September 18, 2005

Mindekirken 18.September 2005
Pastor Jens Arne Dale

Mat 20.1-16

Jeg har vokst opp i en kultur der avholdsbevegelsen sto sterkt. Spørsmålet om kristne har lov til å drikke alkohol ble ofte debatert. Mange hadde sterke motforestillinger mot alkohol, og så nærmest med forakt på mennesker som kunne ta et glass vin til maten. Med det i tankene er det interessant at Jesus bruker bilder hentet fra vinproduksjon for å illustrere hvordan det forholder seg med Guds rike.

Vi presenters i dag for sesongarbeidere som står på torget og venter på å bli hyret. Vingårdene som omgir byen bugner av modne druer. Hvem skal høste dem?

I det gamle testamente brukes vingården som et bilde på Israel (Jes 5). Og i den kristne språkbruk er det å arbeide i Herrens vingård det samme som å gjøre tjeneste i kirken, Guds menighet på jord. Mindekirken er en liten avdeling av Herrens vingård. Vi som er her idag utgjør noen av de mange hender som flittig høster modne druer. Noen har praktiske oppgaver som å vaske gulv, reparere varmtvannstanken, brette menighetsblader og forberede rømmegrøt. Andre trøster syke, leser bibeltekster, synger i kor eller preker Guds ord. Noen har ansvar for å styre og lede, alle har noe å gi: tid, talent, og midler. Mindekirken er et fellesskap der mange gode ting skjer fordi Gud har kalt oss til tjeneste. Vi er arbeidere i Herrens vingård.

Hvordan oppleves det å være en arbeider i Herrens vingård, avdeling Mindekirken? Jeg vil tro det oppleves veldig forskjellig, avhengig av hvem vi er og omstendighetene rundt vårt arbeid. Jeg har lyst idag til å gi ros og oppmuntring alle dere som trofast står på i de forskjellige funksjonene. Noen ganger blir vi slitne, det går ann å bli overveldet av alt som skal gjøres. Noen ganger opplever vi skuffelser og konflikter. Kanskje vi trenger å høre ordene Paulus skrev til sin unge venn Timoteus da han var nær ved å miste motet:

Derfor vil jeg minne deg om dette: Tenn på ny den nådegave som er i deg, den du har mottatt ved min håndspåleggelse! For Gud gav oss ikke en ånd som gjør motøs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet. 2 Tim 1. 6-7. I en annen sammenheng sier Paulus: Derfor mine kjære brødre, stå fast og urokkelig, og gjør stadig fremgang i Herrens gjerning. Dere vet jo at deres arbeid i Herren ikke er forgjeves. 1 Kor 15.58.

Liknelsen om arbeiderne i vingården handler om nye som ble kalt til tjeneste. Kanskje du er blant dem som nå står og venter på å bli hyret. I liknelsen var det en stadig strøm av nye arbeidere som kom til. Neste søndag har vi presentasjon av nye medlemmer her i kirken. Det er flott å se hvordan nye krefter kommer til, hvordan folk blir engasjert og hvordan arbeidet utvikler seg. Det å få tjene er et privilegium, en glede, eller for å bruke et bibelsk uttrykk, en nåde. Vi er kalt til en tjeneste som som er en del av Guds store frelsesplan for verden. Vi er kalt til å være Kristi legeme i denne verden. Vi har blitt betrodd det evangelium som kan sette mennesker fri fra synd og skyld. Vi er kalt til å vise Guds kjærlighet i denne verden, tjene andre og elske alle mennesker. For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det, sa Jesus Mat 10.8.

Etter disse optimistiske bemerkninger skulle en kanskje ha forventet at liknelsen om arbeiderne handlet om glade tjenere som var strålende fornøyd med å få jobbe i Herrens vingård. Men slik ender det ikke. Tvert imot. I liknelsen møter vi misnøye, klager, bitterhet og opprør. Hva skjedde?

