October 21, 2007

Den Norske Lutherske Mindekirke

Pr. Per Inge Vik 
Luk 18,1-8 

Hvilket gudsbilde?

Hvordan ser ditt gudsbilde ut? Hvordan tenker du deg Gud? Hvilke karaktertrekk har han i din tanke og erfaring? Kjenner du igjen den situasjonen som dagens lignelse beskriver, og tenker at sånn som denne dommeren, slik har du erfart Gud? Er det slik at vi må mase på ham, og at om vi bare står på og ikke gir oss, blir vi til slutt belønnet med bønnesvar?

Jeg har dåpsdag idag, den 21.oktober. Det får meg til å tenke på en gang jeg fikk en underlig oppgave, nemlig Tegn gudsbildet ditt! Jeg og noen andre prester på et kurs skulle sette på papiret hvordan vi forestiller oss Gud. Vi skulle gjøre det i form av en fargetegning og så komme tilbake i gruppen og dele resultatet med hverandre.

De siste årene før jeg ble prest i Mindekirken, var jeg med i et team av prester som gav arbeidsveiledning (ABV) til andre prester og kirkelig ansatte. Slik ABV går ut på å snakke sant om livet vårt, slik som det virkelig er. Være ærlige og arbeide med integrasjon mellom tro og liv.

For at vi skulle kunne veilede andre, måtte vi selv ta imot veiledning. Derfor ble vi innkalt til samlinger, der vi fikk faglig påfyll og veiledning på vårt arbeid og fikk ting å jobbe med. Det var på en slik samling denne oppgaven ble utdelt. Alle deltakerne fikk hver sitt blankt ark, og fargestifter.

For prester som var vant med grunntekst og eksegese og Bibelkommentarer, vi som holder oss til det talte og skrevne ord, så var dette en uvant oppgave! Jeg bet i blyanten og funderte. Men etter noen minutter begynte fingrene mine å forme et bilde.

Det var utsikten mot fjellene gjennom stuevinduet i mitt barndomshjem som dannet kulissen: Den østvendte utsikten mot Hellandshornet og Bergetindene, ”furet, værbitt over vannet” som det heter i den norske nasjonalsang ”Ja vi elsker”. Jeg tegnet Gud i form av morgensola som stod opp over disse fjellene.

Det er slik jeg har møtt Gud fra jeg var barn av, i Jesu ansikt. Jesus er han som har oppstått fra de døde, og som skal komme igjen og bringe den nye dag. Åpenbaringsboka skildrer Menneskesønnen med et ansikt som stråler som sola.

Men jeg må tilstå at det har ikke alltid vært like enkelt å få et klart bilde av Gud. Der er tider da det kan virke som om Gud har gjemt seg. Derfor var det på bildet jeg laget, ei stor sky som skygget for mer enn halve solskiva. Men strålene rundt sola var der. Den største og tykkeste strålen nådde med sitt lys helt fram til meg.

Med dette bildet fikk jeg minnet meg selv om at Gud er som sola: Ufattelig langt borte, men samtidig her med sine gode og livgivende virkninger i form av stråler, lys og varme. Som grunnlag og kilde til alt liv. I varme land, og om sommeren her nord, er solas virkninger rikelige. Mens det i de nærmeste måneder nå framover er beskjedent med lys og varme her på disse breddegrader. Og enda mindre på 62 grader nord, der jeg kommer fra!

Slik kan det også være i et menneskes trosliv. Somme tider er det vinterkulde, det er vanskelig å få tak i det himmelske lys. Gud virker langt borte. Han er sein med å svare. Men om han ikke hadde vært der hele tida, ville alt liv dø, momentant.

Hvis Gud oppleves fjern, så la oss spørre, ikke bare Gud, men la oss spørre oss selv hvordan det kan ha seg? Se, Herrens hånd er ikke så kort at han ikke kan frelse, og hans øre ikke så tunghørt at han ikke kan høre, sier profeten Jesaja (59,1).

