May 27, 2007

Den Norske Lutherske Mindekirke
Pr. Per Inge Vik
John 14,8-17  

Levende steiner

Den danske Nikolaj Frederik Severin Grundtvig er Nordens største pinsesalmedikter. ”Vi er Guds hus og kirke nu, bygget av levende stener”, synger vi i hans kjente salme ”Kirken den er et gammelt hus” (NoS 689). Motivet her er hentet fra noe apostelen Peter sier i sitt 1.brev i kap 2,4: Kom til ham, den levende stein, som ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud, og bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus.

Vi har gjort et eksperiment i dag, en liten vri. Alle som kom til kirken, ble utstyrt med hver sin stein. Steiner kan være farlige greier, når de brukes til noe negativt. Dødelige kan de være. Men steiner kan også være positive, f eks som byggemateriale. Og de kan brukes som smykker, når de har en konsi-stens, farge og form som er vakker. Steinene dere fant i kurven hadde forskjellige farger og forskjellig form. Kanskje fant du din favoritt-farge?

Ta steinen du plukket, hold den i hånden og kjenn på den nå! Den er slipt og formet. Den er glatt å ta på. Fordi den har gnuret mot andre steiner gjennom lange tider, har den fått avslepet de skarpeste kantene.

Dette kan være et bilde på oss mennesker. Vi slipes mot hverandre. Gjennom samvær, samtale og samarbeid, blir skarpe kanter avrundet. Slipeprosessen kan til tider gå hardt for seg, og gjøre vondt. Men resultatet blir gjerne veldig positivt. Noe av det vakreste jeg ser, er eldre ektepar som gjennom et langt liv har lært av hverandre, ”polert” hverandre, ja, bent fram ”foredlet” hverandre!

Et av nabosognene våre hjemme i Norge, Giske utenfor Ålesund, har en marmorkirke fra Middel-alderen. Den ble bygget så tidlig som i 1130. Murene er mer enn metertykke, og de er laget av naturstein. Begynner man å betrakte kirkemuren, vil man se at marmorsteinene er veldig forskjellige i form og størrelse. Hver av dem føyer seg inn i muren, og passer til de andre, så muren blir hel.

Dette er et fint bilde på den kristne kirke som en åndelig størrelse. Vi mennesker er veldig forskjellig skapt og utrustet. Vi har også tatt forskjellig utdannelse og gjort oss ulike livserfaringer. Ulikhetene på menneskene som utgjør en menighet, kan oppleves som en belastning til tider. Forskjeller kan virke utfordrende, eller bent frem truende.

Men vi kan i stedet for å ha negative tanker om forskjellene, velge å se dem som berikende. Ja, ikke bare det, men tenke at de faktisk er Gud-skapt. Skaperen frambrakte en frodig variasjon, for at det skal gavne fellesskapet. For at menigheten skal fungere som en helhet, skapte han oss forskjellig, gav oss forskjellig utrustning. Som han også gir oss forskjellige nådegaver til å tjene seg og hverandre med.

Vi utfyller hverandre. Ingen av oss er gode til alt. Men sammen er vi gode! Derfor trenger vi hver-andre. Og hver enkelt er nødvendig for å gjøre fellesskapet helt. Du er Gud-villet. Du er viktig. La steinen du har i hånden, minne deg om det.

Når det i dag inviteres til nattverd, oppfordres du til å ta med deg steinen  og plassere den på det bordet som står i midtgangen foran nattverdkalkene. Så kan du legge din stein der du ønsker, i sirkelen rundt korset.  Det understreker at du har din funksjon i dette fellesskapet, der Kristi kors er det sentrale. Uten deg er ikke fellesskapet helt. Du er en levende stein i et levende tempel som bygges til Guds ære.

Bibelen bruker forskjellige metaforer for å beskrive det Kirstus-fellesskap som menigheten utgjør. Som vintreet med greinene, og kroppen med sine lemmer og organer. Idag, på pinsedag, har jeg valgt å fokusere på apostelen Peters bilde av levende steiner som bygges opp til et åndelig hus. Også Paulus er inne på det i 1.Kor 3,9 der han kaller de kristne i Korint for Guds bygning. Tenk litt på det uttrykket. Det greske ordet som her er brukt, oikodomh, betyr ikke det samme som en ferdig bygning, men faktisk et byggeprosjekt. Det er et flott bilde på Kristi kirke på jord; vi er Guds byggeprosjekt!

