February 4, 2007
|
|
|
|
Den Norske Lutherske Mindekirke Når Jesus blander seg inn Sist jeg prekte over denne bibelfortellinga, brukte jeg en veldig spesiell prekestol. Det var i juni for ett og et halvt år siden. Vi hadde friluftsgudstjeneste ved en innsjø hjemme i Norge. Akkurat som Mesteren selv, brukte jeg en båt som lå i strandkanten som prekestol den søndagen, mens menigheten satt inne på land. Og det var mye folk der. Jeg husker det som et veldig vakkert minne. I forbindelse med gudstjenesten serverte vi et måltid med fersk fisk, brød og salat. Fisken hadde vi fisket selv, noen dager i forveien. Når jeg sier "vi", så var det vår nye mannsforening som hadde fanget fisken. En mannsforening som bare har vokst seg større og større. Det er stadig nye som vil være med. Det er ikke det minste underlig. For det er et veldig fint og hyggelig fellesskap i foreningen. Møtene starter alltid med et godt måltid, for en times bibelsamtale. Og foreningen støtter et misjonsprosjekt blant Barafolket på Madagaskar. Derfor kalles mannsforeninga for "Barabassene". De fleste møtene foregår i hjemmene, men ofte drar Barabassene på turer, enten på sjøen eller til et annet sted. Denne gangen hadde vi hatt møtet vårt i strandkanten noen dager før gudstjenesten. Etter bibelstudiet den lyse sommerkvelden, kasta vi fiskenota i vannet. En av medlemmene i mannsforeninga er nemlig grunneier, så vi var priviligerte som kunne fiske med not! Det er veldig spennende å fiske nettopp i det vannet, for fisken der går veldig ofte i stim. (Muligens er det likedan i Genesaretsjoen?) Det betyr at enten er det nesten ingen ting å få, eller når man er heldig og treffer, så kan det bli storfangst. Og sannelig slo det til for Barabassene den kvelden: Vi fikk hele 365 fisker. Et tall som var lett å huske.. Så stelte vi fisken og gjorde den klar til servering i forbindelse med gudstjenesten. Så vidt jeg husker, ble all fisken oppspist, for det var masse folk på gudstjenesten. Av og til føler man seg ekstra velsignet. Det var spesielt å få den store fangsten den kvelden, og servere den på søndag. Folk som kom til gudstjeneste, fikk da både et åndelig måltid, og de kunne dessuten reise hjem med mette mager. Det vi opplevde, særlig fordi vi også feiret nattverd der ved strandkanten, det lignet veldig mye på det vi hørte om her i fortellingen fra Genesaretsjoen. Mesteren var legemlig og konkret nær oss, ved sitt legeme og blod. Jeg tror Peter og de andre følte seg ekstra velsignet den morgenen. En forunderlig og dyp glede over den store fangsten. Og så uventet! Stikk imot all logikk og erfaring. Fiskerne på Genesaretsjoen hadde erfart, og lært gjennom generasjoner, at det er ikke på dypet fisken står, men inne på grunnene. Og at fiskeriet må foregå om natta, så fisken ikke blir skremt av båt eller garn. Så når de hadde strevd hele natta og ingen ting fått, var det imot alle odds at de skulle få noe ved høylys dag, og til og med ute på dypet. De tenkte nok tanken: mon tro hvor mye greie han har på fiskeri, Jesus fra innlandsbyen Nasaret? Han stod der om morgenen, når de kom slitne inn etter nattestrevet. Han talte til folket, med Peter sin båt som prekestol. Etter gudstjenesten ba han dem altså å legge ut på dypet. Jeg synes jeg ser for meg at de smilte litt i skjegget. Ikke minst Tomas, for han var kjent som en skeptiker. Men jeg tror at også Peter var skeptisk. Bare hør: Mester, sa han, vi har strevd hele natten, og ingen ting fått, men på ditt ord vil jeg sette garna. Lytt nøye til den setningen: men på ditt ord vil jeg sette garna. Jeg synes tydelig å høre at her mener Peter: "Nå har du ansvaret, Jesus, dette er ikke mitt påfunn.." Men når fangsten er et faktum, så faller Peter på kne. Han fornemmer et hellig nærvær i forbindelse det uventede storfisket. Når han står overfor Jesus, kjenner han seg som en synder. Gå fra meg, Herre. Hvorfor sier han det? Kunne han virkelig mene det han sa? Ville han at Jesus skulle stikke av, forlate dem? Nei, absolutt ikke. Men fiskeren så den veldige kontrasten mellom sin egen synd og vantro på den ene side, og Underets Gud på den andre. Møtet med det hellige ble i sterkeste laget. Det samme hørte vi i den første teksten, da Jesaja ble kalt til profet. Han så himmelske vesener og merket jordskjelvet. Han trodde det var ute med ham, og bekjente sine synder. Men så renset Gud bort synden, og gav ham oppreisning. Peter opplevde noe lignende. Det var ikke Jesus som stempla ham som en stor synder. Tvert imot: Jesus tok i bruk Peters båt som talerstol. Det viser at han aksepterer Peter. Tar i bruk de ressursene han har. Godtar ham, gir ham oppgaver. Kaller ham så til tjeneste for seg. Jesus kom altså og blandet seg inn i fiskerens hverdag. Gjorde et under i livet deres. Og deretter kalte dem til etterfolgelse: Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker. Slik er det den dag idag. Når vi deler Guds ord, så er Jesus selv til stede, slik han har lovet. Han kommer her og blander seg inn i livet vårt. Da skjer der overraskende og spennende ting. Jesus er interessert i deg og hvordan du har det. Kanskje er du sliten og oppgitt, slik som fiskerne var etter det nytteløse strevet hele natta. Jesus vet om dine tanker. Han lytter til dine spørsmål. Han møter deg akkurat der du befinner deg i livet nå. Han ser dine ressurser, og han oppmuntrer deg, Vær ikke redd! Fred være med deg. Om du synes at du har små ressurser, så kan han bruke det du har. Hans kraft blir fullendet i vår svakhet. Den dyrebare skatten ligger i skrøpelige leirkar. Og han utfordrer deg: Følg meg. Fra nå av skal du fange mennesker. Gudsrike-nota må kastes på nytt. Menneskefiskere trengs i hver ny generasjon. På hvert et sted, her i USA, i Norge og over hele verden. Her er jeg, send meg, svarte Jesaja da han fikk kallet. Fordi der var mennesker som var lydige mot Guds kall, og ble sendt til deg og meg, så fikk vi høre evangeliet. Vi fikk oppleve kristendom som levd liv. Så er det opp til hver enkelt av oss å la oss bruke av vår store Mester, av Underets Gud. Når Jesus kommer og blander seg inn, skjer der alltid uventede ting. Men det krever at mennesker svarer ja, så får han slippe til. Da blir liv forandret. Da skjer der store ting. Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen |
The Norwegian Lutheran Memorial Church · 924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 · (612)874-0716 |