April 13, 2008

Den Norske Lutherske Mindekirke

Text: John 10, 1-10     

Å gjenkjenne stemmen

Pr. Per Inge Vik                                                                     

La meg starte med å dele en opplevelse fra barndommen. Da jeg var 11 år, hadde jeg et lengre sykehusopphold. Det ble ganske ensomt for en gutt midt i oppveksten å være borte fra familie og venner i 11 uker. Men jeg fikk både besøk og brev. En gang skrev hele klassen min, ett brev fra hver elev. Det var morro, de fortalte flere artige ting som de hadde opplevd.

Så var det en dag mens jeg lå i sykesengen. Da hørte jeg plutselig en lyd ute i korridoren. Det var ikke noe oppsiktsvekkende. Det var bare noen som hostet. Men merkelig nok, hostingen fylte meg med en sitrende forventning! Grunnen til det var at jeg tenkte, ja, i samme sekund var jeg helt sikker på at det var min far som hostet der ute på gangen!

Og ganske riktig, noen sekunder etterpå kommer han inn døra. Han hadde ikke gitt noe forvarsel og det var lenge siden jeg hadde sett ham. Han hadde det alltid travelt i sitt arbeid, så det var en hyggelig overraskelse at far kom på besøk.

Tenk det, jeg gjenkjente ham på hostingen! Idag sier Jesus: Hyrden kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans.

Mine svigerforeldre drev som sauebønder helt til de var i 80 årsalderen. I Norge er det slik at sauene er på fjellbeite om sommeren. Jeg ser for meg saueflokken, små lam og de voksne. Etter måneder i fjøset er sauene litt usikre på det som nå skal skje. Prøver man å skunde på dem, blir de gjerne redde og rømmer i alle retninger.

Min svigerfar var en dyktig saue-psykolog. Han hadde godt lag med dyra, gjorde det på en god måte. Han hadde ei bøtte med sauemel, som han rista litt på. Da kom de eldste og mest godlynte dyra bort til ham først. Og når svigerfar gikk foran dem, så fulgte sauene etter. Da glemte de helt å være redde. De ante at der var noe godt i vente.

Det gikk bra, så langt som svigerfar orket å gå. Men jo eldre mine svigerforeldre ble, jo mer ble vi som er yngre involvert i det strabasiøse arbeidet med å bringe sauene til fjells. Det var bare det at den bratte stien opp til sætra hadde begynt å gro igjen. Jeg husker det siste året med sauehold, vi var usikre på hvor veien gikk. 

Jeg prøvde å lede an, og å lokke på sauene, men dyrene stanset opp. Jeg forstod at noe var galt. Så er der en gammel søye som kommer fram og overtar kommandoen.. Hun husket hvor stien gikk! Jeg ble stum av beundring. Vi sier av og til ”dum som en sau.” Men den gangen ble jeg altså satt grundig på plass, av en sau! Tenk, jeg skulle lede, men kunne ikke veien. Det gjorde derimot den gamle sauen.

Det var to ting som manglet for at jeg kunne være en god gjeter. Jeg kunne ikke terrenget godt nok. Det andre problemet, som igjen ble tydelig om høsten, når dyra skulle hentes hjem igjen, var at jeg kjente ikke sauene. For meg så alle sauer like ut! Det var et mysterium for meg om en sau hørte oss til eller hos andre bønder.

En høstdag var vi oppe i fjellet og lette etter en søye med to lam som ikke hadde kommet til gårds sammen med de andre sauene. Det begynte å bli sent på høsten, snøen hadde begynt å komme. Det var en ganske slitsom leteaksjon.

Men omsider fant vi dem. Trodde vi. Det var bare det at da vi kom ned i bygda, viste det seg at det var naboens sauer vi hadde med hjem! Hvorfor kjente jeg dem ikke? Fordi jeg hadde ikke vært sammen med dem.

Jesus sier idag at Den gode hyrde går foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans. Jesus vil verge oss mot den onde fiende. Vi er vel ikke bestandig så bevisst på at der er fiendslige makter rundt oss som vil ødelegge. Friste oss til fall. Lede oss bort fra det gode liv.

Jeg holder for tiden på å lese en liten bok som heter ”40 Day Journey With Martin Luther”.  Hver dag er det en kort tekst fra Luthers Lille og Store Katekisme og et bibelsk visdomsord. Videre et Salmefragment, noen spørsmål til ettertanke, og en bønn til slutt. Idag leste jeg Luthers forklaring til den 4.bønn i Fadervår.

På sin frodige måte, og i tråd med Jesu ord om at han vil gi oss liv og overflod,  forklarer Luther oss at daglig brød er ”alt vi trenger.., slikt som mat og drikke, klær og sko, hus og gård, marker og husdyr, penger og eiendom, en god ektefelle, gode barn og familiemedlemmer, gode lover, godt styre, godt vær, fred, helse, gode venner, trofaste naboer og mer slikt.”

Så fortsetter Luther med at denne bønn er rettet mot vår onde fiende, djevelen. Hans høyeste hensikt og ønske er å ta fra oss alt vi har fått fra Gud. ”Om det stod i hans makt, og vår bønn til Gud ikke hadde hindret ham i det, ville det ikke ha vokst et eneste strå på marken, vi ville ikke hatt en penny i huset, ja ikke så mye som en time igjen å leve, særlig dem av oss som har Guds ord og ønsker å være kristne.”

Jeg tror vi trenger på nytt å lære av Martin Luther en bevissthet om den fiendslige makten og hvordan den opererer. Den er ikke bare rundt oss, men også i oss. En fiende som vil bryte ned og ødelegge. Jesus er vår redningsmann, som vil frelse oss fra denne ondskap. Han er porten inn til liv og overflod.

Vi må bare øve oss, og skjerpe vår lyttesans. At vi kan skjelne Jesu stemme fra andre røster. Gjen-kjennelsen av Jesu stemme vil skape glede hos oss, slik som da jeg hørte og gjenkjente min far, enda før jeg så ham.  Det var nok at han hosta i sykehusets korridor.

Hvordan få visshet i hva som er Jesu stemme, om hvor Gud vil lede oss? På hvilken måte vil Gud frelse oss fra det onde, som vi ber om i Fadervår?

Det handler dypest sett om samvær, tror jeg. At vi er sammen med Jesus, holder oss nær ham, slik at vi gjenkjenner hans stemme. Konkret handler det om delta i det kristne fellesskap, å lytte til Bibelen og til det som Den hellige ånd sier oss, og så handle i samsvar med det. Der er alltid et samsvar mellom det skrevne Ord og det som Den hellige ånd lærer oss.

Det finnes så mange falske hyrder i verden, som vil ha folk til å tro at lykken er mye penger, materielle ting, berømmelse, suksess. Det er ikke sant. Gjennom de 10 bud har Gud lært oss hva det gode liv er. Når vi lever sant og rett sammen med Gud og hverandre, det er den dypeste lykke, det er å ha liv og overflod.

Når vi viser respekt for Guds hellige navn, for hviledagen, når vi hedrer vår far og vår mor, når vi viser respekt for livet, når vi holder ekteskapet hellig, skjelner mellom hva som er mitt og ditt, og ikke misunner andre i det som er deres. Gudsfrykt med nøysomhet, det er det gode liv.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. (Menigheten): Amen

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716