May 6, 2007
|
|
|
|
Den Norske Lutherske Mindekirke May 6,
2007 Ennå en liten stund er jeg hos dere. Slik sier Jesus til sine disipler her. Det skjer mens de er samlet med ham i nattverdsalen på Skjærtorsdag. Senere samme kveld er han inne på det samme, og utdyper det noe nærmere: Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg (Joh 16,16). Det var først senere at de forsto at dette pekte fram mot at Jesus snart skulle dø, men at han dernest skulle oppstå, og vise seg for dem. Mange ganger og på forskjellige steder viste den oppstandne seg for enkeltpersoner og for grupper av disipler i den perioden vi er inne i nå, de 40 dagene fra påskedag og fram mot Himmelfarten. Jeg konstaterer at kirkene her i USA gjør likedan som i Norge; henter prekentekstene i denne perioden fra det 4.evangelium. Altså, midt i dette kirkeåret med søndagstekster hentet fra Lukas har vi nå i tiden fram til og med pinse, en ”pause” fra Lukas. Vi lytter i kirkens gudstjenester nå i stedet til en serie av Johannes-tekster. Ikke minst denne søndagen kommer Johannes sitt særpreg tydelig fram. Jeg tenker på at når han formidler fortellingene om Jesus, så gjør han det som ”Kjærlighetens apostel”. Noen av oss minnes at Johannes heller ikke fornektet seg da vi for et par søndager siden hørte ham kalle seg selv den disippelen Jesus hadde kjær. Tenk litt på det uttrykket. Altså, en av Jesu disipler brukte slike ord om seg selv, den disippelen Jesus elsket. Johannes gikk åpenbart rundt og mente og trodde at Jesus var spesielt glad i ham! Hva skal vi si til slikt? Det virker nesten innbilsk på noen av oss. Ja, i frekkeste laget. Men la oss snu på det. Det må sannelig ha vært en fantastisk livsfølelse for den unge apostelen å opp-leve seg så høyt elsket. Og det kan virke som om hans opplevelse heller ikke bleknet med årene. Et langt liv med en slik grunnstemning, tenk hva det gjør med et menneske: Jesus er spesielt glad i meg! Da må vi spørre, hva kan grunnen ha vært til at den unge fiskeren fra Galilea kjente det slik? For Johannes var vel ikke mer elskelig enn andre, denne ”Tordensønnen”, som han også ble kalt. Kanskje var han snarsint og hissig, ettersom han fikk eg slikt tilnavn: Torden-sønnen. Johannes hadde ikke hørt et annet budskap fra Jesu munn enn de andre. For det er ikke noe annet evangelium på jorden enn det som er uttrykt i ”den lille bibel”. At Gud elsket verden. Han elsket menneskene så høyt at han gav sin sønn for å frelse oss fra våre synder og gi oss evig liv. Apostelen Johannes fikk ikke høre noe annet evangelium enn dette. Men hvorfor opplevde han det slik at Jesus var spesielt glad i ham? Jeg tror faktisk at flere av dem i kretsen rundt Jesus kjente det på samme måte. Jesus fikk hver og en til å kjenne seg spesielt elsket. Ja, jeg må tilstå at jeg selv av og til har tenkt tanken: Er Gud spesielt glad i meg? Når jeg tenker på alt godt jeg har opplevd i livet. Jeg kjenner meg aldeles priviligert. Ikke bare fikk jeg vokse opp i et fantastisk godt og vakkert land, i en trygg familie, og gode kår og en materiell utvikling som bare få er forunt. Men enda mer tenker jeg på dette: Jeg ble døpt som bitte liten, jeg fikk lære om Jesus og Guds rike mens jeg vokste opp. Jeg har alltid opplevd tryggheten ved å være et Guds barn. I konfirmantalderen tok jeg et standpunkt for Jesus som jeg seinere har stått for. Hvorfor har Gud gitt meg så mye godt? Familie, et spennende liv, et meningsfylt arbeid. En helse som gjør det mulig å arbeide. Nå får jeg være i denne byen og gjøre tjeneste