I lignelsen Jesus forteller, så er nok ikke denne dommeren et bilde på Gud. Han er heller et motbilde. Det minner om en annen lignelse vi hadde framme for fire uker siden, om den uærlige forvalteren. Jesus er jammen dristig i sin bildebruk! Han tar fram eksempler fra dagliglivet, uten å dermed slå fast at ”slik er Gud”, eller ”slik skal dere gjøre!” Nei tvert imot, det Jesus vil ha fram idag, er dette:

Når til og med en egoistisk, ugudelig og urettferdig dommer til slutt gir retten til et menneske som står på og ikke gir seg, hvor mye mer vil da ikke Gud gi all god gave til den som trygler og ber ham om det?

Det er en enke Jesus forteller om. Enkene den gangen var de mest rettsløse i samfunnet. De var fattige og uten vern i verden. Denne enken var hjelpeløs, og måtte legge sitt liv i hendene på en annen. Slik er det også med et hvert menneske, dypest sett. Om Gud som livets opprettholder ikke beskyttet oss og holdt oss levende, ville livet vært over for oss øyeblikkelig. Så om denne dommeren ikke er et bilde på Gud, så kan i hvert fall denne enken være et bilde på oss.

Lignelsen lærer oss at midt i vår svakhet kan vi sette vår lit til Gud. Han ser vår sak, selv når vi føler oss forlatt av alle. Han hører våre bønner, også i de tider da vi selv kjenner det som om vår bønn ikke en gang når opp til taket. Derfor skal vi som troende få leve i bønn. Så det handler altså om å mase og mase på Gud inntil han gir etter?

Vel, om ikke akkurat det, så handler det i hvert fall om å ha tillit til Gud. Slik at vi ikke slutter å be, selv om tidene er vanskelige. Slik at vi holder troens ild brennende, selv gjennom mørketida. Alle de tre bibeltekstene idag handler om å ikke gi opp.

Både Jakob som kjempet med Gud ved Jabboks elv, Timoteus som fikk høre at han skulle arbeide for evangeliet i tide og utide, og så denne enken som kjempet mot uretten som var begått mot henne. Gud hører, og han vil i sin tid oppfylle vår bønn.

Så er Jesu ord til oss idag en oppfordring til stadig og kontinerlig bønn. Og den er en forvissning om at ”der er svar underveis, engler kommer med bud, om det drøyer, det fram dog skal nå, for det lovet jo løftenes trofaste Gud, kall på meg og du hjelpen skal få.” Der er en som hører dem som roper dag og natt.

Der er noen av oss som gjør det, ber til Gud dag og natt. Jeg erfarer at det har blitt flere nattlige bønner etter hvert som jeg blir eldre. Der er stadig flere som trenger forbønn.

Tekstene idag er en stor oppmuntring og tilskyndelse til bønn og forbønn. Gud har øyne som ser, og ører som hører. Dessuten, han er en rettferdig Gud, i motsetning til dommeren i Jesu liknelse. Men fordi han er Gud og vi mennesker, så kan vi ikke diktere ham. Gud selv bestemmer når og hvordan han be-svarer våre bønner.

Dersom vi har seende øyne og åpne sanser, vil vi oppdage at Gud gir mye mer enn vi rekker, eller kommer på, å be om. Hver eneste dag gjør han det. Han overøser oss med all god og fullkommen gave. Neste søndag, når vi skal ha den første ”Høsttakke-gudstjeneste” her i Mindekirken, og pynte kirkerommet med markens grøde og vakre høstfarger, da skal vi fokusere på skaperverket og avlingen som har vokst dette året, og takke Gud for det. Denne søndagen kan vi lære noe av enken i Jesu lignelse, og av Jakob, som kjempet med Gud og ikke gav seg før han ble velsignet!

Vi startet med gudsbildet. Hvilket bilde har du av Gud? Kanskje kunne du når du kommer hjem, sette deg ned med et papirark og farger, og forme ditt gudsbilde. Kanskje det ville bli et bilde av en Gud som svarer på bønn. Eller av hender som berører mennesker med nåde. Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716