January 7, 2007

Den Norske Lutherske Mindekirke
Pr. Per Inge Vik 070107 Kristi Åpenbaringsdag

Text: Luk 3,15-17.21-22 Jesu dåp

Det første som slår meg, er at denne dåpsscenen fra Jordanelva tegner et bilde av hele Treenigheten: Sønnen døpes, Ånden sendes i due-skikkelse. Faderens røst høres. Han erklærer Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede. Her finner vi en gjenklang av meldinga over Betlehems marker julenatta, om fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i, eller "velbehag" som det hette i den forrige bibeloversettelsen.

Profetløftet fra Jesaja 42,1 blir oppfylt: Se.. min utvalgte som jeg har behag i, jeg har lagt min Ånd på ham. Gud gleder seg, han har behag i sin Sonn. Og gjennom sin utvalgte, har Gud også behag i oss! Synden er ikke lenger et stengsel som skal skille oss fra ham som har skapt oss. Gud har velbehag i sin Sonn, og ved Ham, har han også velbehag i oss.

På Juledag leste vi om Ordet som ble menneske, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønnen har fra sin Far, full av nåde og sannhet. Og så står der videre i Johs 1,18 disse for meg fantastisk rike og dype ord: Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er. Paulus reflekterer over samme tanke på denne måte i Kol 1,15: Han er den usynlige Guds bilde. "Eikon" står der på gresk. Altså, Jesus er Guds ikon for oss. Og dette er et levende ikon.

Tenk deg at du går gjennom et kunstgalleri med masse varierte portrettbilder. Noen portretter fester du deg ikke spesielt ved, mens andre synes du er særdeles vakre eller talende. Du går fra den ene sal og til den neste, og videre, du studerer bildene, og er oppslukt av kunsten.

Tenk deg så at plutselig står du ansikt til ansikt med en bekjent. Du ser et levende vesen i øynene. Det er forskjellen på Jesus og alle andre guder. Jesus er Guds ikon for oss. Og dette er et levende bilde av en levende Gud! Jesus viser oss Guds ansikt. Guds vesen, Guds personlighet trer fram for oss gjennom ham.

Gud åpenbarer seg for menneskene på 3 måter. Vi kan kalle det for skapelsesåpenbaring, frelsesåpenbaring og den personlige åpenbaring. Den forste av disse, skapelsesåpenbaringen er noe alle mennesker kan erfare, uansett religion: De kan se Guds fingeravtrykk gjennom skapelsen, enten de er kristne, joder, muslimer eller hinduer. Men ingen kan på grunnlag av denne åpenbaring alene komme fram til at skaperen er en himmelsk Far som har omsorg for hver og en av oss!

Da stiller det seg annerledes med frelses-åpenbaringen: I Kristus ble Gud menneske, i hans kropp bor hele guddomsfylden heter det så klart og sterkt i den nye oversettelsen av Kol 2,9. Det var han som forsonet oss med Gud, ved at han bar alle våre synder og tok på seg vår straff. I folge Bibelen er det vårt forhold til ham som avgjor vår frelse eller fortapelse. Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved (Ap.gj.4,12).

Den dagen han ble døpt i Jordanelva, lot han seg innvie til sin frelsende gjerning. Jesus trengte ikke dåpen for sin egen del. Og det var ikke rart at Johannes protesterte, som Matteus forteller at han gjorde. For det var syndere Johannes hadde i oppdrag å dope. Jeg trenger dåp av deg, og så kommer du til meg.. sier Johannes til Jesus.

Men Johannes utfører likevel sitt oppdrag. Og stemmen fra himmelen og den dalende duen vitner om at her er det noe ekstraordinært: Guds elskede og utvalgte Sønn ble gjennom dåp innviet til sin gjerning på jorda. Han gikk i vårt sted, han lot seg døpe til døden. Vår straffedød. Dette er frelsesåpenbaringen.

Så er der et tredje steg: Den personlige åpenbaring. Det er det som skjer når det som Gud objektivt gjorde for oss i Kristus, blir en subjektiv realitet. Ved Den hellige Ånd blir Kristus for oss, til Kristus i oss. Gud utoser sin kjærlighet i våre hjerter ved Den hellige Ånd (Rom 5,5). Der blir et fellesskap mellom vår ånd og Guds Ånd. På det vis blir mennesket bokstavelig talt et tempel for Den hellige Ånd, som Paulus skriver i 1.Kor 6,19.

Guds treenige vesen, det er et mysterium. Vi kan ikke forstå det, vi trenger ikke prove en gang. Men vi kan søke den treenige, og tilbe Gud som den treenige. Åpenbaringen ved Den hellige Ånd er en åpenbaring i hjertet.

Guds åpenbaring har alltid som mål å etablere fellesskap. Vi moter den ene Gud i alle tre åpenbaringsformene, men hver gang på forskjellig måte. Hans trefoldige kommunikasjon med oss, venter et trefoldig gjensvar hos oss. Når en av disse dimensjonene blir borte, vil der alltid være en ufullstendig erfaring av Gud.

Jeg må også tilføye at Gud ikke bare trer oss i møte som treenig. Det er tale om mer enn vår erfaring av Gud. For Han er i sitt vesen treenig. Slik som vi hver eneste sondag minner oss selv og hverandre om når vi bekjenner vår hellige tro.

Som sagt i innledningen, er jeg veldig glad i den kirkeårstiden vi nå går inn i. Fra og med neste søndag tar vi fram igjen den grønne kirkeårsfargen. Grønt er symbolet på vekst. Gjennom motene med alle de gode og sterke tekstene i denne tida, kan vår tro få vokse, ved at vårt Gudsbilde klarner. Bibelen hjelper oss å få et tydelig bilde av at Gud er treenig.

Idag møter han oss i skikkelsen til alle de tre personene: Sønnen blir dopt. Ånden daler ned over Sonnen i dueskikkelse. Faderens rost lyder fra himmelen, og åpenbarer dermed hvem den som blir døpt, er, den enbårne Sønnen som han har sin glede i. Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716