December 25, 2007
|
|
|
|
Den Norske Lutherske Mindekirke December 25, 2007 - Juledag Pr. Per Inge Vik John 1:1-14 En tro for alle Exhordium: Vi har bekjent vår hellige tro slik den ble utformet ved kirkemøtet i Nikea i år 325. Hør hva biskop Bjarne Skard skrev om dette kirkemøtet i sin klassiker “Inkarnasjonen” (s.74): ”En har med rette sagt at verden aldri har sett make til forsamling. Det var kirkemøte og frigjøringsfest på en gang. Deltagerne hadde gjennomlevd kirke-historiens sværeste nødsår. Hele flokker av dem var lemlestet og skamfert av keiserlige torturspesialister. Det var som om man så skaren av dem som kommer ut av den store trengsel.” Dette var før den kristne tro fikk keiserlig beskyttelse og ble statsreligion i Romerriket under Konstantin. I gudstjenesten kan vi bruke to forskjellige trosbekjennelser. Den vanligste kaller vi ”Den apostoliske”. Den går tilbake til aposteltiden. Der heter det ”jeg tror.” Den er utformet til å være den enkelte kristnes dåpsbekjennelse og omvendelsesbekjennelse. Men i Den nikenske trosbekjennelse heter det ”vi tror..”. For der er det hele kirken som tror sammen og støtter hverandre i kjærligheten til Jesus og i lengselen etter å møte ham. I Den nikenske tros-bekjennelse merker vi hjerteslagene ekstra tydelig: ”For oss mennesker, og til vår frelse steg han ned fra himmelen.. han ble korsfestet for oss.. vi ser frem til oppstandelsen fra de døde..” I går hørte vi om engelen stod frem hos gjeterne på markene, da strålte Herrens herlighet om ham. Det var som om Gud laget en åpning i forhenget, så hyrdene i et glimt kunne se inn i den usynlige verden. Og en himmelsk hærskare tyter ut gjennom åpningen og lovpriser Gud og synger: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jord blant mennesker som Gud har glede i. Før vi leser de mektige ordene som utgjør åpningsversene i Johannes evangelium, så la oss nå reise oss og synge høytidsverset! Det 1.vers av nr 49: ”Å kom nå med lovsang”. (Deretter tekstlesing: Joh 1,1-14) Jorden har blitt til ved Guds skaperord. Og det er selveste dette kraftfulle skaperordet som ble menneske i jula. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. Slik reflekterer apostelen. Og de som var samlet til kirkemøte i Nikea i år 325 reflekterte videre: ”For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen.” Ikke bare for dem som hadde en spesiell interesse av det. Ikke bare for dem som viser ansvar, både for sitt liv og ser sine medmennesker og er moralsk bevisst. I Nikea var de glødende opptatt av å levere videre en tro som åpnet frelsen for alle mennesker. De hadde opplevd trusler fra mange hold. De så tilbake på nesten 300 års forfølgelse. Helt fra da Døperen Johannes ble halshugget av kong Herodes Antipas. Men det var andre trusler som var like alvorlige. Det var mest de indre trusler de var opptatt av i Nikea. Ikke de ytre fiendene. For flere grupperinger i kirken ville rendyrke og absoluttere sin måte å tro på, og sine filosofiske, religiøse og moralske tanker om Jesus. Lederne på Nikea-møtet visste at hvis en av disse grupperingene fikk trumfet igjennom at deres måte å tro på var den eneste rette, da ville frelsen kun bli for dem som tenkte, mente, trodde og følte som dem. Da ville kirkens dør bli for smal til at alle mennesker kunne bli frelst. På den ene side ble evangeliet truet av noen som mente at hovudsaken var at Jesus var et godt menneske. Et fint forbilde i denne verden. Dette med Gud og religiøsitet var for svevende for dem. De ville han en praktisk og enkel kristendom! Men så er det bare det at hvis Jesus kun var et fremragende menneske, da kunne han rett nok være et forbilde. Men bare de med ryggrad, de som hadde noenlunde styring på sitt liv, kunne ha glede av ham. En slik Jesus var temmelig verdiløs for svake sjeler! Så var evangeliet om frelse for alle mennesker også truet fra en annen side. Noen mente at Jesus var så opphøyet at han egentlig ikke var et ekte menneske, men at han bare lignet. ”Ingen kan egentlig forstå så mye av Jesus,” sa de. ”Vi kan bruke bilder om Gud. Vi må sette vår forstand til side og strekke oss opp mot det som er der oppe hos ham. Kristendom er tilbedelse,” sa disse menneskene. Men så er det det at hvis Jesus bare var Gud, da ville kun de med ”estetisk og religiøs sans” kunne ha et trosforhold til ham. De som ikke har særlig sans for tilbedelse og religiøsitet, ville ikke ha noen sjanse hos en slik Jesus! Dersom Jesus bare var et fremragende menneske, ville kristendom bare være for sterke menn og kvinner med en moralsk ryggrad. Hvis Jesus derimot bare var sann Gud, da ville kristendom bare vært for religiøst anlagte personer. Men nå var det ikke så enkelt at kirkelederne kunne si som tegneseriefiguren Ole Brumm: ”Ja takk, begge deler.” At Jesus er både menneske og Gud gjør ikke bare at han kan være frelser for moralske og for religiøse mennesker. Nei, da kan han være frelser for alle, også for dem som hverken har moralsk ryggrad eller er særlig religiøse. Også for dem som kjenner seg litt beklemt når menigheten begynner å korse seg eller løfte hendene. Kort sagt: ”For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen.” Like sant som at Gud skapte himmel og jord, og skaper hvert menneske, like sant er det at Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne (1.Tim 2,4). Derfor finslipte de overlevende i Nikea den tro som var verd å dø for: At Jesus både var sann Gud, Ordet som alt var blitt skapt ved, og at han var sant menneske. Så virkelig at han kunne lide og bli begravet. Slik som kirkemøtedeltakerne hadde lidd, og slik de hadde begravet sine henrettede trossøsken. Dagens evangelium er et godt budskap til alle som er samlet i kirken. Uansett hvor vellykket eller mislykket vårt liv er. Om det er sorg og savn som dominerer tanke og sinn denne jula eller om det er glede og takknemlighet som har fokus. Evangeliet har adresse til alle, til deg. Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, heter det i den norske Bibelen. Det er en god meningsoversettelse. Kanskje kan den bokstavelige oversettelse av den greske teksten være en ekstra julegave til deg som har noe tungt å bære på. At du kan ta med deg dette hjem fra gudstjenesten idag: ”Ordet ble kjøtt og slo opp sitt telt iblant oss.” Svært konkret og vakkert. En Gud som slo opp sitt telt iblant oss, han er tilgjengelig. Han er den nære Gud, slik vi hørte om i gudstjenesten i går. En ting til: Den mest merkbare forskjellen på den nye oversettelsen av Juledagens evangelium og den gamle, er at før stod det om lyset som skinner i mørket at mørket tok ikke imot det. Den nye oversettelsen lyder: mørket har ikke overvunnet det. Er ikke det godt, er det ikke oppmuntrende å tenke på? Lyset er sterkest! Mørket har ikke overvunnet lyset. Ære være.. |
The Norwegian Lutheran Memorial Church · 924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 · (612)874-0716 |