Det innebærer at Gud er ikke ferdig med å bygge sin kirke. Han er heller ikke ferdig med å sende sin Ånd. Som vi bekjenner i Den nikenske trosbekjennelse: ”Vi tror på Den Hellige Ånd, som er Herre og gjør levende, som utgår fra Faderen og Sønnen..” Dette er en stadig pågåande prosess. At Ånden sendes.

Men grunnvollen er fastlagt. Ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus (1.Kor 3,11).  Når det skal bygges, er det viktig å starte riktig, og ha rett retning. Vi har nettopp bygget et veranda-dekke på huset vårt. De første gjestene som spiste middag sammen med oss på vår nye veranda, var det tidligere presteparet her, Trude og Jens Dale. Det var faktisk litt høytid over det måltidet nå på tirsdag, i deilig sommertemperatur! Og fremfor alt er jeg og min familie takknemlig for all den kyndige hjelp vi har fått fra medlemmer i menigheten som har byggeerfaring og snekkerkunnskap!

Jeg så hvor viktig det var å starte rett, med å strekke snorer, og grave fundamenthull. En inspektør fra kommunen måtte komme og godkjenne starten. Han skal også komme tilbake og inspisere slutt-produktet.  

Når byggverket av levende steiner bygges, kommer det ingen inspeksjon. Men en Rådgiver blir sendt til oss, for å minne oss og oppmuntre oss underveis. Den Hellige Ånd er en veldig “gentle” person, som vi må lytte nøye til.

Pinsen er en vakker fest. Den er lysets høytid. Har du tenkt på at mellom de 3 årlige kristne høytider, så er der en utvikling? Guds Sønn kom til jord i dypeste mørke. Han ble født julenatt. En grytidlig påskemorgen stod Jesus opp fra de døde. Så fullbyrder Gud sin frelsesplan på pinsedag ved å utgyte sin Ånd og kraft over de første troende.

Altså, en progresjon og en sammenheng starter med julenatt, den går via påskemorgen, og ender med pinsedag. Det blir mer og mer lys!

”Det kjennes på oss som lysets barn at natten, den er nu omme!” sang vi med Grundtvig i begynnelsen av vår gudstjeneste. Alt virkes av Ånden. Vi fikk Den hellige ånd som gave i dåpen. Ånden er til vår disposisjon. Likevel oppfordrer bibelen oss stadig til å bli fylt av Ånden, og å be om Ånden, slik som vi sang ”Kom, du Hellig Ånd, med freden ifra Gud, kom som vindens susen, kom med himmelbud.” Vi trenger stadig å be at Ånden må fylle oss, lede oss.

Pinsen er kommet. Kirkens tidsalder i denne verden. Gud har et gigantisk byggeprosjekt på gang i verden, den kristne menighet, bygget av levende steiner. Hver av oss har en plass i hans byggverk.

Ånden er virksom. Han har ennå mye å lære oss, og minne oss om alt det Jesus har sagt. Filip, disippelen som  hadde gått sammen med Mesteren i 3 år, var ikke ferdig med å stille banale spørsmål. Han ville se Faderen. Hadde ennå ikke forstått at Faderen og Sønnen er ett, og at den som har sett Sønnen i tro, har sett nok. Ånden, som utgår fra Faderen og Sønnen, er hos oss og i oss, for å fortsette, og fullføre den gode gjerning både i den enkelte, og gjennom fellesskapet kristne imellom.

Jesus sa i dagens tekst at det skulle skje større ting i hans navn, enn de mirakler han selv gjorde. Under sitt jordeliv var Jesus selv begrenset av tid og sted. Men nå fortsetter han, og ved Ånden utvider han stadig sitt virke gjennom de troende, gjennom sin kirke på jord. Det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Far skal bli æret gjennom Sønnen. Guds rike utbrer seg og vokser. Til ære for Fader og Sønn og Hellig Ånd, som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.  

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716