April 22, 2007

Den Norske Lutherske Mindekirke
Pr. Per Inge Vik  
Joh 21, 1-19

Sirkelen sluttes  

Nå mot slutten av april, er torskesesongen langs Norskekysten på hell. Fra januar/februar og til midten av april kommer skreien, altså den vandrende torsken, fra Barentshavet sørover, og inn mot norske fjorder for å gyte. I enorme mengder kommer den. Da er det tid, både for yrkesfiskere og amatører, til å fiske både med pilk og garn.

Mye av min fritid i denne perioden av året har gått med til denne spennende hobbyen. Vi satte garnene om ettermiddagen eller kvelden, og så stod vi grytidlig opp neste dag, og dro garnene før kontortid. Noen ganger ble det lite. Ja, en eneste gang har jeg opplevd at vi fikk ingen ting, slik det også fortelles om de 7 disiplene i begynnelsen  her i dag.

Noen av dere vil huske at vi tidlig i februar leste fra Lukas 5 om Peters eventyrlige fiskefangst. Idag har vi hørt en lignende fiskehistorie. Det er nesten som en reprise.

Sist de opplevde svarte garn etter en hel natts strev, var Jesu oppskrift at de skulle prove på nytt, men da legge ut på dypet, midt på dag. Enda det beste fisket er inne på grunnene, og om natta. Altså imot de fleste odds, så fikk de masse fisk den dagen.

I dagens bibelfortelling, sluttes sirkelen på flere måter. Fiskerne er tilbake der de var da det begynte. Nå roper Den oppstandne at fiskerne skal kaste garna på høyre side av båten. Som om det skulle ha noe å si... Men det handler om å la Jesus være Herre, og følge hans ord. De har visst lært det nå. Derfor gjentar historien seg, med en aldeles eventyrlig fangst!

En av de 7 disiplene, der 5 av dem navngis, er han som forteller denne historien for oss. Evangelisten Johannes var øyenvitne. Så han husker detaljer, til og med nøyaktig antallet fisk de fikk den morgenen.

En spesialitet ved Johannes, er at han aldri nevner sitt eget navn direkte. Her forteller han at Sebedeussønnene, altså Jakob og Johannes var med på denne fisketuren. Og dernest kaller han seg selv den disippelen Jesus hadde kjær.

Det er ikke øyenvitnet selv som er i fokus, om han enn befinner seg midt i begivenhetene. Men legg merke til: Johannes er den første som gjenkjenner Mesteren denne morgenen. På samme måte som han var den første på påskemorgen til å se sammenhengen, og tro på oppstandelsen. Dette er ganske fascinerende. Noen mennesker synes å ha en lettere adgang til troen enn andre. Peter er tregere på den måten. Likevel er det Peter som blir valgt her.

Tyngdepunktet i dagens bibelfortelling ligger i det som skjedde etter at de hadde berget den store fiskefangsten i land. Spørsmålene som blir stilt. Opp-draget som blir gitt, og hvem som får det.

Prøv å se for deg Peter som lener seg på den ene albuen og nyter sin frokost på stranda! Fersk fisk med brød smaker fortreffelig. Sollyset blenker i Genesaretsjøens vannflate. Det er god stemning rundt bålet! Oppstandelsens kraft har vist seg ved nok et mirakel på Genesaretsjøen. Den oppstandne er selv midt iblant dem.

De gjør seg ferdig med frokosten. Så er det at Jesus tar Peter til side og stiller ham 3 spørsmål. De

handler, alle 3, om Peters kjærlighet. Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?

Spørsmålene ved bålet gir ham en assosiasjon. De får ham til å tenke på et annet bål. Det var et par uker tidligere. Da var det natt og kaldt og ekkelt. Og Peter hadde bannet på at han aldri hadde kjent Jesus. Det var en forferdelig natt, Langfredags-natten.

Så hva nå, noen uker etter oppstandelsen? Var Jesus ute etter å ta igjen? Ville han konfrontere Peter og anklage ham for hans feighet? Han som hadde skrytt av at om så alle forlot Jesus, så skulle i hvert fall han aldri svikte...

Peter begynner ikke å unnskylde seg. Men jeg tror han er spak i stemma når han svarer: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Jeg tenker meg at Peter ser ned. Kjenner seg skamfull når han svarer.

Jesus sier da: Fø lammene mine. To ganger til gjentar dette seg. Altså 3 spørsmål. Ett for hver gang Peter fornektet, sist han satt ved et bål.

Kjenn Peters smerte! Peter ble bedrøvet tredje gangen, får vi høre. Kjenn hvor vondt sannhenten gjør. Kjenn hvor vondt det er når enhver mørk krå og enhver skam må tåle fullt lys. Kjenn hvordan det er for en sviker å møte den kjærligheten som er uten svik.

Herre, du vet alt. Peter får hjelp til å gjøre opp. En annen av disiplene, Judas, gikk opprørets vei. Peter får nå hjelp til å gå oppgjørets vei. Langs denne veien er der noen steg fra erkjennelse til bekjennelse. Herre, du vet alt. Men fra bekjennelse til fri-kjennelse er der ingen steg. Følg meg. Fø lammene mine.

Noen har kalt denne hendelsen ved Genesaretsjøen etter påske for Peters ordinasjon. Jesus innvier den aller første kristne presten. Han skal være hyrde for menigheten. Neste søndag skal  hyrde-temaet utdypes nærmere, på Hyrdesøndagen.

Det som er underlig, er at når Jesus peker ut ham som får hovudansvaret med å føre hans kirke videre, er han bare er interessert i å vite en eneste ting. Det er om Peters kjærlighet. Om han er glad i Jesus. Er ikke det bade overraskende og tankevekkende?

Skulle vi ikke tro at Jesus ville spørre om han hadde lært av tabbene sine? At Jesus ville utfordre ham til å være litt mindre stor i munnen? Og at Peter fra nå av måtte se til å tenke seg bedre om før han snakket og handlet, han som alltid var så impulsiv.

Nei, han spør kun etter Peters kjærlighet. Det er igrunnen dette kristendommen handler om. Kjærligheten. De 10 budene blir sammenfattet i det doble kjærlighetsbudet, budet om å elske Gud over alle ting, og sin neste som seg selv.

Apostelen Paulus, som vi også har hørt om idag, om hvordan han ble omvendt fra å være en forfølger av de kristne, til å bli en ivrig etterfølger og misjonær, - en av de mest kjente setningene Paulus har sagt i alle sine brev, er at kjærligheten er det største. I 1.Kor 13 skriver han at den til og med større enn troen og håpet. 

Og vi lærer på nytt av historia om Peter at nederlagene ikke skal få skille oss fra Jesus eller ta ifra oss oppdragene i Guds vingård. Men tvert imot knytte oss nærmere til ham. Det skjer ved at tyngdepuntet blir flyttet over fra vår kjærlighet til ham og til hans kjærlighet til oss. Som det uttrykkes i Johannes’ første brev: vi elsker fordi han har elsket oss først..

Så gjentar historien fra Genesaretsjøens strand seg her hos oss denne formiddagen. Mesteren dekker bord. Igjen serverer han sine disipler et måltid og tilbyr oss forlatelse for våre svik. Med brød og vin som midler, gir han oss oppreisning for våre nederlag. En ny start med blanke ark.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet.   

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716