September 17, 2006
|
|
|
|
Mindekirken Hvem er Jesus? Vi som var her i kirken forrige søndag, fikk høre pastor David Wangaard fortelle om den kinesiske jenta som nettopp var ankommet Amerika. Hun var fullstendig ukjent med den kristne tro. Men etter å ha overvært sitt livs første gudstjeneste, hadde hun allerede fått en liten anelse. Det gav henne hjelp til å spørre slik. Hvem er Jesus? Med dette spørsmålet starter dagens bibelavsnitt. Jesus selv bar med seg en sterk bevissthet om sin identitet. Det var ikke for å få bekreftelse for egen del, at han spurte disiplene slik som han gjorde. Men her inviterer han disiplene til en samtale om hvem han er. Det starter så fint og forsiktig med det perifere, om hva folk flest mener. Og spørsmålet om Messias var virkelig et hett tema den gangen. Israel var okkupert, og jødene ventet på en konge som skulle fri dem fra romerne.
Det synes merkelig, at på alle mine 26 år som prest, har jeg aldri før talt over disse versene fra Markusevangeliet. Men kanskje er det ikke så underlig likevel. Ganske enkelt fordi dette tekstavsnittet hører ikke med til Den norske kirkes tekstrekker. Derimot har jeg flere ganger talt over Matteus’ versjon av det første av de 3 tekstavsnittene. Matteus-teksten om Peters bekjennelse og Jesu tilsvar, bruker vi i Norge på 6.s.e pinse. I Den norske kirke er det Aposteldagen. Matteus er mye mer utfyllende enn Markus først når han siterer Peters svar på Jesu spørsmål om hvem han er: "Du er Messias, den levende Guds Sønn", sier Peter ifølge Matteus. Dernest når Jesus svarer: "Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen…" Så følger de mektige ordene om himmelrikets nøkler, og binde- og løsemakten, som vi ikke kan komme inn på her idag. På tirsdag var vi en liten gruppe som hadde et raskt planlagt bibelstudium på prestekontoret over søndagens tekst. På spørsmålet: "Hva er sentrum i vår prekentekst?" ble det svart: "Peters bekjennelse til Jesus: Du er Messias!" Det er et svar jeg kan gå god for. Hovudsaken er utvilsomt Peters bekjennelse og proklamasjon. Dagens bibelfortelling er også sentrum i hele Markus evangelium, den står akkurat midtveis. Bekjennelsen er sentrum i Peters liv. Den er også kjernepunktet i menighetens liv, og i våre liv. Bekjennelsen: "Du er Messias". Men på den andre side; denne bekjennelse er også anstøtet i verden. At Jesus har levd, har allmenn tilslutning. Det er et rimelig trygt historisk faktum. Hans ord og hans undergjerninger kan oppleves gode og oppbyggelige for alle mennesker, uavhengig av religiøst ståsted. De fleste jøder holder ham for et edelt menneske. Også i Koranen og blant muslimer er profeten Isa, som de kaller ham, en stor mann. Jesus er en av de aller største profetene. Det er først ved påstanden om at han er Messias, med alt hva det innebærer, at menneskene blir utfordret til å ta personlig stilling. Det er også her at veiene skilles, og at mosaiske jøder og muslimer, og mange vanlige amerikanere og nordmenn, sier nei takk! La oss ta en liten "kikk" på den første bekjenneren. Peter blir i evangeliene fremstilt som en motsetningenes mann. Som vi hørte her; han kan være høyt oppe og dypt nede. Somme tider synes Peter at Jesus er "den store", mens han fornekter og banner i yppersteprestens hage natt til Langfredag. Likeså her idag. Rett etter den djerve Messias-proklamasjonen, plumper han uti, så Jesus må irettesette ham på det kraftigste: "Vik bak meg, Satan! Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil." I lys av dette, ser vi at spørsmålet "Hvem er Jesus", må få følge av et annet, nemlig spørsmålet; Hvem er jeg? Mennesket er en merkelig mosaikk, fullt av både lyse og mørke sider. Det viser denne søndags tekst veldig tydelig: Vi er både gode og onde. Jeg må innrømme at jeg kjenner et visst slektskap med Peter. Selv om hans frimodighet langt overgår min, så kjenner jeg meg igjen i disippelens svingende natur. Også Jakob belyser vår dobbelthet på sin måte, når han omtaler vår tunge, som vi ikke kan tømme. Et annet eksempel, som Jesus selv omtaler til slutt i teksten, er når vi skammer oss over ham og over vår kristne tro. Det er fordi synden sitter så dypt i vårt indre. Det er vår mørke side. Som vi ikke kan gjøre noe med selv. Vantro kan vi prestere selv, men ikke tro. I følge Matteus sier Jesus til Peter: "Dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen." Luther uttrykker vår manglende evne til tro veldig tydelig i forklaringen til 3.trosartikkel: Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus, min Herre, eller komme til ham. Men Den hellige ånd har kalt meg… Som troende er vi helt og fullt avhengige av Gud, hans Ånd opplysning om at vi trenger frelse, og at Jesus har ordnet dette. Så må vi også minne hverandre om at Han som er så stor at han kunne bruke den flyktige og feilende Peter, ja, gjorde ham til en klippe som han bygget sin kirke på, han kan bruke svake og feilende mennesker også idag. Messias-hemmeligheten, dette at de skulle tie om at han var Messias, det var bare et tidsbestemt forbud. Det skulle hindre at Jesus ble tatt av dage før "hans time" var kommet. Allerede i løpet av dagens tekst blir forbudet mot å snakke om Messias opphevet på en indirekte måte, når Jesus sier at vi ikke skal skamme oss over ham og hans ord. Hver søndag øver vi oss i å si høyt hvem vi tror Jesus er, når vi bekjenner vår hellige tro i fellesskap. La dette være sentrum for vårt liv, vår tale og våre handlinger, at vi ærer ham med å proklamere ham som vår Messias og Frelser! Til ære for Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
|
The Norwegian Lutheran Memorial Church · 924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 · (612)874-0716 |