July 15, 2007
|
|
|
|
Den Norske Lutherske Mindekirke Pr. Per Inge
Vik Kommer ikke den barmhjertige Samaritan? Da jeg var ung, var jeg en gang med og fremførte en enkel dramatisering av denne bibelteksten, en såkalt ”bibelpantomime”. Tittelen på dramastykket var: ”Kommer ikke den barmhjertige samaritan?” Vi var 5 personer som deltok. Det var mannen som var ute på reise, så var det de to røverne som slo ham ned. Videre en prest og en levitt. Alle kom vi frem og gjorde våre bevegelser etter hvert som fortelleren leste lignelsen som vi nå har lyttet til. Midt ute i fortelligen leste fortelleren: Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå. Alle ventet. Fortelleren så opp. Pause. Så prøvde han en gang til: Men en samaritan som var på reise, kom også dit.. Ingen ting skjedde. Hva skulle dette bety? Da ropte han ut: ”Kommer ikke den barmhjertige samaritan?” Der sluttet dramastykket, og spørsmålet ble hengende igjen. Hva skjer med et miljø, et samfunn der det ikke er gode samaritanere på ferde? Det kan være så mye rettferdighet, så mye rikdom og materielle goder det bare vil, men uten barmhjertighet og godhet, uten bankende hjerter, så vil menneskene fryse. Der vil alltid være bruk for at vi er barmhjertige mot hverandre. Jeg trenger det. Du trenger det. Den gode samaritan kom, han så, og han gikk ikke forbi. Han bøyde seg ned. Han løftet opp. Det er lett gjort å glemme starten på dagens bibelfotelling: Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? spurte den lovkunnige. Dette er et mer grunnleggende spørsmål enn hvordan vi mennesker skal oppføre oss mot hverandre. Når Jesus blir spurt om hvordan vi får del i det evige liv, og han henviser til å oppfylle Guds lov, så kan vi saktens undres på hans svar. Kommer Mesterens svar, der han henviser til loven, i konflikt med all den teologi vi har lært, at det er av nåde vi blir frelst, og ikke ved lovgjerninger? Svaret er at skjult i fortellingen om den gode samaritan har Jesus lagt inn fortellingen om seg selv. At Jesus er vår barmhjertige samaritan. Hadde det ikke vært for Jesu nåde og godhet mot syndere, mot mennesker som hver dag mislykkes i å gjøre det gode, så hadde ingen av oss kommet inn i Guds rike. Han er vår Frelser. Han er vår redning. Han har øyne som ser hva vi har bruk for. Da han fikk se mannen, fikk han inderlig medfølelse med ham. Denne og lignende utsagn om Mesteren leser vi ofte i evangeliene. Og hver gang dette står, så handler Jesus. Han hjelper, han helbreder, han tilgir, han inkluderer i fellesskapet. Les evangeliene i NT, og du ser at slik er det hele veien. Det er særlig sterkt betonet i Lukas evangelium: Jesus bryr seg ekstra mye om dem som faller utenom det gode selskap. De syke, de spedalske, som i tillegg til sykdommen var utstøtt fra samfunnet. Videre tollerne, som ble regnet som samtidens ”Quislinger”. De sto i ledtog med den romerske okkupasjonsmakt, og hadde økonomisk gevinst fra det. Barna var også en gruppe uten noen status i Jesu samtid, men han løftet dem opp og fram. Og så var det samaritanerne, det urene blandingsfolket med en tvilsom gudsdyrkelse. Mens de som en kunne forvente noe godt ifra, nemlig de fromme, presten og levitten, de sviktet, så løfter Jesus her frem en samaritan som det gode eksempel. Det var veldig radikalt av Mesteren, dette her. I vår tid kan det sammenlignes med om Jesus hadde holdt frem en muslim som forbilde for oss kristne. Vi som tror på Jesus, er kalt til å gjøre slik som den gode samaritan, og som Jesus selv. Utføre barmhjertige handlinger. Så er der en fin detalj som jeg merket meg mot slutten av fortellingen idag. Det stod om den