Arbeiderne skulle ha lønn som rimelig var. Og strengt tatt handler denne liknelsen ikke om kallet til å tjene, men hvordan Gud lønner. Ved dagens slutt var det en lang rekke av arbeidere som ventet på oppgjør. Og de som hadde blitt hyret helt på slutten av dagen fikk en denar hver seg. Det er løfterikt, tenkte de bakerste i køen. For vi som har jobbet her siden morgenen bør få tilsvarende mer. Men slik gikk det ikke. Alle fikk samme lønn, enten de hadde jobbet en eller ti timer. De som hadde båret dagens byrde og hete syntes dette var en skam, og de ga seg til å klage på husbonden. Og ærlig talt, krenkes ikke vår rettferdighetsfølelse her? Går det ann å lønne slik? Er dette lønnsprinsipper som kan brukes i det virkelige liv?

Før jeg iler til og sier nei til det, vil jeg peke på at det her er et viktig prinsipp som også annvendes i vårt samfunn. Arbeiderne som sto ledige på torget, var ikke uvirksomme på grunn av latskap, men nød. De var mer enn villige til å arbeide, men ble ikke hyret. Arbeid er et gode. Jobb nummer en er å skaffe arbeidsplasser, vil en politiker kunne si. Det er noe av det viktigste for eksempel for de som mistet alt i hurricane Katrina. Arbeid setter mennesker i stand til å ta vare på seg selv. Det handler om verdighet, selvrespekt og velferd. Da de sist ankomne arbeiderne fikk en denar hver, var det en vanlig dagslønn det var snakk om. Vi møter her en husbond som ikke ser bare på hva en arbeider yter, men hva arbeideren trenger. Til arbeiderne som ble hyret ved den tredje time ble det uttrykkelig sagt at de skulle få det som rett var. På grunnteksten står det det som er rettferdig. Og i samtalen med de forulempede arbeiderne sier husbonden: Jeg er ikke urettferdig mot deg.

Vi finner her et rettferdighetsbegrep som er tuftet på tanken om barmhjertighet. Det sees ikke bare på ytelse, men også behov. Rettferdighet innebærer solidaritet, en form for likhet, omsorg og godhet for svake og trengende. Dette passer med andre bibeltekster. GT’s profeter tordnet mot arbeidsgivere som drev med underbetaling og utnyttet arbeiderne. I NT finner vi også sosialt sprengstoff: Den lønn dere holdt igjen for arbeiderne som skar åkrene deres roper høyt, og høstfolkenes nødrop har nådd fram til Herren Sebaot, Jak 5.4.

Bibelen sier altså at en arbeider er sin lønn verd. Og vel så det: Om en ikke kan yte fullt ut, det være seg på grunn av arbeidsledighet, arbeidsuførhet, eller rett og slett at en er pensjonert: Rettferdighet innebærer at alle skal få det de trenger.

Når det er sagt, vil jeg advare mot å legge liknelsen om arbeiderne i vingården til grunn for lønnsforhandlinger. Jesus har ikke ment å gi oss et sosialpolitisk budskap her. Det det dreier seg om er hvordan Gud lønner. Og jeg er temlig sikker på at Jesus har villet fortelle oss at Gud lønner annerledes enn mennesker. Når alle får lik lønn, er det fordi lønnen i Guds rike er basert på Guds nåde. Det er ingen av oss som har fortjent den lønn Gud gir, fordi alle har syndet og står uten ære for Gud. Men ufortjent og av hans nåde blir vi erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus, sier Paulus, Rom 3.23.

Gud er generøs. Røveren på korset ba en enkel bønn i sin siste time. Men han fikk paradis i lønn. Andre jobber et langt liv i Herrens vingård. Men like fullt er lønnen ren og skjær nåde. Guds kjærlighet er er mer enn vi noen gang har fortjent. Å tjene han er også nåde.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellighe Ånd, en sann Gud, fra evighet til evighet. Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716