May 13, 2007

Den Norske Lutherske Mindekirke 
Pr. Per Inge Vik  Joh 14,23-29 Talsmannen

Den svenske retreatlederen Peter Halldorf forteller i en av sine bøker fra sitt besøk ved Treenighets-klosteret Sergei Possad nord for Moskva. Der møtte han trettiåringen Jevgenej, som gikk femte året på det teologiske seminaret ved klosteret. Der bodde en glede i hans ansikt. En beskjeden frimodighet. Lysår borte fra reklameplakatenes stive og upersonlige smil.

”Jeg ble døpt som barn i den ortodokse kirke”, sier Jevgenej når han blir spurt om hvordan hans åndelige reise begynte. ”Men jeg visste ingen ting om min dåp, og fikk som barn aldri vite noe om hva dåpen betyr.” Som 20 åring gjorde han flere reiser til Vesten. Dro til England og til USA, men fant ikke svar på sin søken noe sted. Den eksistensielle krisen dro ham ned i et dypt mørke. ”Mitt hjerte verket, og jeg kjempet med å finne en mening med alt.”

Det var da han langsomt begynte å ane at der fantes noe skjult i den dåp som han en gang hadde mottatt. Noe han aldri hadde hatt et bevisst forhold til. Alt han trengte, alt han lette etter, gjemte seg i den jord han var runnet ut av. Tilbake i Russland etter sine reiser vestover, begynte Jevgenej å oppsøke gudstjenester. Hans lengsel fant endelig et hjem. Han beskriver det som en ny fødsel. ”Det var starten på mitt nye liv,” forteller han.

Jevgenejs historie har mange paralleller. Dåpen er vår nye fødsel. Men man må vekkes til å leve sitt dåpsliv. Gjennom regelmessig kirkegang og søken mot alterets sakrament, gjennom samtaler med andre troende, kjempende og tvilende, der man får sette ord på sitt liv, får mennesker sakte men sikkert øye på hvor stort det er å være et døpt Guds barn.

Jesus sier: Dere må fødes på nytt for å komme inn i Guds rike. Fødselen skjer ved vann og Ånd. På den måten skapes underet, det nye livet blir til. Dette er inngangsporten til Guds rike, ifølge Jesus. En ny fødsel, altså en totalt ny start må til. Vi har all grunn til å takke for dåpens gave! Det himmelske riket blir gitt oss helt gratis, gjennom dåpens vann og ved Den hellige ånds gjerning.

Det nærmer seg pinse, den tredje av de årlige kristne høytider. Den mest anonyme av dem. I år når pinsehøytiden faller sammen med langhelga rundt Memorial Day , blir den kanskje enda mer anonym.

Jul og påske har mange mennesker et forhold til.

Men hva er pinsen for noe? Og hvem er Den hellige ånd? Dagens tekst gir oss hjelp til å forstå, i hvert fall en liten flik av dette mysteriet: Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.

Den hellige ånd er ikke et eller annet luftig svevende vesen. Men en person. Når Jesus gir løftet om hans komme her, så gir han Ånden personlige attributter. Ånden er først og fremst Talsmannen. Det finnes ikke et enkeltord i vårt språk som fanger inn det rike innholdet i det greske ordet for talsmann, ”parakletos”, eller på latin ”advokatus”.

Direkte oversatt betyr det ”en som kalles til å stå ved siden av”. Johannes bruker ”parakletos” her, og 4 ganger til, når han refererer Jesu avskjedstale i den natt han ble forrådt. Den hellige ånd er forsvarer, trøster, rådgiver, megler, veiviser, oppmuntrer. Dette ordet ”parakletos”, som er oversatt med ”talsmann” i vår bibel, rommer alle disse betydninger.

At Talsmannen er en person, betyr at han har personlighet. Han har et preg, en egen ”stil” som kjennetegner ham. Slik som Jesus har sitt særpreg, og Faderen har sitt. Den hellige ånd er ikke bare en egenskap hos Gud. Han er Gud.