gode samaritan at da han hadde ført den ulykkelige mannen til herberget, gitt ham pleie, mat og seng, så gav han verten penger, og garanterte for framtida. Han la igjen nok til å leve av til han selv kom tilbake. Jeg tenker på Jesus, vår gode samaritan. Det samme har han gjort for oss. I Bibelordet og sakramentene, i brød og vin har Jesus etterlatt seg det vi skal nære oss av, inntil han kommer tilbake. I brødet og vinen, i Jesu Kristi legeme og blod har vi forlatelse for våre synder og vi har fellesskap med ham og med hverandre. Næring, niste til vår livsreise videre. Hvem er nattverden for? Den er for alle som har behov for Den gode samaritan. Barmhjertighet, syndsforlatelse, oppreisning, fellesskap. Føler du deg litt sånn på sida i kirkelig og kristelig sammenheng? Hjemme i Norge møtte jeg stadig folk som hadde det slik. De følte seg ikke ”bra nok” til å være med for fullt i kirken. Da må vi tenke på hvem det var Jesus oppsøkte. Hvem han var sammen med da han vandret på jorden. Han spiser og drikker sammen med tollere og syndere, var ryktet som gikk om Jesus. Og Jesus gjorde ingen ting for å hindre slike rykter. Tvert imot sa han: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har det vondt. Det er så mange mennesker som ekskluderer seg selv. Som tror at de ikke passer inn. Men det var akkurat slike Jesus oppsøkte, og inkluderte. Tenk på en annen lignelse Jesus fortalte, om den fortapte sønn. Eller kvinnen som ble grepet i hor, og de som kom med henne, fekk høre Jesu ord: Den av dere som er rein, kan kaste den første stein på henne. Eller tenk på Sakkeus, den rike, men forakta overtolleren oppe i treet. I dag må jeg ta inn hos deg, sa Mesteren. Lukas forteller (19,6) at Sakkeus skyndte seg da ned og tok imot ham med glede. Jeg vil utfordre deg til å følge din indre lengsel og møte Mesteren. Han vil deg vel. Han vil deg det aller beste i livet! Det glade budskap skal forkynnes over alt der det finnes mennesker, budskapet om den gode samaritan. Så gir han oss en utfordring: Gå du og gjør som han, sier Jesus til den lovkunnige som spurte. Den parolen gjelder oss også. Kjærlighetens gjerninger skal gjøres, de skal formere seg. Barmhjertigheten må ikke stanse hos oss! Når bibelens budskap mottas, vokser der frem gode frukter i hverdagen. Den som tar imot Guds godhet, skal få være en kanal for denne godhet, så den sprer seg mest mulig. De du har rundt deg, trenger også barmhjertighet. Så vil denne søndags tekst hjelpe oss bort fra et livsfarlig selvbedrag: Håpet om nåde og barmhjertighet for den som ikke selv utøver barmhjertighet. ”Kommer ikke den barmhjertige samaritan..?” Der er nok av dem som vi kan utøve barmhjertighet mot. Enten det er en tigger i gata her i byen, eller en ungdom som åndelig talt holder på å falle i hendene på røvere, eller et eldre menneske som sitter ensom og trenger at vi ofrer litt tid og omsorg. Mens jeg forberedte denne prekenen, ble jeg satt på prøve. Der kom et medmenneske på døra mi som var i pengenød. Jeg var glad og takknemlig for at jeg hadde midler til å hjelpe litt midt i ei knipe. Du som kjenner den barmhjertige samaritan, Jesus, han som har kjøpt deg en evig framtid, du skal være en god samaritan mot dem som trenger din omsorg. Du skal få være ”Guds kjærleiks tenar” som vi skal synge i salmen til slutt, ”Til kjærleik Gud oss skapte.” Siste vers lyder: ”Det er den største æra som gjevast kan på jord, Guds kjærleiks tenar vera. Då livsens lukke gror.” Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
|
The Norwegian Lutheran Memorial Church · 924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 · (612)874-0716 |