November 5, 2006
|
|
|
|
Den Norske Lutherske Mindekirke Joh 11, 32-44 Å se Guds herlighet En fransk teolog har sagt: "Gud besøker oss stadig, men som regel finner han oss ikke hjemme." Det er et utsagn som er vel verdt å meditere litt over. En gang vi i familien vår skulle lage eggerøre, viste det seg at ett av eggene hadde 2 plommer. Det hadde blitt tvilling-kyllinger om egget var blitt ruga fram. Da kom jeg på en fantasifortelling jeg hørte en gang om to kyllinger i et egg. Den ene sa: "Vet du, jeg har hørt at det skal finnes en verden utenfor eggeskallet." Den andre svarte: "For noe tull! Jeg har aldri sett noe som gir meg grunnlag for å tro på det." "Tror du bare på det du har sett, du da?" spurte den første tilbake. Det denne oppdikta historia kan lære oss, er hvor ulikt man kan se på livet. Det er mye rasjonalisme i vår tankegang. Somme nekter å tro slikt som ikke kan sees eller bevises, eller måles i kilo eller meter, eller forklares på en logisk måte. I evangeliefortellinga idag, sa Jesus til den sørgende Marta i Betania: Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du få se Guds herlighet?" Vi har et uttrykk på norsk som lyder slik: "Det kommer an på øynene som ser." Marta og Maria, de to søstrene i Betania hadde øyne. De så. Men de så bare mørke. Bare sorg. Og det var ikke det minste underlig. For tragedien hadde rammet familien. Lasarus var nettopp død. Og han var ingen gammel mann. Jeg tenker meg at Lasarus var omtrent i 30 årsalderen, som Mesteren selv. Maria kom til Jesus og sa: Herre, hadde du vært her, så hadde ikke broren min vært død. Altså: "Hvorfor var du her ikke, Jesus? Akkurat da jeg hadde mest bruk for deg, så var du ikke her. Nå er det for seint!" Hun anklaget ham. Det kan vi også gjøre når noe går riktig galt i livet vårt. "Hvor var du, Gud?" spør vi da. "Hvorfor lot du den eller den bli syk? Var dette nødvendig, Gud?" Vi forstår ikke. Og mange sier: Om det finnes en gud, så kan det i alle fall ikke være noen god gud! Vel, det kommer an på øynene som ser. Har du øyne som ser Guds herlighet? La oss gjøre et tankeeksperiment. Tenk deg at du tar fjernkontrollen og slår på TV-en, men så er det svart skjerm. Mon tro om du da sier til deg selv: Det er vel ikke noe program.. Nei, da vil du undersøke som støpselet står i, om entenna er tilkobla, eller om en sikring kan ha gått. Altså, om der er noe galt på mottakersida. Bør vi ikke tenke på samme måte når det gjelder vår tro? Hvis vi kjenner oss lunkne og likegyldige i vårt gudsforhold, kan det da være at feilen ligger hos oss selv? La oss spørre: Er det noe i kristendommen jeg har misforstått, eller forsømt å sette meg inn i? Eller er det ett eller annet ved min livsførsel som har fjernet meg fra troen? Eller er det noe galt med sansene mine? Er det rett og slett jeg som ikke har sans for det som er det vesentligste? Å tro, det er å åpne seg for Gud, og det han vil vise oss. En Gud som alltid har "sendetid". En Jesus som er Herre over dødens makt. Han som vekte opp Lasarus, Han som selv stod opp på påskedags morgen. På den siste dag, sier Martin Luther i Den lille katekisme: "skal han vekke opp meg og alle døde, og gi meg og alle troende i Kristus et evig liv. Det er både sant og visst." Lasarus-hendelsen er et hint om dette. Et forvarsel om at Jesus på den ytterste dag skal rope til alle døde: Kom ut! Enten de omkom på havet, og aldri ble gjenfunnet, eller om de døde og ble kremert, og asken samlet i en urne, eller om de ble begravet i en kiste på kirkegården. Kom ut, ut av havet, ut av asken, ut av grava! Men Jesus gir seg tid. Han bestemmer selv tidspunktet. Det gjorde han i Betania også. Han visste at Lasarus var syk, og at han døde. Men Jesus venta. At han drøyet flere dager med å komme, gjorde at søstrene Marta og Maria kjente seg maktesløse, sorgfulle. Fortvilelsen herja i dem. Før Jesus kom og viste dem Guds herlighet. Jesus gikk inn i mørket til de sørgende. Inn i protesten: "Du skulle ha kommet før, Jesus!" Idag, på Alle helgensdag er det vanlig over hele den den kristne verden at vi tenker på våre kjære som ikke er iblant oss lenger her på jorda. Noen av oss tenker: "Du skulle ha komt, Jesus, den dagen, og hindret døden!" Svaret vet vi: han skal komme. Han skal en dag sette alle ting i rette stand. Alt det vi syntes var vanskelig og håpløst. Men han gjør det i sin time. Denne fortellingen i Joh.evg kan vise oss at Guds timeplan og vår timeplan ikke alltid stemmer overens. Men i ventetida så la oss i tro lete etter glimt av Guds herlighet. I vakre høstfarger. I et ansikt som smiler mot oss. I et barn som vokser og stadig lærer seg nye ferdigheter. I lovsangen som kristne synger når vi er samlet. I vennskap og fellesskap rundt bordet, når vi kan nyte et godt måltid! I Bibelens ord om Jesus. Luther sier i forordet til Den store Katekisme at han ville slippe opp for både papir og tid om han skulle nevne alle velsignelser som strømmer ut fra Guds ord. Guds herlighet finnes rundt oss i alt det jeg nå har nevnt, og i tusen andre eksempler. Om du tror, skal du få se, sier Jesus. La oss sjekke om "antenna vår" er tilkobla, slik at vi kan ta inn "sendinga", se Hans herlighet. Det går an å bli så antenneløse og fantasiløse som kyllingen i egget. I sin snevre tilværelse trodde han ikke annet enn det han hadde sett. Og det var sannelig ikke stort! En av troens verste fiender er selvfølgeligheten og utakknemligheten. Med den rette innstilling, og om Den Hellige Ånd åpner våre sanser, kan hver eneste dag bli en spennende oppdagelsesreise, der vi får se glimt av Guds herlighet på forskjellige måter. Vi kan også tenke tilbake, og innse at Jesus faktisk var til stede i situasjoner da vi ikke skjønte det, den gangen det skjedde. Marias ord trenger kanskje en justering, når vi får mer perspektiv på hendelsene: Herre, du var der. Og du er her! I brødet og vinen vi skal få dele idag, vet vi det med sikkerhet, han er her. Gjør seg til ett med oss. Kanskje bør vi snu spørsmålet, og spørre motsatt: Er jeg selv her? Altså, er jeg tilstede i mitt eget liv? For Gud, han besøker oss stadig. Men som regel finner han oss ikke hjemme. Kanskje skulle vi skru litt ned på tempoet i vår hverdag, og være mer hjemme i vårt eget liv. For det er der, midt i det daglige, at Gud vil møte oss, og vise oss sin herlighet. Om enn bare glimtvis om gangen. Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen |
The Norwegian Lutheran Memorial Church · 924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 · (612)874-0716 |