seg selv til sine motstandere på langfredag. Johannesevangeliet viser oss på en merkelig måte at herligheten for Jesus åpenbares på korset. Opphøyelsen er et kors, ikke en trone. Kongekronen har torner. Det som skal skje er heslig. Likevel kalles det herlig. Hvordan henger dette sammen? Jesus viser at Guds kjærlighet ikke tok slutt selv da han ble pint. Han ba for sine bødler, han tilga sine fiender, og han viste den kjærlighet som utholder alt. Der synden ble stor, ble nåden enda større. Rom 5.20 Jesus nedkjempet fienden på korset. Hans oppdrag var ikke som et lite sabotasjeraid bak fiendens linjer. Men han triumferte over Guds motstander på korset. Å gi oss et forbilde på det gode var ikke nok. Jesus måtte også forsone, betale syndens skyld. Han sonet verdens synd. På den måten kunne han persentere for Gud den fineste av alle perler, skapt av han, frelst av han. Den menneskehet som var gått tapt i syndefallet kunne igjen bli forenet med Gud.

Jesu bønn viser også hvordan denne forening med Gud ter seg sett fra Guds side. Ofte snakker vi om troen i private vendinger. Jeg tok imot Jesus. Det er riktig. Vårt største privilegium er å få ta imot Jesus som vår personlige Herre og Frelser, John 1.12. Jesus taler også om gleden ved dette. Han ønsker at vi skal eie hans glede i fullt mål, John 17:13. Sett fra vårt perspektiv er det vi som tar imot Jesus. I dagens tekst er perspektivet annerledes. Når et menneske kommer til tro skjer det en himmelsk gaveoverrekkelse. Ut fra det bilde vi har brukt idag, ville vi si at det er Jesus som har betalt for oss med sitt blod, og som så kan overrekke perlen, deg og meg, til Faderen. Men teksten har et enda dypere perspektiv på dette. Det er Faderen som gir sin kjærlighetsgave til Sønnen. De var dine og du ga meg dem, sier Jesus. Vi er gitt av Faderen til Jesus, som så i sin tid gir oss tilbake til Faderen.

Jesu bønn viser hvordan han er fullkomment ett med sin Far. Og denne enheten vil Jesus at vi skal ha del i. Enheten i Gud beskrives som evig liv. Dette er et uttrykk som ikke fokuserer på tid, men på kvalitet. Dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus. V.3.

Noen av dere som er her har hilst på Korg Harald. På en måte kjenner dere han. Men om han skulle planlegge en ny reise til Minnesota, ville du da få en email fra kongen eller et brev fra slottet der han sier at det vil bli stas å treffe deg igjen? Neppe. Å kjenne betyr å ha en dypere kontakt enn som så. Evig liv er et uttrykk som handler om kjennskap begge veier. Du og jeg er kjent av Gud. Endog hårene på vårt hode er talt. Han kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv. Gud er oss nær hele tiden. Å kjenne Gud er langt mer enn å ha intelektuell kunnskap om Gud. Et spebarn har begrenset kunnskap om sine foreldre rent intelektuelt, men på den annes side er barnet totalt avhengig av sine foreldre. Det kjenner ikke noe annet liv enn det å være i sine foreldres omsorg. Mat og stell, omsorg og kjærlighet; alt det trenger får et spebarn fra sine foreldre. Det er ikke uten grunn at Jesus sier vi alle må bli som barn for å kunne se Guds rike. Mat 18.3.Å kjenne Gud er å ha ha tillit til han.

Å kjenne Gud er den aller mest intime og hengivne relasjon. I GT brukes ordet kjenne om forholdet mellom kvinne og mann. Adam kjente sin kone Eva, og hun ble med barn, og fødte Kain. 1 Mos 4.1. Evig liv er ikke noe som starter bak død og grav. Det begynner her og nå: i dåpens bad, troen, bønnen, fellesskapet og nattverden.

I dag har vi besøk fra Norge her i Mindekirken. Det er elever og voksne fra Dalsbygda skole nord i Østerdalen. De har forberedt seg godt til den store Amerika reisen. På kirkekaffen idag skal de ha et innslag der de viser oss noen sangleker fra hjemstedet sitt, og årstidene i Dalsbygda. Elevene er flotte representanter for Dalsbygda. Vi som ikke vet noe om dette stedet fra før, vil lære noe om Dalsbygda gjennom disse elevene. På den måten bringer de ære til en liten fjellbygd i Norge.

Disiplene skulle bringe ære til Jesus. De skulle representere han. Men vi vet at de sviktet da Jesus ble tatt til fange. De rømte. Peter endog bannet på at han ikke kjente Jesus. De brakte vanære til Jesus istedenfor ære. Likevel sier Jesus at han er forherliget gjennom dem. Grunnen til det er at Jesus ikke regner med disiplenes synd, men ser på det han har gjort for dem. Og det er fullkomment. De er helliget i sannheten, v.17. De er bevart i Guds navn, v.11. De er voktet av Jesus, v.12. Vår egen ros er utelukket. Men vi forherliger Jesus ved å ta imot det han har gjort for oss. Du og jeg er et vitnesbyrd om Jesus herlighet gjennom den nåde som ble gitt oss i dåpen. Vi er dekket av Jesu tilgivelse og bringer på den måten ære til hans navn.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Gud, fra evighet til evighet. Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716