August 10, 2008
|
|
|
|
Mindekirken—The Norwegian Lutheran
Memorial Church Pastor Ole Amund Gillebo Matteus 14.22-33 Ingen er en øy for seg selv. Min norske Bibel har som overskrift “ Jesus går på vannet” eller “ Jesus stiller stormen.” “Å gå på vannet” er ofte et ordtak. Dersom en person viser ekstraordinære egensakper eller utfører uvanlige ting, kan vi si ” Hun eller han kan virkelig gå på vannet.” Eller det motsatte, dersom en person ikke får til å gjøre det som var forventet, kan vi si “ Den personen tror han kan gå på vannet.” Dette er en underfortelling men hovedfokus er Jesus, hans identitet og hans evner. Han ble født av jomfru Maria og samtidig er han Guds Sønn. Han er den som har fått all makt i himmel og på jord. Derfor helbreder han syke, metter hungrige, går på vannet og stiller stormen. Han gjør det som Gud gjorde i Israels historie. Han har makt over vannet. Sønnen gjør som sin Far. Han er den vi kan stole på, den vi kan tro på til alle tider og under alle forhold. Av og til tenker jeg på emigrant pioneerene og hva de gav seg ut på, det var vel som å gå på vannet. Selv om de i virkeligheten krysset Atlantern med båt, noen ganger med mye storm, viste de tro og håp utenom det vanlige. Fortellinger om norske utvandrere er gripende . Jeg antar at noen av dere har tenkt på hvorfor dere ikke er der, men her? Den måten Amerika ble en smeltedigel på av mange forskjellige etniske grupper , og hvordan dette spesielle landet har stillet det stromfulle hav av etnisk og multikulturelt liv, er bare forunderlig. Noen ganger opplever vi store problemer i det personlige livet. Livet er som et stormfullt hav. Det er en skremmende opplevelse når livets fundament vakler og vi føler at vi flyter som en kork på havet. Vi kan tenke på hvordan det er rundt omkring i verden. Og tenk på kirkens problemer her og der på kloden. “Ingen er en øy for seg selv” det er også et ordtak og det er overskriften på min preken i dag. Immigranthistorien viser tydelig at ingen er alene på denne planeten. Alle har en bakgrunn og en familiehistorie. Alle tilhører. Alle har slekt. Hver enkelt er en del av menneskeheten. Hver kristen tilhører Kristus. Vi har det samme mål. Ingen er en øy for seg selv, alene, hver enkelt er en del av et helt kontinent, en del av det store hele. Thomas Merton, som døde i 1968, var ateist, men han ble kristen, han valgte å bli Trappistmunk, forfatter og samfunnskritiker, og en av hans berømte bøker heter “No Man is an Island.” Han sier:” Uavhenig av hvor truet et menneskes liv og et menneskes verden synes å være, og samme hvor desperat situasjonen er, så lenge dette menneske er et menneske, vil det menneskelige fortsette å fortelle at livet har en mening og et mål”. Evangeliet til oss i dag proklamerer at Gud er tilstede i denne verden. Han har makt til forsørge og ta vare på. Jesus Kristus er trofast mot mennesker i nød. Ropet til vår Herre om hjelp går foran alt. Jesus kom til sine venner midt i stormen. Med ham ved sin side, betyr ikke det andre noen ting. Kirkefader Agustin sier om dette: “Jesus kom og tråkket på bølgene: på same måte tråkker han på livets tumulter og bølger. Kristne, hvorfor er dere redde?” Det er et enkelt faktum, erfart av utallige tusen mennesker i hver generasjon; når Kristus er der, stiller han stormen, uro blir til fred, det som ikke kan skje, det skjer, mennesker bryter grenser uten å bryte sammen. Å vandre med Jesus er det same som vinne over livets stormfulle hav. Jesus sa til sine disipler:” La ikke hjertet bli grepet av angst, tro på Gud og tro på meg”. Joh.14.1 |
The Norwegian Lutheran Memorial Church · 924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 · (612)874-0716 |