January 14, 2007
|
|
|
|
Den Norske Lutherske Mindekirke Pr. Per Inge Vik Jeg besøkte en gang det berømte Louvres-museet i Paris. En gigantisk kunstsamling ordnet i saler for de forskjellige stilarter, barokken, renessansen, ekspresjonismen, - jeg har ikke greie på sånne ting, men ufattelig mye flott var der, og en kunne brukt mange dager der. Vi hadde begrenset med tid, og fulgte pilene til det mest beromte kunstverk i hele samlinga, Mona Lisa. Da vi endelig kom fram, og fikk se det lille bildet, ble vi noe overrasket: Av sikkerhetsgunner var Leonardo da Vincis kunstverk montert inn i en nisje bak en glassvegg. Et gjerde av kjetting i halvsirkel foran gjorde det umulig å komme nær inntil. Dessuten var der hundrevis av turister som skulle fotografere hverandre foran kvinna med det underfundige smilet, så det var ikke så godt å komme til. Men heldigvis, i samme rom var der et annet kunstverk å fordype seg i: Et maleri som framstilte bryllupet i Kana. Det fylte en hel vegg, og den var ikke liten heller, den veggen. Kunstneren skildra hendelsen på en frodig måte, detaljene var mange, brullupsgjestene var tallrike, både kjente og ukjente. Det var et bilde som framstilte bryllupsgleden. På en måte kjente jeg meg dratt inn i bildet, slik at jeg nesten var tilstede på festen. Denne uka hadde jeg gleden av å møte et par som skal gifte seg. Å ha vigselsamtale er noe av det hyggeligste en prest kan gjore. Vi planlegger den glade dagen sammen, og ifolge den nye vigsels-liturgien som brukes i Den norske kirke, så har brudeparet mye storre valgmuligheter enn de hadde tidligere. Dermed kan de to som skal gifte seg sette sitt personlige preg på vielsen. Så har vi idag lest om bryllupet i Kana i Galilea. Vi kan kjenne den friske smaken av fest. På den festen som i alle kulturer er den største og gladeste av livets fester, der er Jesus til stede. Der kjærligheten mellom mann og kvinne blir feiret, der man gleder seg over livets gang, der vil Jesus være! Se for deg Jesus som smiler, ja, at han ler og hygger seg i festlig lag. Stikk i strid med mange menneskers fordommer om at Jesus legger den demper på menneskers fest og feiring og livsglede, så går Jesus her bort og skaffer mer vin. Bedre vin. Overflod av vin. Når det er sagt, må det også tilføyes noe. Personlig har jeg valgt å være tilbakeholdende med alkoholholdige drikkevarer. I solidaritet med dem som lider på grunn av misbruk av alkohol, - og det er mange, både av barn og voksne - så har jeg valgt å være, om ikke totalt avholdende, så i alle fall veldig forsiktig. Vi er forpliktet til å tenke på "den svake bror". Omgangen med alkohol er veldig kulturavhengig. I Norge er det nok en storre andel alkohol-misbruk og en mindre andel "moderat" alkohol-bruk enn i mange andre kulturer. At man drikker alkohol for å bli full. Slik har det vært i flere generasjoner. Som en reaksjon mot det, har de fleste aktive kristne i Norge tradisjonelt valgt avholdsstandpunktet, eller i det minste et markert måtehold. Har dere hørt hva predikanten fra Jæren i det sørvestlige Norge sa da han ble spurt om dette at Jesus gjorde vann til vin: "Ja, me vett at det står der, men me liga det ikkje!" Fordi vi mennesker er født med en grunnskade, blir alle Guds gode gaver misbrukt. På grunn av vår grådighet og egoisme, blir mye lidelse påfort andre. Derfor vil jeg preke edruelig også om vinunderet. Personlig vil jeg ikke være fanatiker. Jeg kan ikke se at Bibelen gir grunnlag for det. I Skriften er der en hel del tale om vin, og på en positiv måte. Jesus innstiftet også det hellige måltidet der vin er med, nattverden. Bare ett sted står der en advarsel: Drikk dere ikke fulle av vin, men bli fylt av Ånden, sier Paulus. Det merker vi oss som en god leveregel. Men altså: Vi kan like det eller ikke, men Jesu bidrag til festen var alt annet enn å dempe den. Er ikke dette et tegn på at Gud er glad når mennesker gleder seg? Jesus øker gleden! Når Mesteren trer inn på arenaen, så vokser den sanne og ekte glede. Dette er et viktig budskap til oss idag. Evangeliet, selve ordet betyr det glade budskap. Guds rike blir i bibelen sammenlignet med en bryllupsfest. En bankett med et veldekket bord med rikelige mengder av gode retter. Dagens bibelfortelling kan også lære oss noe om bønn. Jeg tenker på Maria når hun kommer til sin sonn og sier: De har ikke mer vin. Det er en vakker bonn. Enkelt og rett fram innvier hun Jesus i problemet. Hun foreskriver ham ingen ting. Hun har ikke noe forslag til hva han skal gjore. Bare nevner for Jesus hva som står på. Er ikke det forbilledlig? Evangelisten Johannes forteller om 7 under Jesus gjorde. Men det er ingen komplett liste. For i slutten av det 4. evangelium legger forfatteren til: Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn (Joh 20,30f). Også underet i Kana i Galilea hadde en slik virkning, det skapte tro: Han åpenbarte sin herlighet, og hans disipler trodde på ham (v.11). Dette vi hører her, er ifølge evangelisten det aller første av Jesu mange under. Vi merker oss altså at Jesus gjør sin entrè i gleden! Bryllup, det er en livsbekreftende fest. At Jesus lar sitt forste under skje i en slik ramme, betyr et saftig JA til livet, til menneskelig fellesskap, til gleden i Guds grenselost rike skaperverk. Derfor skal også enhver kristen menighet avspegle denne glede. Kirken har et rykte på seg at den er dyktig når det gjelder kriser og når det handler om å gi støtte der mennesker er i nød. Vi gråter med de gråtende. Men er vi like gode på å glede oss med de glade? Kirken er god å ha når det lider mot livskvelden, når kreftene ebber ut, når sykdom og depresjoner råder. Og ja, da skal kirken være god å ha! Men Jesu første under skjedde - programmatisk - i festgleden. Det er et memento for oss kristne. "Frykt ikke!" "Gled dere!" Slik var grunnstemninga i mye av Jesu forkynnelse. Det er ikke et typisk barmhjertighetsunder Jesus foretar i Kana, det er ingen dyp nødssituasjon. Det motivet lå ofte ellers bak hans handlinger, når han stilte stormer, helbredet sjuke, vekte opp døde. Men her er det noe annet. Den første gangen dreide det seg snarere om en overdådig symbolhandling, varselet om en ny tid. Guds nye tid. Jesus har den beste vin. Hvorfor faste når brudgommen er iblant oss? Han kom for å gi oss liv og overflod. Ære være Faderen og Sonnen og Den hellige ånd.. |
The Norwegian Lutheran Memorial Church · 924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 · (612)874-0716 |