June 3, 2007
|
|
|
|
Den Norske
Lutherske Mindekirke Fellesskap med Den Treenige Enkelte mennesker synes at Treenighetssøndag, eller ”Trefoldighetssøndag”, som den ble kalt tidligere, har et vanskelig tema. Det kan oppleves som at den øker avstanden til Gud, gjør ham mer utilgjengelig. Men poenget er det motsatte. At Gud er treenig, det skaper en slags ”åpning”, som vi nær sagt kan ”tre inn i”, og ta del i det hellige samfunn sammen med Faderen, Sønnen og Ånden. Hver søndag bekjenner vi: ”Jeg tror på Den hellige ånd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn..” Dette er vår kristne tro. Treenigheten inviterer oss til fellesskap, til samfunn med seg, uten at skillet mellom Gud og mennesker dermed blir opphevet. Jeg vil i det følgende utdype dette nærmere. Jeg har en enkel kopi av et russisk ikon hjemme i Norge som fremstiller den treenige Gud. Det er det verdensberømte Rublew-ikonet, som ble malt i 1425. Det viser de tre personene som kom på besøk til patriarken Abraham og hans kone Sara i Mamre lund. I 1.Mos 18 står denne fortellingen om hvordan de ukjente gjestene blir oppvartet ved bordet av Abraham og Sara under eiketrærne. Det gamle, ennå barnløse ekteparet som får besøk, blir ganske overrasket. De får et løfte om framtid og etterslekt. Abraham forstår først etterpå at det er et guddommelig besøk han har hatt. I lys av den seinere bibelske åpenbaring, aner vi at dette er et av de første vitnesbyrd om treenigheten i den gamle pakt. Ikonet framstiller de tre som sitter til bords, en på hver side av bordet. Faderen vender seg mot Sønnen. Eller på et vis beveger han seg mot Sønnen, mens både Sønnen og Ånden beveger seg mot Faderen. Den som ser på ikonet, blir dratt inn i, og blir en del av den samme bevegelse. For nemlig, de tre gjestene hos Abraham sitter på hver sin side. Den fjerde side av bordet er ledig, og vender mot den som betrakter ikonet. Det blir som om man kjenner en vennlig invitasjon til å bli deltager i en fortrolig samtale mellom de tre personene i guddommen, og ta del i deres bordfellesskap! Dette kommer inn i en vakker samklang med vår tekst idag. Når Jesus sier Alt det min Far har, er mitt. Derfor sa jeg at han (altså Ånden) skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. Den treenige Gud utgjør både en enhet og samtidig et guddommelig fellesskap, som igjen inviterer oss som er hans skapninger inn i fellesskapet med vår Skaper og vår Mester. Som vi hørte om forrige søndag, vi er som menighet, levende steiner som utgjør et tempel som bygges opp til Guds ære. En kvinne var på besøk i et klostersamfunn i Frankrike der de tok imot gjestende pilegrimer. Da hun kom inn i matsalen i klosteret, så hun at dette kjente Rublew-ikonet hang der. Hun syntes plasseringen, i matsalen, var litt underlig. Hun kommenterte det for en av dem som representerte klosteret. Hvorfor hang ikonet i matsalen? Hørte det ikke mer hjemme i kapellet? undret hun. Svaret lød slik: ”De sitter ved tre sider av bordet. Og vi er innbudt til å slutte oss til dem. Der er vi i livet: invitert inn i kretsen av hellig kjærlighet!” Tenk det, å bli invitert til bords med Den treenige Gud! Ved den fjerde bordende vil Gud at vi skal ta plass. Han ønsker å åpenbare sin godhet og kjærlighet for oss. Som vi hørte i dagens tekst, om det guddommelige eiendomsfellesskap: Alt det min Far har, er mitt. Og så tar Ånden av det som hører dem til, og formidler det til oss! En veldig interessant og viktig detalj på det berømte russiske ikonet er at ansiktene til de tre er helt identiske. Mens klesdrakt, plassering og kroppsstilling er ulik. Dermed har ikonkunstneren villet fremstille Gud som en, men likevel står han fram i tre gestalter. At ansiktet er likt, skal minne den som ser ikonet om at Gud er en. Vi fokuserer denne søndagen på ett av mysteriene i kristendommen. En Gud og samtidig tre personer. Guds ansikt er ett. Så den som tror på Jesus, har i grunnen sett Guds ansikt. Jesus Kristus har åpenbaret Gud for oss. Gjennom de gjerninger han gjorde, den kjærlighet han viste, gjennom ordene han underviste, gjennom livet han levde og døden han døde. Og ikke bare blir dette formidlet til oss, men han vil også at vi skal gi det videre. Treenighetssøndag er, i alle fall i norsk tradisjon, en viktig misjonsdag i kirkeåret. En av tekstene for dagen, er misjonsbefalingen i Matt 28,18-20, gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler. En av de mange positive ting som nå skjer i vår menighet her i Mindekirken, er at vi involverer oss i verdensmisjonen, gjennom China Service Venture (CSV). Kina, som i mange år under Mao og den såkalte ”kulturrrevolusjonen” var stengt for evangeliet, åpner nå sine dører mer og mer. Det er i den folkerike Henan-provinsen vi får være med og gi vår støtte til et spennende “Landsbyprosjekt.” Med dette gjenopptar CSV en gammel norsk-amerikansk misjonstradisjon. For det var i dette området Daniel Nelson gjorde sin pionervirksomhet for 100 år siden. Den relativt nystartede organisasjonen CSV (etablert i mai 2001) hadde for noen uker siden en stor samling i en luthersk kirke her i Twin Cities. Jeg hadde gleden av å få være med der. Det var inspirerende! Vi fikk høre at det i Kina nå åpnes, ikke bare for helse- og undervisningsprogrammer der utlendinger er velkommen til å bidra. Men også vitnetjeneste og oppbygging av kristne fellesskap følger naturlig med. Det humanitære og det åndelige går hånd i hånd. De søndagene vi feirer nattverd, får vi som menighet synge med i seraf-sangen: Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. All jorden er full av hans herlighet. Tenk over, hva betyr dette, annet enn at der finnes ingen steder på jorda som ikke er berørt av Guds herlighet. For slik slepet på Herrens kappe fylte det veldige templet i Jerusalem, da profeten Jesaja fikk sitt kall, slik er hans nærvær over hele jorda lik en kappe som fyller hele det kosmiske tempel, og svøper vår vesle planet. Dette betyr videre at når kristne tar misjonsbefalingen på alvor og går ut i all verden for å forkynne evangeliet og døpe, så kommer de ikke med noe totalt fremmed og nytt. Den hellige ånd har selv vært der, lenge før vi kom. Han har vært der helt siden den første skapelsesdag. Hele jorda tilhører den treenige Gud. Den er hans verk, hans herlighet fyller hele skaperverket. Å gå med evangeliet, er derfor å bringe hjem det gode budskap som alt det skapte sukker etter: Forløsningen fra det onde, frelsen og freden med Gud. Ære være den treenige Gud, Fader, Sønn og Hellig Ånd, som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen |
The Norwegian Lutheran Memorial Church · 924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 · (612)874-0716 |