noen år i denne flotte menigheten. Jeg har jammen mye å takke for! Er Gud spesielt glad i meg? Det ville ikke forundre meg, kjære forsamling, om flere av dere har tenkt akkurat den samme tanke om seg selv: Er Gud spesielt glad i meg? Jeg skulle ønske at du har kjent på den gode følelsen, at Gud har en spesiell kjærlighet til deg! Forrige søndag hørte vi om Den gode hyrde, han som kjenner sine, og nevner dem på navn. De kjenner hans røst. Han har tatt seg av oss til denne dag, gitt vår tro næring og beskyttet oss fra den onde fiende. Han vil at du skal komme ham så nær at dette inntrykket fester seg i deg også: Jesus har en spesiell kjærlighet til deg! For sannheten er: Jesus er spesielt glad i deg! I det daglige samlivet med ham, blir det tydelig. Og dette får gode konsekvenser, for da blir det helt naturlig for oss også å elske hverandre. Det nye budet Jesus gir sine disipler idag, om å elske, hva er det nye i dette? Har ikke budet stått der, helt fra Mose tid, budet om å elske Gud først og mest av alt, og dernest elske sin neste som seg selv? Jo, det er ikke noe nytt. Det nye er som jeg har elsket dere. Nøkkelen ligger i oppdagelsen av Jesu kjærlighet! Den oppofrende. Han gav alt for å berge oss fra konsekvensene av vår synd og vårt hat. Fra den evige død. Selvsagt kan vi ikke repetere Jesu soningsdød. Det trengs ikke heller, for han har gjort alt som gjøres skal til vår frelse. Men vi kan ha ham som vårt forbilde i kjærlighet. Og når hans kjærlighet blir innplantet i vårt hjerte ved Den hellige Ånd, så får det sin virkning. Jeg har i hylla mi hjemme i Norge ei lita bok som heter ”Revolusjonerende kjærlighet”. Skrevet av den afrikanske biskop Festo Kiwengere. Der står fortalt noen eksempler på hva som kan skje mellom mennesker når Guds kjærlighet kommer inn og erstatter hatet. Under et kristent møte i det borger-krigsherjede lille landet Burundi skjedde der noe med en ung teologistudent. Han skulle snart ut i prestetjeneste. Midt under møtet reiste han seg plutselig, gikk gråtende over gulvet og stilte seg ved siden av en annen ung mann. Han la armen over hans skulder. Nå gråt den andre mannen også. Han reiste seg opp. Og de to omfavnet hverandre. Så begynte de å be hverandre om tilgivelse, i munnen på hverandre. De hadde studert sammen i to år, og skulle snart ordineres til prester. Men de hadde hatt uvilje imot hverandre, kun fordi de tilhørte to rivaliserende stammer: den ene var hutu og den andre tutsi. Så forteller Festo Kiwengere at det var som en elektrisk kraft ble frigjort i rommet etter dette. Mange flere som var til stede, ble kvitt sin motvilje og sitt hat den dagen. Guds kjærlighet. Slik er det når den får slippe til. Det blir forsoning og fred der det før var hat. Det trengs ikke bare blant kristne søsken i Afrika. Det trengs også her. Vi mennesker blir preget av dem vi er mye sammen med. Når vi holder oss nær til Ham som er Den gode hyrde, tilbringer mye tid sammen med ham som oftet sitt liv for oss, da vil det sette sitt preg på oss, mer og mer etter hvert. Det nye budet om å elske hverandre handler ikke om at vi vær så god skal like alle. Det får vi nok ikke til. Men det handler om å vende seg til Jesus og åpne seg for hans kjærlighet. Ta inn den bevisstheten Johannes hadde, om at Gud er spesielt glad akkurat i deg! Han, den treenige, Fader, Sønn og Hellig Ånd, en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen |
The Norwegian Lutheran Memorial Church · 924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 · (612)874-0716 |