Den hellige ånd er formidleren. Når Gud henvender seg til oss, går retningen ut fra Faderen, ved Sønnen og gjennom Ånden. Det er den treeninge Guds vei ut til oss. Vi ber til Faderen ved Sønnen og i Ånden. Det er vår vei til Den Treenige. Ånden er altså formidler begge veier! Mens vi ennå famler etter Gud, før vi ennå har et klart bilde av Jesus, er Den hellige ånd på ferde.

Slik som hos Jevgenej. Ånden skapte en lengsel i hans hjerte. Ansporet ham til å begynne å lete. Bisto ham i hans søken. Og fordi han søkte der Guds ord ble formidlet, så ble han ledet frem til klarhet.

Luther sier det så fortreffelig i sin Lille katekisme. Nærmere bestemt i forklaringen til den tredje trosartikkel: ”Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan komme til Jesus eller tro på ham. Men Den hellige ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg med sine gaver, helliget meg og bevart meg i den sanne tro.”  Det betyr at både selve frelsesverket, og det at vi kan ta det til oss og tro på det, og holde fast på det, er Åndens verk.

Mange er litt redde for Den hellige ånd. Synes det er litt skremmende eller i det minste fremmed, dette med Åndens gjerninger. Men frykten er ubegrunnet. 99% av det han gjør, tenker du ikke over engang. Han gjør det stille, uten at du merker det. Han er forsiktig, eller ”gentle”, som det heter på engelsk. Han er jordnær og enkel. Han hjelper oss å fryde oss over livet, over de store høyder og de små ting. Det brusende vær og den stille susing.

Den viktigste jobben hans er dette som vi hørte i prekenteksten, han vil lære oss alt og minne oss om alt det Jesus har sagt oss. Hjelpe oss å huske Jesus, det han har gjort for oss og det han har sagt oss. Den hellige ånd er særdeles lite PR-kåt på egne vegne. Han stikker aldri av med oppmerksomheten. Som en ungdomsprest sa en gang: ”Han er en ekte gentleman”.

Åndens oppgave er som lyskasteren. Ikke belyse seg selv, men det objekt den er rettet mot. Åndens oppmerksomhet er rettet mot Jesus. Han hjelper oss til å se, og å huske på Jesus, minne oss om alt Jesus har sagt. Det er godt å vite for oss som lever i glemselens tidsalder. Før i tida pugget de, og lærte viktige ting utenat, slik at det satt.

Men nå, i informasjonssamfunnet blir vi bombardert med informasjon. Både det vi trenger å vite, pluss mye mer.

For å skjerme oss, må vi glemme. Jeg tror at vi har utviklet en sterkere evne til å glemme enn tidligere generasjoner. Så da, med vår velutviklede  glemsel, er det lett for at også det som vi skulle og ville huske, forsvinner fra vårt minne, .

Men heldigvis har vi ved vår side en som hjelper oss å huske det vesentlige. Vi trenger Den hellige ånd mer enn noen sinne! Min sjel lov Herren, og glem ikke hans velgjerninger. (Salme 103,2 )

Til slutt tilbake til starten på dagens tekst. Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, sier Jesus. Hvordan kan vi holde fast på Jesu ord? Ved å lese det, lytte til det, samtale om det med andre om det, meditere over det, gjemme det i vårt hjerte, og så handle i pakt med det. Også når det er upopulært, når det koster, skal vi handle etter Jesu ord.

For som han sier et annet sted: Ikke alle de som sier til meg ”Herre, Herre,” skal komme inn i himmelens rike, men de som gjør det Far min i himmelen vil. Ved å gjøre etter ordet, lar vi ham være Herre, og på den måten viser vi kjærlighet til Jesus.

Vårt tema idag er ikke så enkelt å fatte. Det er mer for hjertet enn for hjernen. Gud skal ikke forstås, kan ikke forstås. Men han kan og skal tilbes og æres, som Fader, Sønn og Hellig Ånd. Han var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716