September 23, 2007

Den Norske Lutherske Mindekirke
Pr. Per Inge Vik
Luke 16,1-12

Et forbilde?   

Når jeg dette kirkeåret søndag etter søndag får anledning til å presentere fortløpende tekster fra Lukas evangelium, er det for meg som å ta fram Guds store billed-album. Bla i den og se på bildene sammen med menigheten. Etter så mange års preste-tjeneste i Norge er det en spennende utfordring å være i USA og i Mindekirken. Her får jeg nemlig anledning til å arbeide med atskillige evangeliefortellinger som ikke er med i norske tekstrekker.

Jeg gleder meg over å dele disse bildene med dere hver søndag! Enkelte ganger er det ”gamle” bilder som vi har sett på mange ganger tidligere. Men der er stadig”nye” detaljer å finne, som vi ikke oppdaget før nå. Noen av bildener er veldig vakre. Og alle bildene er sanne, ekte. De viser oss livet slik som det er, viser oss menneskene, viser oss Gud.

Så kommer det noe merkelig denne søndagen. Jeg opplever det omtrent som at vi idag ser på et ”bilde-negativ”. De yngste vet vel knapt hva dette er lenger, nå i digital-bildets tid. Men det er ikke mange år siden vi gikk i fotobutikken og kjøpte fotofilm, 24 bilders eller 36 bilders filmer, som vi satte inn i fotoapparatet.

De finnes på markedet fortsatt, og noen iblant oss sverger fremdeles til gamlemåten å lage bilder på. Ifølge denne metoden er negativene det første som blir fremkalt. Der er det svarte hvitt, og det lyse er mørkt. Likedan er fargene motsatte eller ”komplementære”, som det vel heter. Det er ikke så lett å bedømme et bilde bare ved å se på negativet.

Når vi idag er kommet til bibelfortellingen om den uhederlige forvalteren, så minner den meg om en slik bilde-negativ. Vi tenker i møte med dagens tekst: hvordan kan Jesus stille opp en bedrager som forbilde? En utro forvalter, som først gjør en slett jobb, og dernest forfalsker gjeldsbrevene, for på den måten å skaffe seg good-will hos sin herres debitorer! Å fremheve dette positivt, er ikke det å gjøre svart til hvitt, galt til rett? 

Jo, men Jesus ber nok ikke sine etterfølgere om å ”gå hen og gjøre likeså”! Legg merke til at Jesus slett ikke kaller denne forvalteren for rettferdig, men tvert imot uhederlig. Det er dokumentfalskneri og svindel han bedriver. Han hører så absolutt til denne verdens barn. Hans hand-linger står fjernt både fra Guds lover og samfunnets idealer.

Likevel er der noe han får ros for. Og det er faktisk godseieren selv som roser ham! Såpass humoristisk sans har denne godseieren at han gir sin bestyrer honnør for det smarte sjakktrekket han gjør. Enda det er ham selv det går ut over!

”Se på denne luringen. Ha ha, der narret han meg godt!” tenker sjefen for seg selv. Og det imponerer ham! For han vet selv meget godt hvordan man skal sno seg for å oppnå noe for egen vinning. Det er ikke bare forvalteren, men også godseieren som tilhører den kategori mennesker Jesus betegner som denne verdens barn.

De to partene som vinner på dette raske og frekke trekket, er foruten han som utfører lureriet, de gjelds-tyngede som skylder rikmannen store summer. Nå slipper de med mye mindre. Så selv om det er bedrageri, manipulering med bøker han gjør, så er det samtidig en barmhjertighetshandling mot noen som er tynget av stor gjeld. Forvalteren skaffer seg venner ved det, på en smart måte.

Det er tydelig at denne forvalteren er ingen slave av penger. Han er ikke fanget av noe som han likevel må skille seg av med en dag. Han står over pengene, og tvinger dem til å tjene seg. Dette er det forbilledlige. Og mennesker han har hjulpet, vil huske ham, og gi ham en håndsrekning tilbake en gang.

Etter hvert som vi studerer dagens bilde-negativ, blir det tydelig at egentlig er ikke forvalteren midtpunktet i fortellingen. Det er pengene. Den urettferdige Mammon spiller hovudrollen. Da må vi spørre: Hva betyr denne makten for oss? Hvilken rolle spiller pengene for det menneske som vil være lydig mot Gud?

Hvordan skal vi omgåes penger? Svaret er at de skal ikke tilbes, men settes i omløp. De skal tjene til noe positivt. Vi ser det samme i Jesu lignelse om talentene (Matt 25,14-30). Der er det tre forvaltere som nevnes. De to første satte i omløp det de fikk overgitt. De tjente mer. Mens den tredje gravde ned sin talent. Det var det verste han kunne gjøre. Mye bedre enn å gjemme den, var å omsette den, selv om der er en sjanse for å mislykkes i forretninger.

Det hefter mye urett ved penger. De hører denne syndige verden til. Profeten Amos i gamle Israel tordnet mot dem som holdt fattigfolk nede, og utnyttet sin rikdom og makt bare for å oppnå noe for egen vinning.

Så kan det være lett for oss å tenke som så at det beste er nok å la være å befatte seg med noe som det hefter så mye urett ved. Men tenk over, hva er best: å kvitte seg med pengene, eller er det å tjene mer, slik at man derved kan ha mer å gi? Svaret er opp-lagt.

Det distriktet jeg kommer fra i Norge, Sunnmøre, er kjent for sine mange små og store bedrifter. På mitt hjemsted var det en hjemvendt norsk-amerikaner som begynte, i 1911. Det ble startet et kraftverk. Rundt dette vokste der så fram et helt nytt lokalsamfunn med små bedrifter.

Brattvåg har blitt kalt ”Little Amerika”. Folk kom til bygda fra hele Norge fordi der var arbeid å få. Alle slags dialekter svirret i lufta under min oppvekst. Idag er der mer arbeid ved industribedriftene enn det finnes folk til å utføre det. Arbeidskraft må skaffes fra utlandet. Det kryr nå av polakker og tyskere på mitt hjemsted. 

All honnør til den som utretter noe godt med sine midler! Til å skape noe positivt, til å hjelpe andre. Til å holde hjulene i gang i samfunn og i kirke. Alle har vi fått noe å bidra med. Somme har fått mye. Andre har fått veldig mye! Uansett er vi forvaltere. Alle har vi ressurser både i form av tid, talenter og økonomiske midler. Det er bruk for alt sammen.

Til den som tenker at han har det smått, kan der idag sies: ok, så vær tro i det små! Det som er lite, vokser når det blir omsatt.

Et poeng til i teksten idag var at denne forvalteren hadde uhyre kort tid å gjøre på. Han fikk kniven på strupen, og måtte levere oppgjørslistene raskt. Kanskje hadde han bare noen timer, i høyden noen dager. Jesus forteller denne lignelsen i endetidens perspektiv. Han sa til sine tilhørere at tiden var knapp.

Vi som lysets barn skal ikke etterligne denne verdens barn i ett og alt, men vi kan lære noe av dem. Nemlig å nytte tiden. La oss gjøre det gode så lenge tid og anledning byr seg, inntil Jesus kommer igjen. Dette tema skal vi fokusere mer på under familiegudstjenesten neste søndag.

Budskapet idag er i en sum: La oss ikke gjøre pengene til en gud, men til en tjener. Den urettferdige Mammon kan helliggjøres gjennom den tjeneste vi stiller den i. Til ære for Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716