September 4, 2005

Mindekirken, 4.september 2005

Pastor Jens Arne Dale

Nærvær

Mat 18.19-20

Når en går inn i Mindekirken passerer man et bilde av Jesus som banker på en lukket dør. Jeg husker godt dette bilde fra mine søndagsskoledager for ca 40 år siden. Warner Sallmans bilde er elsket og har blitt kopiert oftere enn kanskje noe annet Jesus bilde.  For oss i Mindekirken forteller bildet noe viktig om det som skjer i kirkerommet. Vi samles for å lytte til han som gjennom Ord og sakrament banker på hjertets dør. Ser en nøye på bildet, vil en oppdage at det ikke er utvendig dørhåndtak. Kristus trenger seg ikke inn. Det er opp til oss å åpne, fra innsiden.

Vi lever i en tid med høyt tempo. Mange av oss har travle dager. Tiden synes bare å gå fortere og fortere, sier mange. Hvor ble det av denne sommeren? Om to måneder vil dere spørre: Hvor ble det av denne presten? Årene flyr, og det er lite vi kan gjøre med det. Men kanskje det ville være godt for oss å sette oss ned av og til og puste dypt, kjenne at vi slapper av i hele oss. La tankene falle til ro. Det er ingen lett øvelse, men det gjør godt å være til stede i sitt eget liv, kjenne på dette å være til. Vi er levende mennesker.

Besøk ulike rom i ditt indre. Gjenkjenn det som er sårt, opplevelser av tap, det som gjorde deg sint, bekymret eller depremert. Noen av våre indre rom gjemmer også minner om det vi forsømte og det vi gjorde galt. Prøv å lytte til Kristus som banker på hjertets dør. Slipp han inn i de rommene i ditt liv der de vanskelige følelsene holder til. Jesus vil være vår gjest, vår venn. Han vil være oss nær med trøst, tilgivelse, kjærlighet og fred.

La Kristus også komme inn i de rom som huser gode minner. Sett ord på det som gjør livet vakkert og rikt. Hvem skal vi takke for kropp og helse, arbeid og hvile, hus og hjem, venner og familie, fred og frihet i et godt land? Hvem skal en takke for en god ektefelle? Takk Gud! Slipp Kristus inn i gleden. Pris han for alle livets gode gaver. De er ingen selvfølge, men resultat av Guds velsignelse. Hver dag er en gave, en nåde. Krist nærvær gir oss et takknemlig sinn. Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger, synger David i Salme 103.

Når Kristus banker på hjertes dør, er det fordi han vil være nær. Bønn er å åpne for han, slippe han inn i glede og sorg, i det som smerter og det som gir oss energi. Hans nærvær gir styrke uannsett hvilke ytre omstendigheter vi måtte leve under.

Så langt har jeg snakket om å være nærværende i sitt eget liv og det å oppleve Kristi nærvær. Teksten idag handler om Kristi nærvær. Men rammen er ikke det individuelle forhold til Gud. Hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblandt dem. Men før jeg sier mer om den oppstandnes løfte om nærvær hvor to eller tre er samlet i hans navn, vil jeg si litt om å være nær hverandre.

Det gir god mening å bruke bilde med å banke på hjertedøra i forbindlese med bryllup. For tre år siden banket jeg bokstavlig på Magnes dør. Han lot meg bo i sitt hjem de tre månedene det tok for meg å kjøpe et eget hus. Jeg fikk oppleve husrom og hjerterom. Magne er en snill mann og en god venn. Da jeg flyttet ut, annonserte Magne at han hadde “ledig plass”. Jeg tror du brukte anledningen godt, Cindy, og viste interesse. Ordet “hjertebank” er en god beskrivelse for en viss type følelser. Vennskap har fått utvikle seg til respekt og kjærlighet. Å love å elske og ære hverandre må vel kunne karakteriseres som å åpne hjertedøra for hverandre. Ekteskap handler om å være nærværende i hverandres liv. Bibelen sier det så sterkt at de to skal være ett. Det er en gave. Men det er samtidig en oppgave. Hverdagen gir mange anledninger til å åpne hjertedøra og slippe den andre inn på nytt. En gjør det ved å ta tid til å lytte til hverandre. Si pene ting; ros og gode ord varmer. Små tjenester, vennlighet, oppmerksomhet og  gaver viser at en setter den andre høyt. Den åpne hjertedøra kan være et bilde på fortrolig tillit og hengiven lojalitet.

Teksten idag snakker på en fin måte om enighet. Det er en spesiell enighet, en enighet i dette å be om noe. Alt det to av dere her  på jorden blir eni ge om å be om, skal de få av min Far i himmelen. Enige om å be om…Det betyr at en definerer et behov eller setter seg et mål. Dette vil vi oppnå, dette ligger oss på hjertet. Dette er det motsatte av å stirre seg blind på problemer og ting som ikke fungerer. Når en blir enig med en annen om å be om noe, er det en måte å fokusere på løsninger og vekst. Det å bli enige om å be om noe er langt på vei et bønnesvar i seg selv. For det er Gud som skaper trangen i oss til å be. Eller for å bruke dagens uttrykk. Når vi ber, er det alltid et resultat av at han har banket på vår hjertedør først. Kristen bønn er mer enn positiv tenkning. Det rører ved han som kan og vil hjelpe.

Men Guds hjelp kommer vanligvis ikke i form av mirakler. Teksten idag leder oss til å tenke at Guds svar på bønn er hans nærvær. Der to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblandt dem. Omstendighetene i våre liv og samliv blir ikke mirakuløst forandret. Men vår innstilling og vår opplevelse av tingene blir annerledes om en kan gjøre regning med Kristi nærvær. For eksempel: Når en ber om at en annen person må bli forandret,  starter kanskje bønnesvaret med at en selv blir forandret.

Det passer godt at teksen idag uttrykkelig nevner fellesskapet av to. Kristi nærvær er et løfte som gjelder dere to som vies idag, Cindy og Magne. Og teksten nevner uttrykkelig også tre. La det være tallet som inkluderer menigheten. Dere har vært generøse nok til å invitere hele menigheten til deres bryllup. Og som dere har tjent oss gjennom mange år som presidenter og i andre kapasiteter, så har dere også ønsket og gjøre tjeneste når vi idag feirer nattverden. Nattverden er et av de aller sterkeste uttrykk for at den oppstandne er nær oss. Her er mer enn vi forstår. Men vi får likevel ta imot. Velsignelsens beger som vi velsigner, gir det oss ikke del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi legeme? Fordi det er ett brød er vi alle ett legeme. 1 Kor 10.16-17 Jesus Kristus er midt iblant oss. Vi er alle ett i han. Og hans løfte gjelder fortsatt: Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Gud, fra evighet til evighet. Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716