December 14, 2008

Den Norske Lutherske Mindekirke

Pr. Per Inge Vik

Joh 1,6-8.19-28

..en dere ikke kjenner. 

       I disse dager er det høysesong for julebrev og hilsener til og fra slekt og venner. Jeg gleder meg hvert år til å lese brevene. Jeg husker en hilsen for noen år siden fra en norsk misjonsprest i Japan. Den kristne kirke i ”Soloppgangens Land” er en bitte liten minoritet.  De fleste japanere har aldri eid en Bibel eller hørt om Jesus fra Nasaret.

Men en ting har de plukket opp fra den vestlige kultur. Julen! Allerede for flere år siden har julen gjort sitt inntog i Japan. Forretningsfolk er overbegeistret over utviklingen. Desember har blitt den store handle måneden.

Japanernes store årlige folkefest er fra gammelt av ved årsskiftet. Det viser seg at den nye skikken med julefeiring noen dager i forveien passer godt. Julefeiringen har virkelig slått igjennom. I desember spiser man bedre enn ellers. Man gir hverandre fine gaver. I supermarkedene glir White Christmas ut over høytalerne og skaper den rette stemning.

Den norske misjonspresten var en snartur på byen noen dager før jul. Han kom i snakk med en forretningsmann som pratet begeistret om juletrafikken. ”Ja, vi holder på oppe i misjonskirken også,” svarte misjonspresten, ”vi forbereder juleprogrammet og pynter kirken til høytid.” Da glippet foretningsmannen med øynene og sa overrasket: ”Jasså, feirer dere jul i den kristne kirke også? Det var interessant. Det visste jeg ikke!”

Joda, vi feirer jul, vi også. Det er ganske utrolig. I Japan feirer de jul uten å feire jul. Det forteller med klare ord at julen har blitt en høytid så rik på ytre staffasje at julefeiringen har blitt et ”julebudskap” i seg selv. Feiringen har slått igjennom uten at innholdet er kjent!

Japanerne har begynt med feiringen, men har ennå ikke fått tak i budskapet. Vi her i Vesten begynte med budskapet. Men har vi blitt så fascinert av feiringen og stemningen at vi har mistet innholdet? Hva er forskjellen på vår jul og japansk jul?

Idag som det er 10 dager igjen til jul, kommer døperen Johannes oss i møte med en utfordrende provokasjon: Midt iblant dere står en dere ikke kjenner. Dette utsagnet er tosidig.

1: Det er et evangelium. En god nyhet, om at Gud er oss nær. Messias, verdens Frelser er kommet. Han står midt iblant oss. Det er godt å vite. Gud er ikke fjern lenger, om du noen gang har følt at det var sånn. Han er tilgjengelig. Han bor iblant oss. Du kan be til ham der du sitter, uten å si et eneste ord høyt. Han kjenner ditt hjerte.

Gud har inkarnert seg. Han har kommet nær. Gud sier JA til menneskeheten. Ikke bare som åndsvesener, men som kropp. Det er ikke slik at vår fysiske side er underdanig den åndelige. Når Gud sendte sin enbårne sønn og kledte seg i kjøtt og blod, betyr det at han bryr seg om at alle mennesker har mat, klær og husrom, ja alt de trenger for sitt fysiske liv. Det kaller oss som tror på Ham til å bry oss om våre medmenneskers ve og vel.

Ett av de profetiske navnene Jesus fikk, var Immanuel. Det betyr ”Gud med oss”. Her vi befinner oss akkurat nå, er vi samlet i hans eget hus. Gud er i vår midte, vi er hos Ham, Han er hos oss. Dette er den ene side ved budskapet. Midt iblant dere står en dere ikke kjenner.

2: Så er der en side til ved dette budskapet, nemlig utfordringen: Kjenner vi ham? Hvem er han for deg? Et søtt lite barn mellom halm og strå, omgitt av vismenn og hyrder? Eller ser du kanskje Jesus som et ideal, som et stort menneske, en visdomslærer, ja sågar det største menneske som har levd? Døperen Johannes ville ha sagt: Da kjenner du ham ikke!

Verbet å kjenne har i bibelsk språk en meget dyp mening. Det står for intimitet. Å ha et fortrolig og nært forhold. Omtrent som i et ekteskap.

Ledelsen i ELCA har tatt et initiativ som kalles ”Opening the Book of Faith”. Det handler om å få medlemmene i dette kirkesamfunnet til å begynne å lese Bibelen.

Det er et sørgelig faktum at bibelkunnskapen blant lutheranere av idag har sunket. Man mangler kunnskap om Den hellige skrift. Der er et moment av viten i tilknytning til den kristne tro. Jeg vet på hvem jeg tror, sa apostelen Paulus.

I denne menigheten har vi det siste året startet flere nye Bibelgrupper der vi leser sammen, ber sammen og lærer både Gud, hverandre, ja til og med oss selv, bedre å kjenne. Jeg ønsker flere medlemmer i disse gruppene i menigheten! Vi kommer i et dypere forhold til Gud gjennom å åpne Troens Bok sammen med våre medtroende.

I fastetiden neste år planlegger vi her i Mindekirken en Bibellese-maraton som vi ønsker å ha mange med på. Den vil starte på Askeonsdag og gå fram til påske. Vi inviterer til å lese igjennom hele Bibelen på 40 dager. Hvorfor? Vår tro trenger substans. Slik at vi vet svaret på spørsmålet: Hvem er Den Usynlige som står i vår midte?

Kjenner du Ham, da har du evig liv. For det har Jesus selv sagt (Joh 17,3):

Dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus. Så gir vi Ham ære, den treenige Gud, Fader, Sønn og Hellig Ånd, han som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet.

(Menigheten svarer:) Amen 

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716