Home Up Contact Contents News
March 04, 2007

Den Norske Lutherske Mindekirke
Pr. Per Inge Vik 
Lukas 13,31-35
Reven og høna
                      

March 4, 2007

Det spesielle med vår bibeltekst idag er at to dyrearter er brukt som metaforer i løpet av disse fem korte vers. Jesus omtaler reven og høna. Han sammenligner kong Herodes med en rev. Og seg selv sammenligner han med en høne som verner sine kyllinger ved å samle dem under sine vinger.

Ettersom det er relativt sjelden at der er snakk om dyr i evangeliene, så la oss benytte anledningen og tenke litt på følgende: Hva kjennetegner disse to dyreartene, reven og høna? Og hvordan er forholdet og maktballansen mellom dem?

Hjemme i Norge har vi en nabo som driver med høns på hobbybasis. Han har flere typer høner. Både store og små, både hvite italienere, og andre hønsefugler i flere flotte farger. Han driver også og klekker ut kyllinger, og avler på den måten frem nye verpehøns. Vi kjøpte egg hos ham, og det hendte også at vi passet hønsene når han var bortreist.

Vår nabo trives med hobbyen sin, og en kunne merke at også hønene hans var lykkelige. De har nemlig et stort uteareal, der de kan bevege seg fritt innenfor et gjerde som beskytter dem mot rovfugl og rev. Et par haner spankulerer også omkring i hønsegården. At høner trives, kan man se på eggene de legger. Et egg med en gylden farget plomme, er lagt av en frisk høne som lever et bra liv! 

Men hønseholdet er ikke bare idyll: Vår nabos hønsegård har hatt revebesøk, opp til flere ganger. Det kan virke som om revebestanden er økende i området. Etter hvert revebesøk har han forsøkt å forsterke innhegningen. Høner er sannelig sårbare skapninger. Og reven er en luring. Han er smart når det gjelder å finne vei til matfatet.

I norske folkeeventyr figurerer reven ganske ofte. Han spiller rollen som en slu luring. I tillegg er han egoistisk og frekk. I ett av eventyrene får vi ”forklaringen” på hvorfor reven har hvit haletipp.

Det var en gang budeia kom over reven mens han stod og drakk ferske melk, rett ut av melkebøtta.

I vrede over tyvestrekene, tok hun bøtta og kastet  resten av melka etter den flyktende tyven. Og trefte haletippen hans. Reven er altså en tyv, som raner til seg det som ikke hører han selv til.

Høna har andre karakteregenskaper. Her idag dveles det ved hønemorens omsorg for sine kyllinger. Jeg leste en gang en rørende fortelling om et sted der det var skogbrann. Etter brannen gikk slukkemann-skapet rundt og ryddet opp i brannområdet. Blant annet fant de en høne som lå der, forkullet og død. Men merkelig nok syntes de å se litt bevegelse i vingene. En av dem gikk bort og puffet forsiktig borti. Da kom der frem 5-6 små, sprell levende kyllinger!

I stedet for at høna løp avgårde i skrekk da brannen kom, hadde morsinstinktet trådt i kraft. Hun samlet kyllingene under sine vinger, og ofret selv livet for å berge de små.

Når en høne som samler sine kyllinger under sine vinger, idag blir brukt som et bilde på Gud, så tenker jeg først og fremst på hvor sårbar Gud valgte å gjøre seg. Først ved at han steg inn i vår verden ved spedbarnet som ble født i Betlehem. Allerede kort tid etter hans fødsel, var hans liv truet av den herskesyke kong Herodes.

Senere kommer Guds frivillig påtatte sårbarhet til uttrykk gjennom den måte Sønnen frelste menneskeheten på. Han gikk den tunge veien opp til Jerusalem. Han visste hva som ventet ham der, midt under jødenes hellige påskefeiring. Mens de mintes Guds frelsesgjerninger i historien, utfrielsen fra Egypt, lot Jesus seg håne av sine landsmenn, dømmes til døden og han lot seg korsfeste av romerne.

Den Herodes som ville drepe Jesusbarnet, var forresten ikke den samme som den kong Herodes fariseerne vil advare Jesus mot idag. ”Herodes den store,” som var konge ved Jesu fødsel, var far til den ”reven” vi hører om i dagens tekst, Herodes Antipas.

Han var en tyv, som blant annet stjal kona fra sin bror.  Johannes Døperen kritiserte Herodes Antipas for å leve med sin svigerinne. Vi vet hvordan det endte for Døperen.

Nå vil altså fariseerne advare Jesus mot å få samme skjebne som Døperen. Da er det at Jesus svarer som han gjør. Herodes har ikke mer makt enn at Jesus kan fortsette å helbrede mennesker og gjøre sine gode gjerninger inntil hans time er kommet.

Hovudbudskapet i Guds ord til oss idag, finner jeg i Jesu lengsel etter å samle oss mennesker. Akkurat som en høne samler sine kyllinger, slik ønsker Jesus å samle oss, for å gi oss beskyttelse mot ”reven”, mot det onde, og Den onde, som vil berøve oss liv og frelse. Det sørgelige var at menneskene i Jerusalem takket nei.

Mitt ønske for oss idag er at vi skal kjenne på denne Guds lengsel etter å være sammen med oss. Han vil la oss få hvile litt. Møte vårt blikk, og la sitt ansikt lyse mot oss. Han vil lytte til vår bønn. Beskytte oss under sine vinger. La oss få kjenne Guds hjerteslag! La hans frelsende ord nå inn til våre hjerter.

Idag når vi igjen inviteres til Herrens bord, så tenk på Jesu ord til disiplene i den natt da han innstiftet det hellige måltid. Da sier han noe av det samme: Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltid med dere før jeg skal lide (Luk 22,14). 

Vi er inne i fastetiden. Jesu er på vei opp til den hellige byen, der han skal fullføre frelsesverket. Han inviterer sine disipler til å følge ham.

”Se, vi går opp til Jerusalem
i hellige fastetider,
og ser hvordan Jesus, Guds egen sønn
i stedet for syndere lider.”

Denne vakre salmen skal vi synge hver søndag nå i fastetiden her i Mindekirken. Den hjelper oss å ha rett fokus. Den gir livet vårt retning. Den gir støtte til å søke nærmere inn til fellesskapet med Jesus. Hjelper oss å meditere over det store frelsens mysterium: At han gjorde seg selv så sårbar, for å frelse oss fra all vår synd og alt som vil ødelegge vårt gudsforhold. Gacia Grindal har gitt oss en god engelsk oversettelse, slik at salmen nå kan synges under begge gudstjenestene våre.

Likesom den høna jeg nevnte, som ikke flyktet fra  brannområdet, men bredte ut sine vinger og vernet kyllingene sine, og ofret livet for sine små, vergeløse barn, så har Jesus ofret livet for oss.

Ære være ham, Sønnen, for det, som sammen med Faderen og Den hellige ånd var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet.

 

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716